LOs lokalorganisasjoner må være en del av Landsorganisasjonen i Norge

Fagbevegelsen står overfor en helt ny hverdag. Den norske modellen forvitrer i bånn og angripes fra toppen. Arbeidsgiverorganisasjoner motarbeider landsomfattende tariffavtaler og aggressive arbeidsgivere avviser tariffavtaler innført i egen virksomhet. Dagens høyreregjering har fratatt arbeidsfolk velferdsgoder og forverret arbeidsmiljøloven. En råere kapitalisme med såkalt fri konkurranse presser på for at en alles kamp mot alle, der ansatte skal konkurrere med hverandre på lønns- og arbeidsvilkår. Alt tyder på at klare krav og felles markeringer blir viktige framover. Styrken i aksjonsfellesskapet ble synliggjort med den vellykkede streiken mot forverringene av arbeidsmiljøloven, 28. januar 2015, der LOs lokalorganisasjoner spilte en viktig rolle for mobiliseringen.

Nåværende organisering gir LOs lokalorganisasjoner anledning til å fremme forslag og være representert på LO-kongressen. Det hevdes at dette åpner opp for en omkamp ved at forslag fra fagforeninger som forbund har «silt ut», likevel fremmes for LO-kongressen. Vi vil hevde at dagens modell sikrer mangfoldet i LO-familien, bidrar til diskusjon og aktivitet samt at vedtakene på kongressen både blir bedre og får en breiere forankring. Dagens modell har fungert med ulike regjeringer og samfunnsforhold og viser at våre pionerer valgte et framsynt organisasjonskompromiss. Dessuten er det vår erfaring at det ikke er vanskelig å bli nedstemt på en LO-kongress.

Vår familie består av godt over 900.000 medlemmer. Et relativt høyt tall som må bli høyere. Til å romme så mange er det forbausende lite uenigheter som splitter organisasjonen og hindrer handlingsenhet. En årsak til dette er en rimelig grad av sjølstendighet og aksept av ulike meninger og initiativ, både mellom forbund, fagforeninger og klubber og mellom LO og LOs lokalorganisasjoner. En tilstramning vil svekke mangfoldet og føre til passivitet.

Vi oppfatter ikke uenighet som farlig, tvert om. Handtert på en åpen og saklig måte gir det bedre vedtak og bringer hele organisasjonen framover. Et eksempel på dette er diskusjonene om pensjonsreformen. Bevisstheten om denne er langt høyere nå enn da reformen ble innført. Historien er dessverre rik på organisasjonseksempler der medlemmer er tilsidesatt eller sågar ekskludert på grunn av ulike meninger. Metoden har ikke styrket organisasjoner som har benyttet den.

Oppsummert oppfordrer vi til ikke å sette over styr den handlingsenheten som eksisterer og ikke stimulere til organisering utenom dagens struktur. LOs lokalorganisasjoner var viktige for å sikre rødgrønt flertall flere steder ved forrige kommunevalg. En svekkelse av statusen til det samme organisasjonsleddet vil reduserer påvirkningen av politiske partier ved lokalvalg. I tillegg vil det bidra til færre diskusjoner og forslag, noe som gir avmakt og passivitet.

Vi tar gjerne en diskusjon om oppgaver og hvordan vi kan arbeide mer effektivt for å styrke fagbevegelsens kampkraft.