LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er en sammenslutning av over hundre fagforeninger i Oslo og ble stiftet 9. februar 1920 som Kristiania Faglige Samorganisasjon. I løpet av hundreårsjubileet blir det flere arrangementer du kan være med på, følg med her og på Facebook.



Aktivitetskalender

6. august: Aldri mer Hiroshima

Markeringer og konsert i løpet av dagen imot atomvåpen, se egen omtale på forsiden.

31. august: Årsmøte

Årsmøtet i LO i Oslo avholdes mandag 31. august kl. 17:00.

23. september: Byvandring

Bli med på byvandring i Oslos arbeiderstrøk onsdag 23. september kl. 18:00.

Noen arangementer og møter er utsatt

Flere av LO i Oslos arrangementer er inntil videre utsatt for å redusere smitte.

Viktige seire, men ikke fornøyd

Uttalelse vedtatt av LO i Oslos representantskapsmøte 26. november 2012:

Kampen mot EUs vikarbyrådirektiv endte med at LO, YS og Unio krevde bruk av reservasjonsretten (vetoretten) slik EØS-avtalen gir åpning for. Dette var samtidig et krav om at Bryssel ikke har noe med å overprøve norsk lov- og avtaleverk. Arbeiderpartiet valgte å se bort fra dette og sikret stortingsflertall for direktivet sammen med de borgerlige partiene. Dette til tross for at EFTA og EU-domstolen har avsagt flere dommer som har innskrenket faglige rettigheter.

EUs liberalistiske kurs kommer klart til uttrykk ved dagens kriseløsninger. Resultatet er 25 millioner arbeidsløse med en dramatisk høy ungdomsledighet, kutt i pensjoner og andre velferdsordninger, angrep på faglige rettigheter som lønnsnedslag, tilsidesetting av tariffavtaler og svekking av oppsigelsesvernet. EUs utvikling har dramatisk endret styrkeforholdet i fagbevegelsens disfavør.

Folkevalgte regjeringer dikteres av EU, pengefondet (IMF) og den europeiske sentralbanken (ESB) med utgangspunkt i blant annet grunnlovstraktaten og finans- og stabilitetspakten. Dette er en undergraving av demokratiet og en dramatisk høyredreining. Det er beklagelig at EUs sosialdemokratiske partier i hovedsak har stemt for denne utviklingen og at man spesielt i Hellas, Portugal og Spania har deltatt aktivt for å gjennomføre EUs dikterte politikk.

For norsk fagbevegelse er det avgjørende både å hindre at EUs kriseløsninger innføres i Norge og at nye EU-direktiv og domstolsavgjørelser fører til en negativ utvikling av arbeidslivet og en svekkelse av fagbevegelsens forhandlingsposisjon. Spesielt viktig er det å sikre faste ansettelser på heltid, hindre bruk av fleksible arbeidstidsordninger på arbeidsgivers premisser, samt tiltak som forhindrer en stor lavlønnssektor og der folk ikke kan leve av egen inntekt.

EØS-avtalen framstår mer og mer som en utfordring for fagbevegelsen. NHO og høyresida må forhindres i å kunne bruke avtalen til å forverre lønns- og arbeidsvilkår. Det må skapes en forståelse i Arbeiderpartiet for å endre EØS-kurs.

LO i Oslo krever:
At regjeringen stanser innføring av nye direktiv og EU-vedtak som undergraver velferdsordninger og norsk lov- og avtaleverk eller som begrenser mulighetene for nasjonal lovgivning i arbeidslivet.
At norske myndigheter i løpet av kommende stortingsperiode krever overfor EU at arbeidslivet tas ut av EØS-avtalen, slik at det ikke kan gripes inn mot norsk lov- og avtaleverk av betydning for ansattes rettigheter i arbeidslivet.

LO i Oslo mener handelsavtaleordninger med EU er et mål. Basert på den tidligere handelsavtalen vil det fortsatt være tollfrihet for alle industrivarer (EØS-avtalens artikkel 120). Handelsavtaler kan lettere sikre folkevalgt styring, velferdsordninger, gjenreisning av sosial boligbygging, miljøvennlig reindustrialisering og faglige rettigheter.