LO i Oslo vil ha raskere bosetting av flyktninger

LO i Oslo går inn for en mer solidarisk bosettingsmodell nå som vil være økonomisk lønnsom for både stat og kommune. I en situasjon hvor det er flere flyktninger enn noen gang i norsk historie, må vi sikre at flyktninger blir bosatt på en effektiv måte til en tidligst mulig start på nytt liv i Norge.

Kommunene bosetter flere enn før, og det er bra. Bosettingen holder likevel ikke tritt med behovet. Det er helt opp til hver enkelt kommune hvor mange flyktninger de vil bosette. Kommunene viser gjerne til manglende kapasitet og mangel på egnede boliger.

Statlige saksbehandlere i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i dag ansvar for først å lage avtaler med kommuner og deretter drive statlig styrt bosetting av flyktninger (samt Bufetat for enslige mindreårige flyktninger under 15 år). Dette er en totrinns forhandlingssituasjon hvor kommuners sjølråderett dels står mot flyktningers integreringsbehov. Det er ikke alltid flyktningers integreringsbehov som vinner. Enkelte kommuner sier nei til å bosette flyktninger, også der flyktninger har familie eller utdannings- og arbeidsmuligheter i spesifikke kommuner.

I en mer solidarisk bosettingsmodell fordeles flyktninger etter f eks. innbyggertall. Dette vil medføre økt forutsigbarhet om hvilke kommuner som bosetter. Planlegging, organisering og gjennomføring av bosettingen kan skje langt raskere for den enkelte flyktning. Dette vil bety kortere tid i mottak og mindre forhandling for IMDi.