Uregulert koblingsvirksomhet (delingsøkonomi) gir økt sosial dumping

Flertallet i utvalget som har sett på koblingsvirksomheten (delingsøkonomien) går inn for å legalisere denne slik også EU-kommisjonen, Høyre/Frp-regjeringen og arbeidsgiverorganisasjoner ønsker. Uber er medlem av NHO selv om de driver ulovlig. Høyresida bidrar til å legalisere det opprinnelig ulovlige ved selv å gjøre det lovlig.

I følge FAFO utgjør koblingsøkonomien 500 millioner årlig. I den grad den kan beregnes, forventes omfanget av denne virksomheten å øke til 42 milliarder i 2025. Veksten vil være avhengig av eventuelle reguleringer og hvor mange som blir arbeidsløse.

Eierne bak UberPop m.fl. som tjener gode penger på transport betrakter seg ikke som arbeidsgivere og er uten ansvar for lønn, feriepenger, sykepenger, yrkesskade, pensjon og helse, miljø og sikkerhet. Dagens ansvarsforhold for innbetaling av skatt, moms og arbeidsgiveravgift, som er helt nødvendige inntekter for å opprettholde velferdsstaten, er helt uklart.

I det nyliberale systemet er det et hovedpoeng at arbeidsfolk skal konkurrere med hverandre på lønns- og arbeidsvilkår. Utvalgets flertall går derfor inn for å legalisere dagens pirat-taxi-virksomhet med begrunnelsen at drosjenæringen trenger konkurranse. Mindretallet, først og fremst LOs representant Trude Tinnlund, er uenig og vil opprettholde drosjenæringen som en del av kollektivtilbudet og utrede koblingsøkonomiens konsekvenser for arbeidstakerbegrepet, pensjon- og trygdeordninger og HMS for de selvstendige næringsdrivende (tjenestetilbyderne) som er involvert i denne virksomheten.

LO i Oslo mener at inntil dette er avklart og tilfredsstillende løst må pirattaxi i alle former forbys. Innholdet i virksomheten endrer seg ikke selv om den foregår via en app. Dette står ikke i motstrid til eventuelt å omorganisere drosjenæringen i egne selskaper som kan sikre ansattes lønns- og arbeidsvilkår, jf. organiseringen av næringen i Trondheim.

Et flertall i utvalget går inn for at tjenestetilbyderne som selvstendige skal ha rett til kollektive forhandlinger med driverne. Det må anses som illusorisk. Ingen arbeidsgiverorganisasjon i Norden har så langt ønsket at dette skjer. Styrkeforholdet mellom en tjenestetilbyder og en driver er også slik at det er usannsynlig at førstnevnte vil gå til søksmål for lovbrudd mot sistnevnte.

Omfanget av Airbnb anses å være relativt omfattende i de større byene og økende. Utvalgets flertall, inkludert LOs representant, går inn for at virksomheten reguleres og skattlegges for inntekter over 10.000 kroner.

Omfanget av Airbnb i Oslo er nå så stort at det bidrar til å drive boligprisene oppover. LO i Oslo mener at dagens Airbnb må styres og skattlegges slik at virksomheten ikke utkonkurrerer den organiserte hotell- og overnattingsvirksomheten. Generelt utgjør digitalisering og robotisering en trussel mot en betydelig del av dagens arbeidsplasser.

Fagbevegelsen er ikke imot ny teknologi, men vi skal være med å bestemme bruken og hvordan den skal innføres.

Økt produktivitet kan bidra til bedre lønns- og arbeidsvilkår, gitt at fagbevegelsen får igjennom krav til alternative arbeidsplasser og andre offensive krav.

Dagens koblingsøkonomi vil ikke fremme produktivitet og ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Tvert om, den vil forsterke arbeidskraften (tjenestetilbyderne) som vare, hemme produktivitet og gi økt sosial dumping og fattigdom.

I etterkant av utvalgets innstilling har LO, YS, Unio og Akademikerne gått ut med et ønske om trepartssamarbeid for å møte problemer med koblingsøkonomien. LO i Oslo er for trepartsforhandlinger, men vil understreke at det er illusorisk å få til samarbeid om løsninger til fordel for oss, når både dagens regjering og arbeidsgiverne vil ha flertallets hovedkonklusjon som går imot fagbevegelsens standpunkter. Fagbevegelsens hovedoppgave må være å stille klare krav og mobilisere et politisk flertall for disse.