Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er en sammenslutning av over hundre fagforeninger i Oslo og ble stiftet 9. februar 1920 som Kristiania Faglige Samorganisasjon. Følg med her og på Facebook.

Aktivitetskalender

30. april

Allsangkveld kl. 18:30 i Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass 1.

1. mai

1. mai-arrangementet på Youngstorget starter kl. 11:20. Taler fra ca. kl. 12. Toget begynner å gå ut fra Youngstorget kl. 12:50. Se mer info her.

26. mai

Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.

Meld deg på nyhetsbrevet

LO i Oslo sender ut nyhetsbrev omkring to ganger i måneden. Hvis du vil ha nyhetsbrevet, meld inn e-postadressen du vil ha nyhetsbrevet sendt til:

Fortsatt kamp mot økt pensjonsalder og større økonomiske forskjeller i alderdommen

LO i Oslos årsmøte 22. april 2024:

Pensjonsforliket er uklart på flere punkter og overlater til senere å bestemme flere forhold. Det gir usikkerhet om hvordan pensjonssystemet fortsetter å utvikle seg, men det gir også tid til å ta kampen for våre medlemmers interesser.

Ikke press oss ut i uførhet, nei til økt pensjonsalder

Stortingsmeldingen fastslår at det blir mange tusen flere uføre som følge av økte aldersgrenser. LO i Oslo vil kjempe imot politiske endringer som gjør enda flere av våre fagforeningskamerater uføre. Derfor er vi imot levealdersjusteringen som i løpet av de nærmeste ti årene vil øke pensjonsalderen med et år.

Ikke hev nedre aldersgrense ytterligere

I pensjonsforliket punkt 1 under Aldersgrenser står det at «Aldersgrensene i pensjonssystemet økes i tråd med forslaget i Meld. St. 6 (2023–2024)» uten noen begrensning av hvilke forslag i stortingsmeldingen det vises til. På side 132 i meldingen står det blant annet at «Selv om det er gode argumenter for en raskere økning i den nedre aldersgrensen i pensjonssystemet, vil regjeringen ikke foreslå dette nå». Regjeringen skriver lenger ned i samme avsnitt at «En særskilt økning av den nedre aldersgrensen i pensjonssystemet nå kan redusere mulighetene for en bred oppslutning om forslagene til justeringer i pensjonssystemet.»

Her ser det ut til regjeringen åpner opp for på et senere tidspunkt å øke nedre aldergrense, som i dag er 62 år, raskere enn levealdersjusteringen. På side 131 i stortingsmeldingen skisseres det at den nedre grensa kan økes fra 62 til 64 år i løpet av en periode på åtte år, i tillegg til levealdersjusteringen. Hvis denne økningen innføres blir nedre aldersgrense 65 år for de som er født i 1974. LO i Oslo er selvsagt imot å heve den nedre aldersgrensa særskilt. Det vil bare forsterke problemene levealdersjusteringen gir.

Sliterordningen må telle med i pensjonsopptjeningen og ytelsen må bli høyere

For å kunne gå av med pensjon før normert pensjonsalder, 67 år inntil leveladersjusteringen trer i kraft, er det et krav at pensjonsopptjeningen er minst det NAV beregner at man får i garantipensjon ved 67 år. Derfor mener vi at sliterordningen må telle med i pensjonsopptjeningen slik at det blir flere som får anledning til å gå av med pensjon før normert pensjonsalder. I pensjonsforliket står det at sliterordningen skal «etableres etter modell fra sliterordningen i privat AFP», men den teller ikke med i grunnlaget da det først kan søkes om å få den etter at man er innvilget AFP.

I pensjonsforliket foreslås det at sliterordningen bare skal gi 25 prosent av grunnbeløpet (G) per år. Per april 2024 tilsvarer det 29.655 kroner i året. Det er ikke mye, og det er grunn til å anta at mange av de som får sliterordningen har lav inntekt og en pensjon som gir lite. Derfor mener LO i Oslo at ytelsen skal være høyere, i første omgang minst 40 prosent av G, som tilsvarer 47.448 kroner i året per april 2024, med en gradvis nedtrapping til ti prosent av G ved 65 år. Det betyr at ytterligere et årskull, de som er 65 år, kan få slitertillegget i forhold til det det ble enighet om i pensjonsforliket. LO i Oslo mener at ordningen skal styrkes gradvis i årene framover. Dette er i tråd med det NNN har foreslått.

Hvis vi har råd til IPS må vi også ha råd til sliterordningen

Hvis sliterordningens årlige kostnader overstiger en milliard kroner ligger det i pensjonsforliket at det må gjøres en ny vurdering av slitertilleggets størrelse og innretning i forbindelse med evalueringen av pensjonssystemet om ti år. Samtidig er det enighet i forliket om at Individuell pensjonssparing (IPS) fra og med statsbudsjettet 2026 skal økes til minst 25.000 kroner. Sparing i IPS gir en skattefordel i form av utsatt skatt på 22 prosent av sparebeløpet og det er ikke formueskatt på pensjonssparingen og ingen skatt på avkastningen underveis.

Ved utgangen av 2023 var det 223.431 som hadde IPS-avtaler og tilsammen er det nå spart 17,3 milliarder kroner i ordningen. I løpet av 2023 sparte nordmenn rundt 1,6 milliarder kroner i IPS. Det er nesten en halvering av beløpet i 2021 (2,9 milliarder), det siste året før regjeringen reduserte sparebeløpet i IPS-ordningen fra 40.000 til 15.000 kroner.

Høyre har lovet å øke beløpsgrensa i IPS ytterligere hvis de vinner stortingsvalget i 2025. Det ser ut til at det er nok penger til skattelette for de som har råd til å sette av penger til egen pensjonssparing, mens en sliterordning skal begrenses.

Det er skuffende at det er et så bredt flertall på Stortinget for ordninger som øker de økonomiske forskjellene mellom folk.