Høyre og Frp i regjering krever mobilisering av fagbevegelsen

Den rødgrønne regjeringen reverserte forverringene i arbeidsmiljøloven som de borgerlige ville gjennomføre, og de stanset skoleprivatisering. Viktige tiltak mot sosial dumping er innført, men omfanget har likevel økt. Arbeidsløsheten har vært relativ lav som følge av høykonjunkturen i oljeindustrien og en politikk for vekst i offentlig sektor. Med et borgerlig flertall og en Høyre/Frp-regjering vil det komme en endring hvor markeds-Norge mer og mer kan komme til å vinne fram på bekostning av solidariske fellesskapsløsninger.
En Høyre/Frp-regjering vil blant annet bety:
- Flere midlertidige ansettelser og innføring av arbeidstidsordninger til fordel for arbeidsgiverne.
- Forslag om søndagsåpne butikker mot LOs og arbeidsgiverorganisasjoners anbefalinger.
- Økt sosial dumping fordi enklere tiltak for allmenngjøring av tariffavtaler avvises, arbeidsmiljøloven svekkes og nye effektive tiltak uteblir.
- Endring i sykelønnsordninger og forsterket press mot trygdeordninger med argumentet om at det skal lønne seg å jobbe.
- Økt konkurranseutsetting og skole-og helseprivatisering, under dekke av mangfold og med selskaper registrert i skatteparadis.
- Skattekutt med mest til de rike.
- Utsalg av statlig virksomhet som vil svekke statlig eierskap, skape usikkerhet og bidra til økt ledighet.
- Bruk av EØS-avtalen imot faglige rettigheter slik vei ser de med tilsutningen til EUs tredje postdirektiv og løfte om økt jernbanekonkurranse som i EUs jernbanepakke IV.
- Omlegging av jordbrukspolitikken som også truer arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien.

Arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO har lenge tatt til orde for flere midlertidige ansettelser og fleksible arbeidstidsordninger, med økt adgang til individuelle og lokale avtaler uten overtidsbetaling som undergraver de ansattes kontroll med daglig og ukentlig arbeidstid. Dette undergraver landsomfattende tariffavtaler og svekker fagbevegelsen.

I tillegg må nevnes at NHO i alle år har bekjempet allmenngjøring av tariffavtaler, motsatt seg viktige tiltak mot sosial dumping, støttet kommersialisering av offentlig sektor, gått inn for skattekutt og protestert på at trygdeordninger er for sjenerøse.

En Høyre/Frp-regjering vil alliere seg med Virke, NHO og aggressive arbeidsgivere, samt deler av media, for å endre den norske velferdsmodellen. Vi trues av en nyliberal omlegging av norsk politikk der skattekutt og salg av statlig virksomhet som for eksempel Statoil vil koste mye å reversere samtidig som det blir vanskeligere å skape et politisk flertall for solidariske fellesskapsløsninger.

Høyrepolitikk har i flere europeiske land bidratt til økt rasisme og fremmedfiendtlighet. Med spesielt Frp i regjering kan slike tendenser forsterkes også i Norge og bli brukt imot arbeidsinnvandreres lønns- og arbeidsvilkår og trygderettigheter. Vi må være fagbevegelse for alle som arbeider i Norge og ikke bare de rotnorske.

Politiske partier som vil forsvare fagbevegelsens interesser må ikke inngå kompromisser som bidrar til en nyliberal omlegging slik det skjedde med pensjonsreformen og barnehagekommersialisering. Man vinner ikke valg og et mandat for et venstresidealternativ, hvis man bare støtter seg på middelklassen framfor arbeidsfolk og fagbevegelsen. Det er strategisk viktig at Arbeiderpartiet orienterer seg mot arbeidsfolk og fagbevegelsen og at partiet ikke foretar en høyredreining.
- LO har ikke opprettholdt presset for rødgrønne reformer. Det har bidratt til en rødgrønn sentrumskurs, passivisering og at svært mange av våre medlemmer stemmer på Høyre og Frp.
- LO avgjør hvorvidt det igjen skal bli mulig med en politisk blokk som går inn for solidariske fellesskapsløsninger inkludert en offensiv klimapolitikk. Trusselen om en nyliberal omlegging av politikken krever skolering, egne alternative løsninger, samt en mobilisering av tillitsvalgte og medlemmer.
- Angrep på lov- og avtaleverk, pensjoner og andre trygdeordninger, samt angrep på velferdsordninger, må møtes med krav i tariffoppgjør, demonstrasjoner og politiske streiker. Det er viktig med en brei mobilisering der fagorganiserte også står sammen med andre grupper. Kun dette nytter for å slå tilbake, vinne del-seiere og et nytt flertall med en ny politikk. Dette skjedde i perioden fra 2001 til 2005. Vi kan gjøre det igjen.