Meld deg på nyhetsbrevet
LO i Oslo sender ut nyhetsbrev omkring to ganger i måneden. Hvis du vil ha nyhetsbrevet, meld inn e-postadressen du vil ha nyhetsbrevet sendt til:
Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no
LO i Oslo er en sammenslutning av over hundre fagforeninger i Oslo og ble stiftet 9. februar 1920 som Kristiania Faglige Samorganisasjon. Følg med her og på Facebook.
Aktivitetskalender
11. desember
Protest mot budsjettkutt. Oppmøte på Christian Frederiks plass ved Østbanehallen kl. 17, avgang til Rådhuset kl. 17:30.
14. desember
Markering for fred i Palestina. Kl. 14:30 foran Stortinget
27. januar
Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.
LO i Oslos høringssvar til NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem
LO i Oslos styre 10. oktober 2022:Pensjonsreformen er en svært usosial reform som belønner de som har helse og arbeid som gjør at de kan stå i jobb ut over normal aldersgrense. Men mange av LOs medlemmer har arbeid som sliter på helsa slik at de ikke klarer å jobbe fram til ordinær pensjonsalder og pensjonssystemet straffer disse hardt. Dermed skaper pensjonsreformen større økonomisk ulikhet hvor mange av LOs medlemmer vil få en betydelig redusert økonomi som pensjonist.
LO i Oslo mener pensjonsreformen virker i motstrid til Folketrygdens formål om å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt ved alderdom og å bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. LO i Oslo mener derfor at pensjonssystemet må tas opp til ny vurdering hvor hele systemet sees i sammenheng, inkludert avtalefestet pensjon, tjenestepensjonsordningene og levealdersjustering. En slik vurdering må også være bredere og se på arbeidsliv og arbeidsforhold, folkehelse og aldring.
De økonomiske virkemidlene som skal få ansatte til å jobbe lenger er rettet mot den enkelte på individnivå, ikke mot arbeidsgiver eller arbeidslivet på systemisk nivå. LO i Oslo synes det er svært problematisk at alt ansvar legges på den ansatte, det må være kraftfulle virkemidler som rettes mot arbeidsgivere slik at arbeidet tilrettelegges og organiseres slik at ansattes helse i størst mulig grad ivaretas. Det kan ikke være slik at arbeidsgiver kan drive rovdrift på ansatte og at pensjonssystemet straffer de som ikke klarer å jobbe fram til normal pensjonsalder.
Urettferdighetene i pensjonsreformen rammer kvinner mer enn menn, dels fordi kvinner oftere har lavere lønn og flere jobber deltid, og at kvinners levealder i gjennomsnitt er lengre. At den såkalte pensjonsformuen er lik mellom kvinner og menn, men at gjennomsnittlig alder er ulik, innebærer at kvinner får mindre utbetalt per år enn menn. Dette finner LO i Oslo uakseptabelt og mener at kvinner ikke skal straffes økonomisk for i gjennomsnitt å leve lenger.
LO i Oslo går imot at aldersgrensene, både den nedre aldersgrensa på 62 år og det Pensjonsutvalget kaller den normerte grensa på 67 år, økes i takt med levealderen. LO i Oslo er også imot Pensjonsutvalgets forslag om å redusere forskjellen mellom nedre pensjonsalder (62 år) og normert pensjonsalder (67 år) fra fem til tre år. LO i Oslo mener at aldersgrensene på henholdsvis 62 og 67 år skal bestå.
LO i Oslo mener garantipensjonen som erstatter minstepensjonen ikke kan ha et lavere nivå enn minstepensjonen. Per i dag gir garantipensjonen vel 21.000 kroner mindre enn minstepensjon. Garantipensjonen må være minst like god som minstepensjonen.
LO i Oslo støtter Pensjonsutvalgets mindretall som vil at uføre skal ha opptjening fram til 67 år og eventuelt fram til normert aldersgrense dersom den innføres. Med andre ord at uføre ikke utsettes for levealdersjustering.
Solberg-regjeringen fjernet ordningen hvor flyktninger automatisk får godskrevet 40 års opptjeningstid. LO i Oslo mener denne ordningen må gjeninnføres. Kravet om 40 års botid bør heller ikke gjelde for personer som har fått opphold på humanitært grunnlag eller kollektiv beskyttelse.
LO i Oslo vil ha et helhetlig, forutsigbart og forståelig pensjonssystem i offentlig regi hvor det er Folketrygdens formål om å sikre inntekt og utjevne levekår som står i fokus, ikke å spare penger. Det vil mest sannsynlig innebære at skattefinansieringen av pensjonssystemet må økes og at det blir en lavere grense for maksimalytelsene som gis, altså en omfordeling fra de som etter pensjonsreformen får mest til de som får minst.