Meld deg på nyhetsbrevet
LO i Oslo sender ut nyhetsbrev omkring to ganger i måneden. Hvis du vil ha nyhetsbrevet, meld inn e-postadressen du vil ha nyhetsbrevet sendt til:
Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no
LO i Oslo er en sammenslutning av over hundre fagforeninger i Oslo og ble stiftet 9. februar 1920 som Kristiania Faglige Samorganisasjon. Følg med her og på Facebook.
Aktivitetskalender
27. mai
Valgkampverksted for representantskapet og utvalgene kl. 17.
Høringssvar om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i reglene om sykmeldtes medvirknings- og aktivitetsplikt mv.
LO i Oslo 14. mars 2026:LO i Oslo takker for muligheten for å gi innspill i en sak som er svært viktig for våre fagforeninger. Tema som ofte løftes hos oss er svekket grad av samarbeid i virksomhetene, i partsforhold og vernearbeid, forebyggende arbeidsmiljøarbeid, omstillinger med mer. Våre tillitsvalgte deler erfaringer om hvordan arbeidslivet virker i praksis for yrkesgrupper i de ulike bransjer og sektorer. Vi opplever at den norske modellen på arbeidsplassene gjennom partsforhold og vernearbeid står tilbake for det den gjorde for noen tiår siden. Dette underbygges også av forskning av FAFO, STAMI med flere.
Vi er glade for at IA-avtalen som vi fikk fornyet krever ansvar fra partene om oppfølging. Det er likevel et tankekors at vi nå får en høring som foreslår å pålegge arbeidstakere mer ansvar når vi så ofte ser at arbeidsgiversiden svikter sitt ansvar. Vi mener at arbeidsgiversiden og politikere som foreslår kutt i sykelønn må møtes med krav om å legge til rette for og iverksette tiltak på den enkelte arbeidsplass dersom en opplever at sykefravær gir arbeidsplassen problemer. Det er også forstemmende å se den økende aktiviteten arbeidsgivere har startet med bestridelse av sykemeldinger. Det er ikke gjennom å gjøre folk fattigere at vi får et friskere arbeidsliv.
Lovgivning må hensynta at maktbalansen i arbeidslivet ikke er god nok.
I ulike bransjer rapporteres det om at lov og avtale ikke i tilstrekkelig grad respekteres og da må en unngå å at regler blir mindre tydelige, men styrke klarheten og tilby mer kompetanseutvikling. Fra våre tillitsvalgte og verneombud er inntrykket tydelig om at arbeidsgivere har behov for mer kunnskap om sykefraværsoppfølgingsarbeid på arbeidsplassen i et forebyggende perspektiv. Det vil også være nyttig med støtte og innspill når det gjelder tilrettelegging. STAMI har undersøkt og funnet at det er mer unntaket enn regelen om arbeidsgiver lærer sine ledere hvilket ansvar en har for å overholde nye regler. Sist det kom nye regler i AML om regler for verneombud, AMU med mer var det under halvparten som fikk opplæring i dette.
Vi trenger et balansert regelverk som styrker både ansvar og kompetanse hos partene, ikke bare den ene parten.
Til de konkrete forslagene:
Vi opplever det som negativt at høringsnotatet fremmer et forslag som åpner for at arbeidstaker kan pålegges oppgaver, arbeidstid, eller stred utenfor sin inngåtte arbeidsavtale. Når vi vet at manglende tillit er blant utfordringene i norsk arbeidsliv vil dette ofte være kontraproduktivt i tillegg til at det bryter med gjeldende praksis og rettstilstand, der arbeidstaker som hovedregel ikke har plikt til å utføre arbeid som avviker fra arbeidsavtalen. At dette også skal reguleres i trygdelovgivningen, og ikke i arbeidsmiljøloven, kan føre til at arbeidstaker mister retten til sykepenger uten å ha brutt sine arbeidsrettslige plikter. Vi frykter at en skjør balanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker svekkes når vi trenger å styrke den.
Når det gjelder tap av sykepenger på grunn av «manglende medvirkning» synes vi at en med dette overlater flere plikter til arbeidstaker enn det en gjør for at arbeidsgivers ansvar skal følges.
Vi nekter ikke for at tydeligere regelverk kan legge til rette for styrket dialog, bedre samarbeid i prosesser og på den måten korte ned sykefravær, noe som er bra for alle parter. Vi mener likevel at det i regelverket må prioriteres å utvikle bedre verktøy og opplæring, pålegge kontroll med at rettigheter og plikter etterleves både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Og det bør vurderes å la mangelfull oppfølging ramme arbeidsgiver i form av bøter eller lignende.
Vi må aldri glemme at både trygde- og arbeidervernlovgivningen i Norge er kjempet fram som vernelov fordi den svakeste part trenger det. Særlig i en tid der avtaleutbredelsen synker og lovgiving er det eneste som står mellom den ansatte og arbeidsgivers forgodtbefinnende. I Norge har vi hatt råd til sykelønnsordning siden Stortinget enstemmig vedtok full lønn fra første fraværsdag for alle i 1978. Fram til da hadde det vært et privilegium for høyere funksjonærer. Høyres leder Jo Benkow sa at formålet var «å gi alle som lever av sitt arbeid full dekning mot inntektsbortfall når sykdom melder seg». Uansett parti gikk representantene ut fra at folk helst ville jobbe og forsørge seg selv så sant de kunne. Det er også vår erfaring i dagens arbeidsliv. Det finnes dokumentert ved forskning at kostnadene for dårlig arbeidsmiljø som påføres samfunnet årlig er på nivå med utgiftene til sykelønn. Uten at dette løftes som viktig å gjøre noe med av de ansvarlige.
Sykefraværet er omtrent på nivå som 70 tallet, etter at vi har inkludert flere i arbeidslivet enn de fleste andre land, med IA avtalene fra 2001. Vi håper de reglene som kan komme gjennom disse endringene kan bidra til at de virksomhetene som opplever at de har problematisk høyt sykefravær kan få verktøy og stimulans til å løse dette i virksomheten.
Med vennlig hilsen
For LO i Oslo
Ingunn Gjerstad, leder
Lenker og kilder til informasjon:
FAFO om den norske arbeidslivsmodellen status og utfordringer i en brytningstid Gyldendal 2024 Alsos, Oppegaard, Trygstad (red)
https://stami.no/her-er-stamis-faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2024
https://www.arbeidsmiljoportalen.no
Om mangel på lederutdanning om en norske arbeidslivsmodellen: