Partienes svar på LO i Oslos spørsmål foran stortingsvalget 2021

1. Vil partiet forby bemanningsbransjen, i første omgang i Oslo-området?

Mange av bygningsarbeiderne i Oslo og omegn er innleid arbeidskraft, de aller fleste fra bemanningsforetak, og en stor del av denne innleien er ulovlig. Muligheten til å definere arbeid som midlertidig har skapt en uhåndterbar gråsone i dagens regelverk, som bemanningsbransjen utnytter fullt ut. Innleie må kun være tillatt i reelle vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i en landsdekkende fagforening.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. AP fremmet forbud for Osloregionen i Stortinget. Vi vil kun tillate innleie ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. Og ikke bare i Oslo-området! I SVs program står det: Avvikle bemanningsbransjen. Sørge for at spesielt utsatte bransjer skjermes totalt inntil dette er gjennomført, og at bruk av slik innleie for øvrig begrenses til reelle vikariater.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Vi ønsker ikke et totalt forbud, men ønsker ny lovgivning som gjør at bemanningsbransjen ikke erstatter faste ansettelser.

Senterpartiet:

Fremmet lovforslag i Stortinget om å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd for å hindre at arbeid av fast karakter utføres av bemanningsbyråene.

Kristelig Folkeparti:

Nei. Vi tror ikke forbud er det rette virkemiddel.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei. Bemanningsbransjen i Norge er godt regulert og er et viktig supplement for arbeidsinkludering sammen med offentlige virkemidler som for eksempel markedsavdelingene i NAV. Bemanning og inngang til arbeid gjennom vikariater gir tilgang på lønnet arbeid og gjør at arbeidsledige får anledning til å vise seg frem hos arbeidsgivere. Slik at de opparbeider seg erfaring, inntekt og kan stå sterkere i rekruttering til faste stillinger.

2. Vil partiet legge Oslomodellen til grunn for nasjonale innkjøpsregler for offentlig sektor?

Et av de viktigste verktøyene mot kriminalitet og sosial dumping i arbeidslivet har vært aktiv bruk av offentlige innkjøpsregler. Ordninger som Oslomodellen og Telemarksmodellen, med strengere krav enn de nasjonalt pålagte, er innført i en rekke kommuner. For å sikre anstendige forhold i bygg- og anleggsbransjen, trenger vi et nasjonalt regelverk som er like sterkt som Oslomodellen. Ved innføring av nasjonale innkjøpsregler skal bedrifter med tariffavtale prioriteres. Et seriøst arbeidsliv må prioriteres framfor avtaleverket i EØS-avtalen.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. I SVs partiprogram står det: Forsterke nasjonale krav for å hindre sosial dumping ved offentlige innkjøp, etter inspirasjon av Telemarksmodellen og Oslo-modellen. Det bør stilles krav om tariffavtale i offentlig anbud der dette er mulig.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja. Det må stilles seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen i alle offentlige anskaffelser.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Ikke omtalt i programmet.

Venstre:

Nei. Bør være opp til kommunene.

3. Vil partiet innføre et høyere skattenivå for å sikre velferdsstaten, samt sørge for omfordeling og mindre økonomiske forskjeller?

Et forholdsvis høyt skatte- og avgiftsnivå er en forutsetning for å finansiere velferdsordninger, veier, jernbane, sykehus, politi og forsvar. Samtidig er høyere prosentvis skattlegging av dem med mest inntekt og formue den viktigste måten å bekjempe de voksende økonomiske skillene mellom folk. Siden 2013 har høyresiden og Solbergregjeringene kuttet titalls milliarder i formueskatt, eiendomsskatt, arveavgift, selskapsskatt og lavere skatt på millionlønninger. Gjeninnføring av høyere skatter for dem som kan betale mest, er både sosialt rettferdig og viktig for å ha råd til velferdsordningene våre.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. Samlet nivå vil øke noe. Inntekter under 750.000 vil få noe mindre skatt, de over noe mer, formuesskatten økes. Ingen avgifter opp uten andre går tilsvarende ned.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. SV vil øke skatten på formue, arv, utbytte og eiendom. Inntektsskatten må gjøres mer progressiv med høyere skatt på høye inntekter, og lavere skatt på lave inntekter. Folk flest skal komme ut i pluss.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja / nei. Med Senterpartiet sitt opplegg vil de som tjener over 600 000 betale mer i skatt, mens alle andre vil betale mindre i skatt. Skattesystemet må bli mer progressivt. De flate avgiftene skal ned.

Kristelig Folkeparti:

Nei og ja. Vi ønsker et skattenivå på om lag dagens nivå, men vi ønsker en større grad av omfordeling.

Høyre:

Spørsmålsstillingen oppstiller en falsk dikotomi. Det er ikke nødvendig å innføre et høyere skattenivå for å sikre velferdsstaten, finansieringen av velferdsstaten kan sikres f.eks. gjennom å øke sysselsettingsgraden blant de i yrkesaktiv alder. Det viktigste virkemiddelet for å redusere økonomiske forskjeller er å sørge for at folk har en jobb, og vi vil arbeide for at flere kommer i jobb.

Venstre:

Nei. Vi vil ikke øke det samlede skattetrykket, men gjøre skatte- og avgiftssystemet mer rettferdig og grønt. Vi vil øke CO2-avgiften, men gi arbeidstakere et kompenserende klimaskattefradrag på inntekt, der de med lavest inntekt får størst fradrag. Vi vil beholde formuesskatten og innføre et ekstra trinn på trinnskatten for de med høyest inntekt.

4. Vil partiet avvikle ABE-reformen og legge til rette for faglighet, samarbeid og tillitsbaserte ledelsesformer?

Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som ble innført i 2015 og fortsatt hvert år, innebærer årlige flate kutt i budsjettene til statlige virksomheter uten politiske prioriteringer eller mål utover at finansieringen av offentlig sektor svekkes. Mål- og resultatstyring og andre markedsstyringsprinsipper har erstattet demokratisk styring og kontroll i offentlig sektor. Folkestyrte forvaltningsoppgaver svekkes, det samme gjør de ansattes medbestemmelse og innbyggernes mulighet til å fremme krav overfor forvaltningen. Omfattende rapporteringskrav flytter fokus bort fra kvalitet og samfunnsoppdrag, til kvantitet og produksjonsmål. Tillitsvalgte vil bidra til å utvikle en tillitsreform i statlig sektor, som vektlegger faglighet, medbestemmelse, tillit og kvalitet i arbeidet.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja. Vi mener det fortsatt er fornuftig med krav til effektivisering i det offentlige, men vi ønsker å drive en mer aktiv og målrettet styring enn i dag.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Vi vil ikke avvikle ABE-reformen som fører til økt effektivisering og bedre utnyttelse av skattepengene, men vi vil legge til rette for faglighet, samarbeid og tillitsbaserte ledelsesformer.

Venstre:

Nei. Venstre mener effektivisering og avbyråkratisering er viktig for innovasjon i offentlig sektor. ABE reformen er et av flere verktøy for å stimulere til mest mulig effektiv drift. Slik at mest mulig ressurser kan brukes til tjenesteleveranser til innbyggerne våre.

5. Vil partiet endre pensjonssystemet for å hindre større økonomisk ulikhet blant pensjonistene?

De med lavest lønn har ofte mindre innflytelse på egen arbeidshverdag og generelt mer belastende arbeidsoppgaver. Dette bidrar til at mange lavlønte har kortere levealder enn høytlønte. Derfor er det ekstra urettferdig at pensjonssystemet etter pensjonsreformen forsterker ulikheter mellom yrkesgrupper inn i pensjonisttilværelsen. Dette kommer av blant annet levealdersjustering, som innebærer at mange av dem som må gå av tidlig med pensjon, får mindre utbetalt per år og lever kortere liv.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. Vi vil gjøre pensjonssystemet enda mer rettferdig i tråd med prinsippene fra pensjonsreformen.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja, og det var også bakgrunnen for SVs initiativ til et nytt pensjonsforlik på Stortinget i 2020 for å øke pensjonene. Som følge av det har det blitt mer penger til minstepensjonistene og Stortinget har vedtatt et nytt system der pensjonene skal reguleres som et snitt av pris- og lønnsvekst.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja. Vi ønsker å vurdere endringer som kan sikre mer rettferdig fordeling.

Høyre:

Vi vil videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid. Vi vil også innføre pensjonsopptjening fra første krone. Vi vil også gi alle som ikke jobber i offentlig sektor mulighet for pensjonssparing før skatt på samme nivå som tjenestepensjon for offentlig ansatte gir. De offentlige ansatte har en tjenestepensjon som gir langt høyere pensjonsutbetalinger enn ansatte i privat sektor.

Venstre:

Ja. Andelen eldre av de som har lavest inntekt, minker stadig. Noen eldre har likevel blitt hengende etter økonomisk. Det gjelder spesielt aleneboende minstepensjonister. Vi vil derfor prioritere å øke deres pensjonsnivå.

6. Støtter partiet utredning av et handelsavtalealternativ til EØS i kommende stortingsperiode?

EU har mer makt over europeisk arbeidsliv enn noen gang tidligere, i form av stadig tettere lovgivning og økonomisk styring over medlemsstatene. Også i Norge er viktige deler av arbeidslivet kommet under press, ved at EØS-lovgivningen gis forrang foran lovgivning og tariffavtaler. Dette bidrar til å svekke faglige og sosiale rettigheter for arbeidstakere, ofte med sosial dumping og arbeids- og skattekriminalitet som resultat. Stortingsflertallet må stille seg bak Fellesforbundets krav om utredning av en handelsavtale som alternativ til EØS-avtalen i kommende stortingsperiode.

Klikk her for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Nei. Meningsløse konsulentutredninger er sløsing med fellesskapets penger. Hvordan en alternativ handelsavtale kan se ut, får man først vite etter EØS-oppsigelse og årelange forhandlinger. Og en sterkere posisjon overfor EU enn under EØS-forhandlingene i sin tid, vil Norge aldri få.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Nei.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Nei. EØS-avtalen er særdeles viktig for Norge og norsk næringsliv. Vi mener det er urealistisk å tro at det er mulig å få til en like god handelsavtale.

Høyre:

Nei, EØS sikrer tusenvis av norske eksportarbeidsplasser.

Venstre:

Nai. EØS er livsviktig for norske arbeidsplasser, og en utredning om alternativer fører til usikkerhet for disse arbeidsplassene. Ingenting tyder på at vi kan framforhandle en bedre avtale enn EØS for norske arbeidstakere.

7. Vil partiet legge ned veto mot EØS-direktiver som har store konsekvenser for det norske samfunnet, som EUs jernbanepakke og EUs energimarkedspakke?

I den norske befolkningen er det motstand mot regler og direktiver fra EU som truer faglige rettigheter, fagbevegelsens styrke i arbeidslivet og norsk politisk suverenitet over viktige samfunnsområder. Det er riktig å si nei til EØS-direktiver når viktige fortrinn ved den norske samfunnsmodellen blir utfordret, som når EUs energimarkedspakke gir mer makt til energibyrået Acer.

Klikk her for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Spørsmålsstillingen avvises. Flere spørsmål i ett. Jernbanepakken stemte AP imot, altså for bruk av reservasjonsretten. EUs fjerde energimarkedspakke har ikke kommet til Stortinget ennå. Skulle den frata Norge nasjonal råderett over energipolitikken, som vi har fullt ut i dag, gjør vi det samme her. Så langt tyder ingenting på at så er tilfelle.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

MDG holder døren åpen for å ta i bruk reservasjonsretten i viktige saker hvor f.eks. arbeiderrettigheter, klima- og miljøhensyn eller matsikkerhet er truet. Vi støtter EUs Ren Energi pakke.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Nei. Vi ønsker ikke generelt å legge ned veto mot EØS-direktiver med store konsekvenser for det norske samfunn. Vetomuligheten må brukes bare når det er helt nødvendig.

Høyre:

Det vil bli vurdert fra sak til sak.

Venstre:

Nei og Ja. Ikke mulig å svare Nei eller Ja til noe som dukker opp i fremtiden som vi i dag ikke kjenner. Vetoretten eksisterer og det er umulig å utelukke at den vil bli brukt i framtiden. Det er imidlertid mange EØS-direktiver som er bra for Norge. Disse vil vi ta inn i norsk lovgiving så fort som mulig. Det gjelder bla. EUs jernbanepakke og energimarkedspakke.

8. Vil partiet bevare ordningen med særaldersgrenser?

Særaldersgrensene omfatter nesten 200 000 arbeidstakere i offentlig sektor. Solberg-regjeringen vil svekke pensjonsopptjening for ansatte i yrker med særaldersgrense, og ønsker dessuten å fjerne plikten til å fratre på særaldersgrena. LO i Oslo krever tvert imot at ordningen med særaldersgrenser beholdes, for å sikre en anstendig pensjon til arbeidstakere i yrker med særlige fysiske eller psykiske krav. Arbeidstakere som går av med særaldersgrense skal sikres full opptjening.

Klikk her for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Spørsmålsstillingen avvises. En Ap-ledet regjering vil invitere partene til forhandlingsbordet om framtidas ordninger, slik partene ønsker.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja. Vi har ingen politikk på å gå bort fra særaldersgrensene. Vi åpner for økt fleksibilitet i pensjonsalder hvis det skjer i dialog med partene i arbeidslivet.

Senterpartiet:

Ja. På sikt må man se på særaldersgrensene og justere ordningen slik at det bedre speiler dagens arbeidssituasjon og folks generelle helse. Forhandlingene mellom arbeidslivet og staten må gjenopptas.

Kristelig Folkeparti:

Ja. Vi er imidlertid åpne for å se på noen av dem, i lys av endret arbeidsliv og endrede oppgavemuligheter i stillingene.

Høyre:

Vi mener alle særaldersgrenser gjennomgås i samarbeid med partene for å stimulere til fortsatt arbeid.

Venstre:

Nei. Stadig flere ønsker å jobbe etter at de når pensjonsalderen. Særaldersgrenser ønsker vi å erstatte med en ordning der det er bestemte oppgaver som har aldersbegrensning, og ikke hele sektorer eller yrkesgrupper.

9. Vil partiet stanse videre anbudsutsetting av jernbanen og reversere jernbanereformen?

Jernbanereformen er en storstilt privatisering av jernbanevirksomheten i Norge. Ved å splitte opp jernbanen, forringes statens demokratiske kontroll og det blir lagt til rette for fagforeningsknusing. Det blir også vanskeligere å lage ett godt, samla jernbanetilbud til de reisende.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. Vi vil stanse konkurranseutsettingen og gjennomgå selskapsstrukturen for å få en mer helhetlig jernbaneorganisering. Hvis spørsmålet innebærer oppsigelse av EØS-avtalen, er svaret nei. Vi er arbeidsfolks parti, og gambler ikke med folks arbeidsplasser i industri og andre eksportnæringer.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Nei.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei. Kontraktene gir bedre tilbud til passasjerene og ryddig oversikt over investeringsbehovene.

10. Vil partiet stramme inn adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven?

Arbeidsmiljølovens § 14-9, andre ledd, bokstav f gir mulighet for arbeidsgiver til å ansette inntil 15 % av arbeidstakerne midlertidig i 12 måneder uten en nærmere begrunnelse. Bestemmelsen svekker hovedregelen om fast ansettelse, og innebar dermed en vesentlig svekkelse av arbeidsmiljøloven da bestemmelsen ble vedtatt i 2015. Det er viktig å gjenreise arbeidstakernes vern og trygghet i arbeidslivet fullt ut.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja. Senterpartiet vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

Kristelig Folkeparti:

Nei. Vi mener at midlertidige ansettelser fortrinnsvis skal benyttes når arbeidets art er midlertidig.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei. Vi vil stramme inn på hvor lenge det er mulig å være midlertidig ansatt i staten. Staten er mer stabil enn privat sektor, men det er en utfordring at altfor mange går ufrivillig og lenge i midlertidige stillinger.

11. Vil partiet styrke deltidsansattes fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens § 14-3, slik at arbeidsgiver ikke kan organisere virksomheten med mange deltidsstillinger?

Mange virksomheter organiserer virksomhetene sine med mange deltidsstillinger, fordi det er økonomisk lønnsomt å ha en arbeidskraftreserve tilgjengelig når behovene melder seg. Flere steder ser man derfor at det ikke er mulig å oppnå mer enn 75 % ansettelse. Loven styrket ansattes rett til å kreve fulltidsstillinger i 2019, men arbeidsgiver har fremdeles mulighet til å fravike dette om det foreligger såkalte «vesentlige ulemper». Det betyr i praksis at muligheten til å jobbe heltid er begrenset for mange arbeidstakere, og særlig for kvinner.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja. Omfanget av små deltidsstillinger må reduseres kraftig.

Kristelig Folkeparti:

Ja. Men det må være åpent for frivillig deltid.

Høyre:

Vet ikke, det er ikke omtalt i programmet.

Venstre:

Nei. Vi vil jobbe for å redusere ufrivillig deltidsarbeid, og at de som ønsker hele stillinger skal få det. Vi vil vurdere en oppmykning av reglene i arbeidsmiljøloven som gir rom for fleksibilitet, men sikre og forsterke arbeidstidsbestemmelser som støtter opp om hele faste stillinger.

12. Vil partiet intensivere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet med å styrke a-krimsentrene og Fair Play Bygg?

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er en stor trussel mot et anstendig arbeidsliv og velferdsstaten. Bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlinger i legal virksomhet. Grov utnytting av arbeidstakere rammer det seriøse arbeidslivet, som utkonkurreres av kriminelle. Vi trenger flere, bedre og mer koordinerte tilsyn og kontroller. A-krimsentrene må styrkes og topartssamarbeidet Fair Play Bygg må få mer støtte via statsbudsjettet.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. SV har også foreslått i flere år å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja. MDG ønsker å Øke innsatsen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet ved å tilføre Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten økte ressurser slik at de i større grad kan håndheve arbeidsmiljøloven.

Senterpartiet:

Ja. Senterpartiet vil styrke myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet i samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Kristelig Folkeparti:

Ja. A-krimsentrene er et KrF-gjennomslag i regjering.

Høyre:

Ja.

Venstre:

Ja. Arbeidslivskriminalitet stjeler fra fellesskapet og skaper mer utrygghet for vanlige arbeidstakere. Vi vil at alt arbeid skal skje innenfor klart definerte lovlige rammer. Vi har etablert nye sentre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Vi vil styrke dem slik at misbruk og kriminelle handlinger blir avdekket tidligere. Mangel på informasjon er fortsatt en stor utfordring i møte med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Forbrukerne må få mer informasjon slik at de kan unngå å engasjere useriøse aktører som bryter norske arbeidsvilkår. For at et seriøst arbeidsliv skal fungere, trenger vi varslere. Vi vil gjøre det så enkelt og sikkert som mulig for varslere å stå fram om lovstridige eller uetiske forhold i arbeidslivet. Vi vil endre arbeidsmiljøloven for å styrke varslerens stilling.

13. Vil partiet redusere rentefradraget på sekundærboliger?

Folk med lave og vanlige lønninger har ikke råd til hverken å kjøpe eller leie, og presses ut av storbyene. Sekundærboliger som investeringsobjekter øker. Rentefradrag på boligkjøp utover primærbolig må reduseres, og det staten tjener på dette overføres til Husbanken, som blant annet kan støtte opp om boligbygging av gode og rimelige leieboliger i pressområder. En aktiv boligpolitikk må motvirke spekulasjon i bolignød og ivareta de mange som trenger et trygt sted å bo og som ikke vil eller kan kjøpe. Det må være trygt og rimelig å leie bolig.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Nei. AP ønsker ikke økt skatt for vanlige folk, heller ikke for ukependlere med to boliger.

Sosialistisk Venstreparti:

Nei, skatt i stedet. SV har en annen modell for gjøre boligmarkedet mer rettferdig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i. Derfor vil SV blant annet gjeninnføre fordelsbeskatning på bolig. Det treffer mer sosialt og rettferdig enn å fjerne rentefradraget.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Nei. Vi vil utrede de grepene som er gjort på skatt på sekundærbolig de siste årene og se de i sammenheng med andre tiltak for en mer rettferdig boligpolitikk i hele landet.

Kristelig Folkeparti:

Kanskje. Dette har vi foreløpig ikke programfestet, men er åpne for å drøfte det.

Høyre:

Dette blir vurdert årlig ved statsbudsjettene.

Venstre:

Ja. Vi vil fjerne rentefradraget for bolig og kompensere reduksjonen med en tilsvarende reduksjon i inntektsskatten. Dette vil bidra til å bremse prisveksten i boligmarkedet.

14. Vil partiet lovregulere for en ikke-kommersiell boligsektor?

Fra 2003 til 2019 steg prisene på bolig mer enn dobbelt så mye som lønningene i samme periode, aller verst i Oslo. I Danmark og flere andre land er det vanlig med et ikke-kommersielt leiemarked, som del av en tredje boligsektor. Flere norske kommuner prøver nå ut dette. For å lette arbeidet for kommuner som vil legge til rette for rimeligere leieboliger, trengs blant annet endringer i Plan- og bygningsloven som gjør det mulig å sikre en andel leieboliger i større regulerings- og byggesaker. Det trengs også endringer i husleieloven som sikrer leietakernes rettigheter, ikke huseiernes.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Nei. AP ønsker ikke en permanent todeling av boligmarkedet, men heller leie-til-eie-ordninger, utvidet Husbanken-mandat til også å gjelde unge uten egenkapital, og kommunal rett til å kreve en andel rimelige og sosiale boliger der det bygges nytt.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Nei.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei.

15. Vil partiet jobbe for at hverdagen for førsteklassinger skal inneholde mer lek og fysisk aktivitet?

Da skolestart for 6-åringer ble innført i 1997, het det at det første skoleåret skulle inneholde mye lek, men førsteklasse har i stedet blitt en arena for stillesitting og frustrasjon for mange barn. Blir man skolelei allerede som 6-åring, kan det virke inn på hele skoleløpet, og det er heller ingenting som tyder på at et ekstra års skolegang har gjort noe for hvor mye barna lærer i løpet av grunnskolen. Barn lærer gjennom lek – lekende aktiviteter må sidestilles med norsk og matematikk i første klasse.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. Og for andre skolebarn også.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja. I tillegg må hele seksårs-reformen evalueres for å få vurdert hvilke effekter den har hatt.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Vi mener det i dag er en god balanse mellom lek og læring.

Venstre:

Ja.

16. Vil partiet gå inn for at fylkeskommunene selv kan velge inntaksmodell for videregående skole?

Ordninger med «fritt» skolevalg er et rent konkurranseinntak for elever til de videregående skolene, hvor bare de med de beste karakterene kan velge fritt. Et rendyrket karakterbasert inntak bidrar til segregering og fører også til at skolene må bruke ressurser på å markedsføre seg selv. Regjeringa bør ikke overstyre fylkeskommunene i spørsmålet om hvilken inntaksmodell som velges.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. Programmet til SV sier: Sikre fylkeskommunens rett til å vedta egne opptakssystemer for videregående opplæring, det skal ikke tvinges gjennom utelukkende karakterbaserte opptak. SV ønsker ikke å ha opptakssystemer som kun er basert på karakterer.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei. Vi vil ha fritt skolevalg for elever over hele landet.

17. Vil partiet styrke studiefinansieringen ved å knytte den til grunnbeløpet i Folketrygden og øke den til to ganger grunnbeløpet i året som tilsvarer 202 702 kroner i 202-21?

Studentene ved universiteter og høyskoler er blant dem som har vært hardest rammet av koronapandemien. I denne situasjonen er det viktig å skape økonomisk trygghet og forutsigbarhet om studiesituasjonen for flere hundre tusen studenter i Norge. Et økonomisk løft som bidrar til gjenreisning av heltidsstudenten vil være et stort skritt i riktig retning. Studiefinansieringen vil automatisk reguleres i takt med endringer av grunnbeløpet.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Nei. AP vil øke studiestøtten og legge frem en ny modell for studiefinansiering som bedre legger til rette for heltidsstudenter og gir mulighet for differensiert finansiering for utdanning på deltid.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. SV vil innføre tolv måneders studiefinansiering og øke den til 2G og holde stipendandelen på samme nivå.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Delvis ja. MDG ønsker å heve studiestøtten til 1,5 G i året og fordele den over 12 måneder.

Senterpartiet:

Ja / nei. Vi vil sikre en god offentlig studiefinansiering og styrke studentenes kjøpekraft.

Kristelig Folkeparti:

Nei. Vi ønsker å øke til 1,5 G.

Høyre:

Vi vil fortsette å styrke studiefinansieringen slik vi har gjort i 8 år i regjeringen, men ikke gjennom å knytte den til grunnbeløpet i folketrygden.

Venstre:

Ja knytte det opp imot grunnbeløpet. Nei, ikke 2G men 1,5 G. Vi vil øke de til 1,5g som tilsvarer 150 000,- slik studentene selv ba om for 2022

18. Vil partiet gå inn for at tannhelsetjenester skal finansieres og drives av det offentlige, på samme måte som andre helsetjenester?

Tannhelse må likestilles med andre helsetjenester. Vi vet at mange ikke kan prioritere tannhelse på grunn av egen økonomi, noe som fører til større og dyrere tannhelseproblemer på sikt. Det gir en tilleggsbyrde, økte helseutfordringer og større forskjeller – forskjells-Norge vises på smilet. Tennene er også en del av kroppen, og bør inn under det offentlige helsetilbudet.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. Vi har programfestet dette som mål, og at opptrappingen må skje gradvis.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. En tannhelsereform er en av SVs viktigste saker dette valget.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja. Vi ønsker at tannhelse være gratis og at det skal inkluderes som en del av det offentlige helsetilbudet på sikt.

Senterpartiet:

Ja. Senterpartiet vil ha tannhelsetjenester inn i egenandelsordningen.

Kristelig Folkeparti:

Nei.

Høyre:

Vi ønsker å opprettholde offentlig finansiering på tilsvarende nivå som i dag.

Venstre:

Ja. Vi vil utvide støtten til nødvendig tannbehandling og forebygge dårlig tannhelse.

19. Vil partiet gå inn for at briller og andre nødvendige synskorrigerende hjelpemidler skal finansieres av det offentlige?

Det er svært begrenset hvem som kan få støtte fra det offentlige til briller eller kontaktlinser. Det er noen få øyetilstander eller alvorlig sykdommer som gir rett til støtte, og den støtten er også meget begrenset. Særlig ille var innskrenkningene i støtten til barnebriller som regjeringen innførte i 2020. Er man bare nærsynt eller langsynt, eller har skeive hornhinner, må man betale selv. Mange har ikke råd til å prioritere synsundersøkelser, og kan derfor ha problemer med å fungere i jobb, studier eller i hverdagen. Øynene er del av kroppen, og bør derfor inn under det offentlige tilbudet.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja. Og vi skal også reversere de øvrige usosiale kuttene til høyreregjeringa.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Nei. Vi går ikke inn for at briller og linser generelt skal finansieres av det offentlige, men vi ønsker bedre offentlige støtteordninger for en del grupper, spesielt barn og unge.

Senterpartiet:

Ja. Brillestøtten for barn må gjeninnføres.

Kristelig Folkeparti:

Nei.

Høyre:

Vi vil bevare de ordningene vi har i dag.

Venstre:

Ja. Alle som har behov for briller til forebygging/behandling av skjeling og alle med alvorlige synsfeil skal få dekket utgifter til briller.

20. Vil partiet erstatte foretaksmodellen for sykehusene med en modell som sikrer folkevalgt kontroll og forvaltning?

I Oslo og mange andre steder er det strid om sykehusutbygging og lokalisering. Ullevåltomta er planlagt solgt for å bygge nytt på Rikshospitalet og Gaustad, til tross for at Ullevåltomta er større og bedre. Dette har skapt stor folkelig motstand. Innføringen av foretaksmodellen i helsesektoren fjerner folkevalgtes innflytelse og nærheten til oppgavene som skal løses. I denne modellen, basert på bedriftsøkonomiske prinsipper, splittes viktige velferdstjenester opp og settes bort til velferdsprofitører og andre. Sykehusene må tilbake til folkevalgt forvaltningsstyring og Oslo må sikres nok sykehuskapasitet for befolkningen framover.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Nei. Vi holder fast på det statlige eierskapet, men vil ha mer demokratisk forankring i helseforetakenes opptaksområde. En ny, omfattende reform er ikke det de ansatte i Sykehus-Norge roper etter, men styrket sykehusøkonomi og mer tillit. Det får de med AP.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Nei. KrF vil videreføre dagens styringsmodell for sykehussektoren, men styrke den demokratiske styringen gjennom å inkludere en helhetlig beskrivelse av investeringsplanene for sykehusene (herunder en gjennomgang av akuttberedskap og fødetilbud) i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Ja. Ja, vi vil ha en modell som gir bedre styring og kontroll, og vil eksempelvis ha bedre politisk kontroll og stille krav om en ny utredning av bevaring og utbygging av Ullevål sykehus, før en eventuell utvidelse på Gaustad. Venstre aksepterer at ekspertutvalget om sykehusstruktur (Kvinnslandsutvalget) ikke kom frem med noen bedre styringsmodell for våre sykehus enn foretaksmodellen.

21. Vil partiet stemme nei til forslaget til «Lov om valgfrihet»?

Et lovforslag om en frivillig godkjenningsmodell for såkalt fritt brukervalg er ute på høring. Lovforslaget er i media omtalt som «fasttrack til privatisering i eldreomsorgen». Regjeringen hevder at eldre vil få større valgfrihet til å bestemme innholdet i hjemmetjenesten, men lovforslaget går kun på valg av leverandør. Lovforslagets forbilde er Sveriges «Lag om valfrihet». I Sverige er eldreomsorgen langt mer privatisert enn i Norge. I 2016 ble 62,3 % av alle hjemmetjenestetimer i Stockholm utført av private, og 50,7 % av sykehjemmene var drevet av private. Kommersielle drivere har hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning. Over tid viser det seg at konkurransesystemet blir et kappløp mot bunnen.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. Høyreregjeringens privatiseringsreform «Fritt behandlingsvalg» skal avvikles.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Nei.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei. Venstre ønsker å innføre grunnleggende prinsipper for anvendelsen av en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i kommunale helse- og omsorgstjenester.

22. Vil partiet jobbe for at staten investerer i omstilling, nye næringer og industri som kan bidra til et grønt skifte?

Staten må ta større ansvar for industri- og næringsutvikling i årene framover, også for omstilling av oljenæringa til å utvikle teknologi og produsere produkter som er miljø- og klimavennlige og kan bidra til det grønne skiftet. Naturressursene er Norges store industrielle fortrinn, og staten bør ikke bare investere selv, men også legge til rette for private investeringer og nye næringer som kan bidra til en bærekraftig klimapolitikk. Kraftfull satsing på utbygging av havvind på norsk sokkel er et eksempel på dette. Vi ønsker karbonfangst og -lagring på Klemetsrud.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja, og vi har lagt fram en plan for rettferdig grønt skifte som viser hvordan vi skal kutte utslipp, omstille Norge og sikre små forskjeller.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Ja.

Venstre:

Ja. Ikke subsidier, men hjelpe fram bedrifter som er bærekraftige både i markedet og for klimaet.

23. Vil partiet jobbe for utbygging av InterCity og hurtiggående tog mellom storbyene?

Flytrafikken mellom de større byene i Norge må ned, om vi skal nå klimamålene våre. Hurtiggående tog mellom storbyene vil være et miljøvennlig og effektivt alternativ som vil gjøre at flere velger tog i stedet for fly, og for at mer gods kan gå over på bane. Det vil også være viktig for å få redusert kabotasjekjøring på vei. I Oslo-regionen vil utbygging av InterCity gjøre det mulig for flere å reise med jernbane i stedet for å kjøre bil. Det er da ikke nødvendig å bygge en tredje rullebane på Gardermoen.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Ja.

Venstre:

Ja. Kortere reisetid og flere avganger.

24. Vil partiet gjøre reparasjoner og brukthandel momsfritt?

Norge bør være et foregangsland i utvikling av en grønn, sirkulær økonomi. For å oppnå dette må vi forbruke mindre, forlenge levetida til produkter og holde knappe råvareressurser lenger i omløp. Men i dag velger de fleste å kjøpe nytt, det er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller gjenbruke. Fritak for merverdiavgift på reparasjoner og brukthandel vil gjøre det enklere og mer lønnsomt for både forbrukere og selskaper å reparere, gjenbruke og leie. Dette vil også skape grønne arbeidsplasser.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Nei. Vi vil stille krav om at produkter designes for å vare lenger, gjenbrukes, repareres og resirkuleres, uten å uthule momssystemet. Det er fundamentalt for velferdsstaten.

Sosialistisk Venstreparti:

Nei. Dette har vært prøvd i Sverige og ikke med så god effekt. SVs program slår fast at vi vil gjennomgå momsregelverket for å kutte moms på blant annet reparasjoner, reservedeler og utleie av utstyr. I tillegg foreslår SV flere andre grep for å øke gjenbruken.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja / nei. Vi vil utrede nye insentivordninger for reparasjon, gjenbruk og gjenvinning, herunder redusert mva-sats og etablerertilskudd.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Nei.

25. Vil partiet stanse støtten til Human Rights Service og øke støtten til organisasjoner som jobber mot rasisme?

Flere enn før er positive til innvandrere, men samtidig er det blitt mer stuerent å spre rasistiske, nazistiske og hatefulle meninger. Velferdskutt, større forskjeller og økt usikkerhet bidrar til fremmedfrykt og rasisme. Mange arbeidstakere rammes av rasisme, også på arbeidsplassen. Offentlig støtte må gå til organisasjoner som jobber mot rasisme, ikke til organisasjoner som aktivt motarbeider integrering og fellesskap.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Ja til spørsmålet om HRS, støtte til øvrige organisasjoner vurderes årlig i budsjettbehandlingen.

Venstre:

Ja.

26. Vil partiet gå inn for at Norge signerer FN-avtalen om å forby atomvåpen internasjonalt?

I år utløper den siste atomvåpenavtalen mellom Russland og USA. Da står vi igjen med ikkesprednings-avtalen og ICAN-kampanjen for et forbud mot atomvåpen. Atomvåpentrusselen er større i dag enn under den kalde krigen, og det er mulig med en krig mellom stormaktene selv om det har vært fred i 75 år. En ny kapprustning er i gang. Se til Oslo, Norge må signere FNs atomvåpenforbud.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja, på sikt. AP forsvarer Norges NATO-medlemskap. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan ikke Norge som NATO-land signere uten å redusere vår innflytelse og beskyttelse. Selv ikke Sverige, et ikke-NATO-medlem, har signert. Men Norge bør invitere likesinnede land i og utenfor NATO til å samarbeide om atomnedrusting. Målet må være en verden uten atomvåpen.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Ja.

27. Vil ditt parti jobbe for at den norske stat ikke anskaffer varer og tjenester som er produsert på okkuperte områder i strid med folkeretten?

Det er brudd på folkeretten å handle med varer og tjenester som produseres på okkuperte områder, og selskaper og virksomheter som profitterer på dette bør boikottes. Norge må støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter i okkuperte områder, som i Palestina og Vest-Sahara.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja. AP vil ha offisiell fraråding til norsk næringsliv for okkuperte palestinske områder, slik vår regjering gjorde for Vest-Sahara i 2007. Frarådingen må selvsagt gjelde staten selv. Vi vil også innføre merkeordning for varer fra okkupert palestinsk land.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja.

Miljøpartiet De Grønne:

Ja.

Senterpartiet:

Ja. Norge burde innføre tydelig merking av produkter fra israelske bosettinger og fraråde norske bedrifter å importere varer fra de ulovlige bosettingene.

Kristelig Folkeparti:

Handelssanksjoner må vurderes i det enkelte tilfelle.

Høyre:

Nei.

Venstre:

Ja. Offentlige anskaffelser skal ikke bryte folkeretten.

28. Vil partiet jobbe for å beholde eksisterende arbeidsplasser i Oslo?

Flere bysentre i Norge tappes for arbeidsplasser i både statlig og privat sektor, noe som fører til at en del trygge og solide arbeidsplasser og lærlingplasser forsvinner. Utflytting av industriarbeidsplasser gjennom flere tiår, har ført til et mindre allsidig arbeidsliv i Oslo. Varehandelen i bysentre møter sterk konkurranse fra kjøpesentre i byenes randsone og utenfor, og stadig økende handel via internett gjør at mange butikker må stenge. Bysentre blir dermed i stor grad stående tomme på kveldstid og i helger. Vi ønsker et levende sentrum med handel, boliger, kulturtilbud og andre arbeidsplasser. Helt nye statlige virksomheter kan gjerne etableres utenfor byene, men utflytting av statlige arbeidsplasser vil ofte bryte opp gode fagmiljøer og dermed svekke virksomhetens tjenestetilbud.

Klikk for å se hva partiene svarer:

Arbeiderpartiet:

Ja.

Sosialistisk Venstreparti:

Ja.

Rødt:

Ja. Rødt har jobbet konkret for å beholde arbeidsplasser i Oslo, bla i industri og næring, i den grad vi ønsker en desentralisering av statlige institusjoner er det i hovedsak i form av nye arbeidsplasser og i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner og uten å bryte opp kompetansemiljøer.

Miljøpartiet De Grønne:

Vi vil ta stilling til evt. flytting av arbeidsplasser fra sak til sak.

Senterpartiet:

Ja.

Kristelig Folkeparti:

Ja.

Høyre:

Vi vil jobbe for at det skapes flere arbeidsplasser i Oslo.

Venstre:

Ja. Venstre ønsker også å skape flere jobber, i og utenfor Oslo.