LO i Oslo er en sammenslutning av over hundre fagforeninger i Oslo og ble stiftet 9. februar 1920 som Kristiania Faglige Samorganisasjon. Følg med her og på Facebook.
Pensjonskonferanse om AFP og oppfølging av Pensjonsutvalgets innstilling. Pensjon for alle arrangerer konferansen i Røde Kors konferansesenter i Hausmanns gate 5 fra klokka 10 til 16.
Idedugnad om 1. mai 2024. Møte hos LO i Oslo hvor du kan komme med dine innspill til 1. mai 2024.
Idedugnad om 1. mai 2024. Møte hos LO i Oslo hvor du kan komme med dine innspill til 1. mai 2024.
Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.
Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.
Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.
Årsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.
Norge har innført tre av EUs jernbanepakker. Hovedformålet har vært økt konkurranse om- og på sporet.
Først ble Jernbaneverket skilt ut fra NSB. Dermed mistet NSB innflytelsen over sin viktigste produksjonsfaktor, nemlig infrastrukturen.
Dernest ble godstrafikken liberalisert. Etter toppåret i 2008 har dette medført at godstransport på jernbanen har gått ned. Offentlig støtte anses som konkurransevridende og er forbudt. Ingen tjener penger på å frakte gods på jernbane og den er svekket som et miljøpolitisk virkemiddel. I tillegg har økt konkurranse gitt et kontinuerlig press på tariffavtaler, rettigheter og arbeidsvilkår.
Den tredje pakken åpnet opp for opplæring av lokomotivførere kunne være en konkurransefaktor ved å korte ned på utdanningens lengde. Lokførerne gjennomførte en fem uker lang streik i 2016 som foreløpig satte en stopper for dette.
Deretter er den første jernbanepakken revidert slik at bl.a. NSB-eide Mantena ble pålagt å gi fra seg verkstedkapasitet og utstyr til andre bedrifter ved konkurranse.
Etter gjennomføring av EUs jernbanepolitikk er det nesten bare Flytogets og NSBs persontrafikk som fortsatt fungerer godt på norsk jernbane. De fleste forsinkelsesårsakene skyldes problemer med infrastrukturen. Fra 2012 til 2015 leverte NSB 1,5 milliarder i utbytte til statskassa. Flytoget leverte over 150 millioner i 2015. Disse overskuddene gjør norsk jernbane attraktiv for utenlandske jernbaneselskaper. Det er deres interesser EU fremmer.
Nå kommer Jernbanepakke IV. Den krever fri tilgang til jernbanemarkedet for private selskaper og tvungen anbudsutsetting av all innenlands persontrafikk innen 2029.
H/Frp/V og KrF har iverksatt en jernbanereform som forskutterer det meste av EUs krav. Dette er hovedårsaken blant annet til dagens mangel på personell som fører til innstillinger i NSB, på grunn av effektiviseringspanikk.
Utenlandske anbudsvinnere vil gjøre driftsoverskudd til privat profitt i stedet for tilbakelevering til staten.
Tog og billettløsninger skal fortsatt eies av staten og ikke anbudsvinnerne. Dermed kan det ikke forventes at togselskapene vil investere i nytt togmateriell eller andre jernbaneframskritt. De tilbys kun å høste av overskuddet av skattebetalernes investeringer.
Norge vil mister innflytelse over jernbanesikkerheten fordi vesentlig sikkerhetsmyndighet overføres til ERA – EUs jernbanetilsyn.
EUs jernbanepakke IV og tvungen konkurranse og vil føre til at norske folkevalgte mister råderetten over norsk jernbane i framtida når det oppstår behov for å justere feilslått politikk. Slik det i dag er det vanskelig for myndighetene å bedre rammevilkårene for godstogselskapene uten å komme i konflikt med lovverk fra Jernbanepakke II.
Årsmøte i LO i Oslo krever:
• Stopp jernbanereformen
• Bruk reservasjonsretten mot EUs Jernbanepakke IV. Dette er viktig for å kunne reversere jernbanereformen uten at EØS-avtalen endres eller sies opp.