Ikke svekk AFP

I LO og NHOs utredning av en mulig reformert avtalefestet pensjon (AFP), foreslås det 40 års opptjening i en AFP-bedrift før det året man fyller 62 år. Dette i motsetning til dagens ordning, hvor du må være i arbeid i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før fylte 62 år. 40 års opptjening er det alvorligste anslaget mot ordningen og innebærer at bare tre til fire prosent av yngre årskull vil kunne få full opptjening.

I en reformert AFP, vil mange flere enn i dag kvalifisere til å få litt avtalefestet pensjon. I utredningen fra LO og NHO beregnes det at nær dobbelt så mange vil bli omfattet av ordningen i 2050, og mer enn tre ganger så mange i 2100. Samtidig slås det fast at bedriftenes kostnader til AFP ikke skal øke. Regjeringen Solberg sa at de ville videreføre, men ikke øke, statens bidrag. Hvis pensjonsordningen omfatter flere, men ikke skal koste mer, betyr det at mange vil få mindre.

Ifølge LO og NHOs utredning vil en reformert AFP i privat sektor gjøre det nødvendig å vurdere avtalefestet pensjon i offentlig sektor på nytt for de født etter 1962. Derfor er kampen for en god og rettferdig AFP, en kamp for hele fagbevegelsen i både offentlig og privat sektor – ikke minst for de som ikke klarer å stå i arbeid til 67 år og som trenger den mest.

LO i Oslo kan ikke akseptere en reformert AFP som skissert i utredningen da det innebærer en kraftig svekkelse av ordningen og at mange mister sikkerheten den gir. I stedet må finansieringen økes for å sikre en god pensjon til flere.

Forbedringer

Selv om vi er mot en reformert ordning som skissert, mener vi det er et absolutt minstekrav å forbedre det skisserte på flere viktige punkter. Dersom en reformert AFP blir innført, mener LO i Oslo at disse forbedringene må gjøres:

Maksimalt 20 års opptjening

I forslaget til reformert AFP, kreves det som sagt 40 års opptjening i en AFP-bedrift før fylte 62 år. Noe som betyr at bare tre til fire prosent får full opptjening i framtida. Tallene som følger forslaget, viser at nesten halvparten av de som får full AFP med dagens ordning antas å få en opptjening på mindre enn 25 år.

AFP er viktigst for dem som av ulike grunner har et kortere yrkesliv, og forslaget til reformert ordning rammer denne gruppa spesielt hardt. Ordningen er en viktig del av ansattes sikkerhetsnett, men de som trenger det mest risikerer nå å miste denne sikkerheten.

40 års opptjeningstid innebærer en kraftig svekkelse av avtalefestet pensjon og vi mener at det maksimalt skal være 20 års opptjening.

Uføre må få med seg sin opptjening

Reformert AFP er ment å sikre at alle som er innom en AFP-bedrift skal få med seg opptjening i den tida de jobber der. Tre av ti er uføre når de fyller 62 år, og i forslaget til reformert ordning, mister de den tilleggspensjonen som AFP nå er. Uføre må få med seg sin opptjening.

Det må bli mulig å kombinere AFP med delvis uføretrygd

Det er ikke akseptabelt å presse folk med helseproblemer til å velge mellom å si fra seg uføretrygd eller miste AFP for alltid når de nærmer seg 62 år. Uføre må få den samme retten til AFP som andre.

Reformert AFP skal ikke ha tilbakevirkende kraft til 2015

Skillet mellom ny og gammel opptjeningsmodell må settes til tidspunktet denne innføres, ikke tilbake til 2015. Forslaget er at all opptjening før 2015 skal beregnes som i dag, men at opptjening fra 1. januar 2015 skal beregnes etter nye regler. Et minstekrav er at den nye beregningen ikke gjelder før en eventuell reformert AFP innføres.

Nei til økt fondering som fordyrer AFP og reduserer utbetalingene

I utredningen foreslås det at fonderingsgraden økes, noe som innebærer at mer av innbetalingene går til fondet i stedet for til utbetaling av pensjon. AFP må fortsette som en «pay as you go»-ordning. Dagens buffer dekker omkring 70 prosent av forpliktelsene, noe vi mener er tilstrekkelig.

Innfør en ordning tilsvarende den offentlige betingete tjenestepensjonen i privat sektor

LO i Oslo mener det blir helt feil å ta fra de som oppnår full AFP i dagens ordning for å sikre delvis opptjening for de som i dag faller utenfor ved fylte 62 år. For å sikre dem som faller utenfor, mener vi det kan bygges på ordningen fra offentlig sektor som kalles «betinget tjenestepensjon». Her settes det årlig av tre prosent av lønn som en sikkerhet. Utbetaling skjer bare til de som ikke oppnår AFP, og uten at de som får i dagens ordning taper. En slik ordning er det fullt mulig å innføre også i privat sektor. Den kan forbedres og vil bli rimeligere enn den fonderte ordningen utredningen går inn for.

Sliterordningen må styrkes, den er for svak og underfinansiert

Sliterordningen i privat sektor gir en fjerdedels G* årlig til de som gir seg ved 62 år, en sjettedels G til de som gir seg ved 63 år og en tolvtedels G til de som gir seg ved 64 år. Problemet med ordningen er at den krever at du slutter helt å jobbe. Tjener man over kr. 15 000 mister man ordningen og kommer aldri inn igjen. Finansieringen av ordningen er også svært usikker. Den betales av sluttvederlagsfondet og det kommer ingen nye penger inn i ordningen etter 2023. Sliterordningen må derfor styrkes.

(*Folketrygdens grunnbeløp – G – er per 1. mai 2021 kr. 106 399.)

En styrket sliterordning må innføres i offentlig sektor

LO i Oslo mener at harmonisering av pensjonsordninger i offentlig og privat sektor må skje oppover, ikke nedover. Det vil si at ordningene må bli bedre, ikke dårligere. Derfor mener vi at en styrket sliterordning som skissert i punktet over, må innføres i offentlig sektor.

Innfør heller minstekrav om år i stedet for å beholde vilkår om «ikke-uførhet»

Utredningen tar til orde for at kvalifiseringsvilkårene i dagens AFP oppheves med unntak av vilkåret om «ikke-uførhet». Et krav om for eksempel ti år i en tariffbundet bedrift vil være et bedre og mer rettferdig kvalifikasjonskrav enn det som står i utredningens forslag om «ikke-uførhet».