LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.

Oslo-partienes svar på LO i Oslos spørsmål foran kommunevalget 2019

LO i Oslo har stilt tilsammen 64 spørsmål til de politiske partiene i Oslo foran kommunevalget 2019. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke har svart.

Klikk på spørsmålet for å se svaret. Et nytt klikk lukker svaret.

Her kan du laste ned alle spørsmål og svar som PDF (67 sider).

1. Hva er de fem viktigste tiltakene Oslo-partiet vil arbeide aktivt for å utjamne levekårsforskjeller i Oslo?

Fremdeles er det store forskjeller i inntekter/formue, levealder og helsetilstand mellom bydeler i øst og vest. Fattigdommen er større på østkanten enn på vestkanten og i enkelte østlige bydeler er denne over 30 prosent.

Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:

Arbeiderpartiet

Sørge for en god bydelsøkonomi.

Bydelene er tilført totalt 1,9 milliarder kroner ekstra i perioden 2016-2018 (korrigert for demografisk utvikling, pensjonsutvikling og lønns- og prisvekst.) Ca. 935 millioner kroner av summen dekker løftene om 3000 flere barnehageplasser, aktivitetstid for eldre som mottar hjemmetjenester og 500 flere årsverk i hjemmetjenesten. Det er ikke gitt vesentlige oppgaveendringer utover dette, som betyr at bydelenes økonomiske rammer har økt med ca. én milliard kroner på tre år.

Sørge for at folk har en trygg jobb og en lønn å leve av.

Arbeiderpartiet har mange konkrete tiltak som vil bidra til å nå dette målet.

  • Vi vil søke staten om et forsøksprosjekt der vi vrir kontantstøtten over til aktivitetsstøtte så midlene isteden kan benyttes til aktive tiltak for å få foreldre i jobb og barna i barnehagen.
  • Vi vil se på løsninger der tiltaksmidler i større grad vris over til lønnstilskudd.
  • Vi vil videreføre vårt nei til utvidet adgang til flere midlertidige ansettelser, som regjeringen åpnet for i sine endringer av arbeidsmiljøloven, som vi stengte for i 2015.
  • Legge Oslo-modellen til grunn ved kjøp av flere tjenester til Oslo kommune og gjennom det bekjempe sosial dumping og sørge for et mer anstendig og organisert arbeidsliv.

    Sørge for å utjevne forskjeller for barn og unge

    Arbeiderpartiet har mange konkrete tiltak som vil bidra til å nå dette målet. Vi er i ferd med å bygge 3000 flere barnehageplasser, og åpner i snitt en barnehage i måneden. Vi har også utvidet barnehageopptaket slik at vi nå har to barnehageopptak i året. Vi har ansatt 200 flere lærere og styrket skoleøkonomien betraktelig.

    I neste periode vil vi:

  • Sikre barnas grunnleggende lese-, skrive-, og regneferdigheter innen de fullfører 2. Trinn, og arbeide systematisk med barnas språkkunnskaper i skolen.
  • Styrke kompetansen i barnehagene ved å øke pedagogtettheten samt ansette flere personer med barnefaglig kompetanse.
  • Videreføre ordningen med gratis aktivitetsskole, fra høsten 2019 vil vi utvide ordningen til å omfatte alle 1. klassinger i hele byen.
  • Innføre gratis skolemåltid på alle grunnskoler, fordi alle elever fortjener god næring som gir god læring.
  • Fordi alle barn skal ha like muligheter til å fullføre skolegangen og bygge seg en trygg framtid.

    Den moderate eiendomsskatten i Oslo reduserer sosiale og økonomiske forskjeller, og er en forutsetning for den gjennomførte økningen i kvalitet og omfang av kommunale tjenester. Denne skal videreføres.

    Disse prioriteringene er mulig fordi vi viderefører den moderate eiendomsskatten i Oslo, som er en forutsetning for den gjennomførte økningen i kvalitet og omfang av kommunale tjenester.


    Sosialistisk Venstreparti

    1. Vi vil ha god og gratis AKS på 1.-4. trinn over hele byen. 16.000 barn har i år tilbud om gratis AKS i Oslo, inkludert alle førsteklassinger i hele byen og 1.- 4. trinn i de bydelene der behovet er størst. I neste bystyreperiode vil SV fullføre det vi mener er den viktigste barnereformen siden barnehageløftet.

    2. Mennesker - ikke markeder. Vi vil ha profittfri velferd. SV vil sørge for at alle nye barnehager er drevet av kommunen eller ideelle aktører, vi vil ta alle kommersielle sykehjem tilbake i kommunal eller ideell regi og vi vil betydelig redusere andelen kommersielle aktører i barnevernet. Dette er viktig for å sikre at alle ansatte får en god lønn og gode arbeidsvilkår.

    3. Vi vil ha en ny sosial boligpolitikk. Oslo SV krever at kommunen i løpet av bystyreperioden skal påbegynne minst 1000 nye, alternative boliger, blant annet ved å etablere "Osloboligen" som et nytt konsept for folk med vanlige inntekter som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Disse skal komme i tillegg til kommunale boliger, tilrettelagte boliger og studentboliger. På lengre sikt skal denne politikken danne grunnlag for en egen tredje boligsektor.

    4. En omfordelende eiendomsskatt. Vi vil beholde eiendomsskatten slik at vi kan få større rom til å prioritere velferd for de mange foran skattekutt til dem som har mest.

    5. Sikre at alle har en trygg og god jobb. Det gjør vi ved å sikre sommerjobber, lærlingplasser, faste og hele stillinger, tillitsreform og en anstendig lønn og arbeidsvilkår for alle. Vi må også videreutvikle Oslo-modellen og utvide den til nye sektorer.


    Rødt

    1. Oslo kommune må slutte å operere som bolighai. "Gjengs leie" må avskaffes, og husleia i kommunale boliger må senkes kraftig. Oslo kommune må kjøpe nok eiendommer til å dekke behovet for kommunale boliger. Oslo trenger en boligpolitikk som sikrer boliger til alle, ikke kjempefortjeneste til bolighaiene.

    2. Det er behov for soveplasser, sanitæranlegg og lavterskel jobbtilbud for dem som har falt utenfor, ikke jakt på tiggere og bostedsløse. Det må etableres et godt akutthelsetilbud i sentrum for rusmisbrukere. Sosialhjelpssatsene må ligge på minimum SIFO-standard.

    3. Oslo kommune som arbeidsgiver må gå inn for å redusere arbeidstida med en halv time i tre tariffoppgjør etter hverandre. Full kvinnefrigjøring krever kortere arbeidstid. Kamp for kortere arbeidstid med full lønnskompensasjon og gode offentlige ordninger er særlig viktig for kvinner.

    4. Det må opprettes en fritidsklubb for hver ungdomsskole. Klubbene må være åpne minst tre kvelder i uka og minst en kveld i helga. Langsiktig drift av klubbene må sikres av egne bevilgninger, ikke prosjektmidler.

    5. Kollektivtilbudet i Oslo må gjøres bedre og billigere. I første omgang innføres gratis kollektivtransport for barn, unge og trygdede. Taket på TT-reiser fjernes og egenandelen settes lik enkeltbillett med kollektivtransport. Sykkelveinettet må bygges ut sånn at sykkel blir et reelt alternativ i hele byen.


    Miljøpartiet De Grønne

    1. Områdepolitikk

    2. Politikk for en tredje boligsektor

    3. Tiltak for bedre luftkvalitet i de mest forurensede områdene

    4. Tiltak rettet mot å få unge i arbeid


    Senterpartiet

    1. Skrote gjengs leie for offentlige leietakere - Sette ned leien på kommunale boliger, sette et tak på utbytte som tas fra Boligbygg og bruke mer av midlene på opprustning av eksisterende kommunale boliger. Spre de kommunale boligene jevnere i hele byen.

    2. Jobbe for å inkludere de som havner utenfor arbeidslivet, f.eks. ved å få flere med innvandrerbakgrunn i jobb, legge til rette for heltidsstillinger i Oslo kommune for de som ønsker dette, og sette av særskilte midler slik at arbeidstakere som trenger tilretteleggelse på arbeidsplassen, kan stå lengre i jobb.

    3. Utvide bruken av nye modeller for rimeligere boliger for kjøp, som “leie til eie” og samarbeide med ulike aktører for å bygge opp et leiemarked som ikke er basert på profitt.

    4. Ha lettelser i avgifter som rammer usosialt, som urettferdige avgifter for aleneboende og bompenger Legge om skolesystemet slik at vi ikke skaper “vinner”- og “taper”-skoler gjennom en rekke tiltak: Vi vil jobbe for mindre segregerte skoler, avvikle fritt skolevalg, utrede alternative modeller for inntak gjennom f.eks inntakssoner, innføre ny ressursfordelingsmodell som vektlegger faktiske driftskostnader, og styrke yrkesfagene gjennom flere lærlingplasser.


    Kristelig Folkeparti

    1. Fritidskortet (5000,- til fritidsaktiviteter til alle barn)

    2. Billigere kollektivtrafikk

    3. Etablere nye barne- og ungdomsbibliotek på Holmlia, Tveita, Furuset og Grorud

    4. Gratis AKS for familier med lavere inntekt

    5. Sterkere satsing på skole-hjem samarbeid.


    Høyre

    ---


    Venstre

    1. Mer penger til skolene

    2. At alle mellom 12 og 18 år skal få et ungdomskort som kan brukes til å dekke kostnader for kulturopplevelser eller deltakelse i fritidsaktiviteter på inntil 5000 kroner i året.

    3. Billigere kollektivtrafikk for alle og gratis kollektivtrafikk for alle under 18 år.

    4. At alle skal få muligheten til å gå i AKS.

    5. Flere barne- og ungdomsbibliotek, fritidsklubber og meråpne skoler der barn og unge kan være.



    2. Vil Oslo-partiet sikre kommunale tjenester og videreføre dagens nivå på eiendomsskatt med sosial profil og bunnfradrag?

    For å øke inntektene og bedre det offentlige tjenestetilbudet ble det fra 2016 innført eiendomsskatt på boliger i Oslo for å styrke velferdstilbudet på byrådets prioriterte områder. Byrådet har styrket bydelsøkonomien med rundt to milliarder kroner. Eiendomsskatten er på tre promille med bunnfradrag på 4,6 millioner kroner. I 2018 får i underkant av 26 prosent av boligene eiendomsskatt. Eiendomsskatt på næring er også innført med tre promille for 2018. Inntektene utgjør 1,5 milliarder i 2018, hvorav 2/3 er næringslivets bidrag.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:

    Arbeiderpartiet

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. SV vil videreføre eiendomsskatten for a styrke fellesskapsløsningene, sikre kommunale tjenester og videreføre dagens nivå på eiendomsskatt med sosial profil og bunnfradrag. Velferden sikres av skatteinntekter. Et solidarisk velstandssamfunn innebærer at de som har de sterkeste ryggene tar de tyngste løftene. SV ønsker økt skatt på høye inntekter og redusert skatt på lave inntekter. SV vil øke promillesatsen for eiendomsskatt på næringseiendom til maksimal takst og arbeide for å gjøre det mulig å innføre en egen eiendomsskatt på sekundærboliger.


    Rødt

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne

    Ja.


    Senterpartiet

    Oslo Senterparti har ikke noe vedtak om eiendomsskatt.


    Kristelig Folkeparti

    Ja.


    Høyre

    Vi vil sikre at de kommunale tjenestene er så gode som innbyggerne i Oslo krever og forventer. Samtidig skal eiendomsskatten på bolig bort i løpet av bystyreperioden.


    Venstre

    Nei.



    3. Vil Oslo-partiet sammen med partene videreutvikle innholdet og forståelsen av tillitsreformen?

    En videreutvikling vil for kommunens ansatte og brukere gi et bedre offentlig tjenestetilbud og aktivisere de ansatte. Et ledd i utviklingen av reformen er at partiene klargjør hva man legger i tillitsmodellen og tillitsreformen, spesielt overfor byrådsavdelinger, etater og bydelsadministrasjoner. Reformen må utvikles gjennom medbestemmelse og forankring der den skal virke i arbeidshverdagen.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:

    Arbeiderpartiet

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. Oslo SV vil sammen med partene videreutvikle tillitsreformen. Tillitsreform handler om å gi ansatte og ledere faglig myndighet til å treffe beslutninger sammen med innbyggerne uten overdreven bruk av kontroll. Det er likevel viktig å sørge for at innbyggere får de tjenestene de har krav på, i det omfanget de har rett til. SV vil videreutvikle velferdskommunen med tillit og samskaping/samvalg som grunnlag. Fremtidens velferdstjenester handler om å gi tillit til innbyggerne som trenger bistand fra velferdstjenestene vare og bygge rammer for godt samspill mellom folk og fagfolk. Brukere av kommunens velferdstjenester skal oppleve tillit i møte med tjenestene. De skal oppleve selvbestemmelse på individnivå og medvirkning på systemnivå. ≪Ingenting om oss, uten oss≫ skal vare en grunnleggende verdi i utvikling av politikk og tjenester. Vi vil videreutvikle tillitsreformen som bidrar til mer selvbestemmelse og fleksibilitet for de som mottar tjenester og bedre utnyttelse av fagpersoners kompetanse. Vi vil gjennomføre en tillitsreform i barnevernet slik at barn og unge blir hørt og sett, og ansatte far faglig frihet.


    Rødt

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne

    Ja.


    Senterpartiet

    Byrådets reform har gode intensjoner, men kommer i mange tilfeller på toppen av de krav til måling og rapportering som allerede finnes. Oslo Senterparti vil innføre en reell tillitsreform i Oslo kommune. Oslo Senterparti ønsker å styrke trepartssamarbeidet i kommunal sektor, redusere rapporteringskrav, samt delegere ansvar og faglig frihet til førstelinjen. Å desentralisere makt og myndighet ligger i Senterpartiets ryggmargsrefleks. Dette er forankret i Senterpartiets Landsmøte; ansvarlighet og tillit framfor kontroll og byrakrati.


    Kristelig Folkeparti

    Ja.


    Høyre

    Ja.


    Venstre

    Ja.



    4. Vil Oslo-partiet jobbe for å avvikle markedsstyringsprinsipper i offentlig sektor?

    De siste tiårene har ideer basert på markedsstyring, lagt viktige premisser for endrings- og styringsreformer i offentlig sektor. Sentrale elementer har vært mål- og resultatstyring, bestiller-utførermodeller, oppsplitting, økt grad av privatisering og en nedtoning av det offentlige som tjenesteyter. Markedsstyring i offentlig sektor bidrar til å undergrave de ansattes medbestemmelse og fører til en mindre effektiv offentlig sektor.

    Klikk å se hva Oslo-partiene svarer:

    Arbeiderpartiet

    Vi har i byråd har erstattet bestiller–utfører-modellen i eldreomsorgen med tillitsmodellen. Eldre lever lenger, og der er bra, men det betyr at omsorgsbehovene er større. Detaljerte vedtak om omsorgsbehov (såkalte stoppeklokkevedtak) er avviklet. Makten til å ta beslutninger om vedtak er flyttet fra vedtakskontor i bydelsadministrasjonen til den enkelte medarbeider og leder i førstelinjen.

    Vi vil jobbe videre med å utvikle tillitsbasert styring og ledelse i Oslo Kommune.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. SV har helt siden 1980-tallet kjempet imot New Public Management og høyresidens forsøk på innføring av markedsstyringsprinsipper i offentlig sektor. Vi arbeider aktivt for å reversere oppsplitting, og arbeider for mer robust offentlig drift av tjenester til byens befolkning. SV vil ha for eksempel på skoleområdet ha mindre målstyring, testing og standardisering. Skolepolitikken skal baseres på tillit til lærerne, og legge til rette for mestringsopplevelser hos elevene. Oslo SV vil derfor ha mindre stress og press, og avskaffe bestiller-utfører-modellen som grunnlag for organisering av kommunens tjenester.


    Rødt

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne

    Ja.


    Senterpartiet

    Ja. Fra vårt program: “Arbeide for redusert bruk av new public management-teknikker i kommunenes virksomheter”. Senterpartiet mener markedsstyringsprinsipper fungerer svært dårlig for offentlig sektor, som skal ivareta mange hensyn utover det å tjene/spare penger. New Public Management bidrar til dårligere ressursallokering, mindre arbeidsglede, tidstyver, forverret ytringskultur og unødvendig byråkrati. Dette er forankret i Senterpartiets Landsmøte: https://www.senterpartiet.no/landsmote-2019/vedtatt-politikk19/ansvarlighet-og-tillit-framfor-kontroll-og-byrakrati


    Kristelig Folkeparti

    Ja.


    Høyre

    Det er noen markedsprinsipper som står seg godt i offentlig sektor, og så er det deler av offentlig sektor som ikke egner seg for den type prinsipper. Så, ja – noen skal avvikles og noen skal kanskje innføres.


    Venstre

    Nei.



    5. Vil Oslo-partiet gå inn for gratis kjernetid for tre- til femåringer uavhengig av inntekt for alle barnehager i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Oslo indre øst?

    De politiske målene for gratis kjernetid i Oslo har vært å bidra til integrering og sosial utjevning ved å forberede førskolebarn språklig og sosialt på skolestart, gjennom økt deltakelse i barnehage. Gratis kjernetid er et viktig virkemiddel for sosial utjevning, integrering og tidlig innsats. Gratis kjernetid betyr 20 timer gratis opphold i uken i barnehagen. I dag gjelder en behovsprøvd ordning for tre-, fire- og femåringer som går i barnehage i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand hvis familien har en samlet årsinntekt på under 636.300 kroner (høsten 2019). Samme inntektsgrense gjelder også femåringer i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:

    Arbeiderpartiet

    Ja, vi vil innføre gratis halvdagsplass for alle ettåringer i Oslo.

    Vi vil jobbe for at regjeringen skal gjeninnføre ordningen med gratis kjernetid for gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i Groruddalsbydelene og Søndre Nordstrand, - en ordning Solberg-Regjeringen fjernet i 2016. Vi har utvidet den inntektsbaserte ordningen til regjeringen (gratis kjernetid om familien har en samlet inntekt på under 533.500 krone) til 636.300,- fra 01.08.19.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. Oslo SV vil gi alle 3–5-åringer i Groruddalen, Sondre Nordstrand, Tøyen, Gamlebyen og Hovseterområdet gratis kjernetid i barnehage i løpet av fireårsperioden. På lang sikt vil SV ha gratis barnehage for alle barn.


    Rødt

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne

    Ja.


    Senterpartiet

    Oslo Senterparti vil utvide bruken av gratis kjernetid sammenlignet med dagens ordning. Dette er et viktig tiltak for å redusere sosiale ulikheter og oppnå bedre integrering. Vi har imidlertid ikke programfestet at dette skal være uavhengig av inntekt, men generelt er vi skeptisk til behovsprøving fordi det fører til mer byråkrati.


    Kristelig Folkeparti

    Nei.


    Høyre

    Oslo Høyre mener at alle familier med lav inntekt skal få gratis kjernetid i barnehagen, uavhengig av hvor de bor i byen.


    Venstre

    Nei.



    6. Vil Oslo-partiet gå inn for å forbedre ordningen med gratis Aktivitetsskole/AKS?

    Skoler har en stor andel barn som kun har halvdagsplass på tolv timer per uke, mens fulltid er 20 timer per uke. Dette er kostbart for skolene som kun får betalt for halv plass, men opplever bemanningsbehov som om mange av barna har fulltidsplass. Det er vanskelig å vite når barna bruker disse tolv timene, og AKS kan per i dag ikke si at barna kun får være der visse dager i uka. Det er også vanskelig for ansatte på AKS å be barna gå hjem midt i en aktivitet fordi de har «brukt opp dagens timer», eller si at de ikke får være der torsdag og fredag fordi de har «brukt opp ukens timer». Dette gjør at kvaliteten på tilbudet på AKS i bydelene med gratis halvdagsplass er dårligere enn der hvor de fleste barna har og betaler for fulltidsplass.

    Klikk her for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. Dette er et av SVs hovedkrav. Oslo SV vil ha gratis Aktivitetsskole (AKS) for alle. Ordningen med gratis kjernetid i AKS er en suksess. Der AKS er gratis, deltar nesten alle og dette er avgjørende for barns språkutvikling og læring. Reformen må fullføres, slik at alle 1.-4. klassinger i Oslo får være med, uavhengig av bydel. Videre må kvaliteten sikres og utvikles videre, i samarbeid med Oslo kulturskole, idretten og frivilligheten.


    Rødt

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne

    Nei


    Senterpartiet

    Oslo Senterparti har programfestet at vi ønsker søskenmoderasjon på AKS, øke finansieringen til mat, arbeide for å øke antall faglærte i ordningen, samt sikre at lederne der har formell kompetanse. Vi har også programfestet at flere skal få muligheten til halvdagsplass, simpelthen fordi det er viktig å få flere barn inn under ordningen. Hvis dette fører til en forringelse av ordningen, så må det vurderes om man skal satse på en fulltidsstrategi.


    Kristelig Folkeparti

    Ja.


    Høyre

    Ja, Oslo Høyre vil gå inn for å forbedre ordningen med gratis AKS.


    Venstre

    Ja.



    7. Vil Oslo-partiet gå inn for utbyttebegrensning for kommersielle barnehager sånn at eventuelt overskudd går tilbake til barnehagen?

    Penger skal gå til velferd og ikke profitt. Private barnehager har normalt lavere lønnsutgifter og dårligere pensjonsavtaler enn i de offentlige.

    Klikk her for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet

    Private barnehager er omfattet av et nasjonalt regelverk som også Oslo kommune må forholde seg til. Kommunen har innenfor dagens regelverk ikke mulighet til å innføre sterkere utbyttebegrensninger enn det som følger av barnehageloven. Men det rødgrønne byrådet har som en av de aller første kommunene i Norge innført økonomisk tilsyn for å kontrollere om private barnehager etterlever reglene om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i barnehageloven. Siden dette arbeidet ble initiert våren 2016, er det hittil ført 15 tilsyn og fattet vedtak om tilbakebetaling av totalt 4,5 mill. i kommunalt tilskudd. Arbeiderpartiet er opptatt av at felleskapets penger skal gå til felleskapet. Til barna, ikke til å berike utenlandske investorer. Vi fjernet forbudet om å bygge kommunale barnehager som Høyre-byrådet innførte.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. Penger skal gå til velferd og ikke profitt. Vi går derfor imot profitt på barnehagedrift. Barnehagedrift er en fellesskapsoppgave og fellesskapets penger skal komme barna til gode. Et eventuelt overskudd må derfor må tilbake til barnehagen, for å sikre tilstrekkelig antall ansatte og at ansatte får likeverdige lønns- og arbeidsvilkår.


    Rødt

    Ja. Private kommersielle barnehager skal overtas av kommunen så snart det er mulig.


    Miljøpartiet De Grønne

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet

    Ja. Fra Senterpartiets program (2017-2021): “Senterpartiet ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern. Barnehager er et viktig tilbud til landets barnefamilier og finansieres gjennom store offentlige overføringer. Barnehagene skal være en del av lokalsamfunnet og folk og folkevalgte skal kjenne barnehagens ledelse, styre og drift. Senterpartiet vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.” (s.66). Derfor har Oslo Senterparti programfestet at vi skal “gå imot salg av kommunale barnehager til kommersielle aktører”.


    Kristelig Folkeparti

    Nei.


    Høyre

    Nei.


    Venstre

    Vi vil at Oslo skal følge de nasjonale reglene.



    8. Vil Oslo-partiet gå inn for at grunnbemanningsavtalen også skal gjelde for private barnehager?

    Tilbudet og kvaliteten i private barnehager må baseres på like regler, spesielt når det offentlige finansierer dem begge.

    Klikk her for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet

    Overfor eksisterende private barnehager har kommunen med dagens regelverk i praksis ingen mulighet til å stille vilkår som går utover kravene i barnehageloven. Det stilles imidlertid vilkår for tildeling av tilskudd overfor nyetablerte private barnehager. Ved tildeling av tilskudd til private barnehager som har fått tilsagn om tilskudd etter 1. april 2016, stilles det bl.a. krav om samme voksentetthet som i de kommunale barnehagene.


    Sosialistisk Venstreparti

    Ja. Oslo SV vil stille tilsvarende krav til antall ansatte og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår til private barnehager som til de kommunale.


    Rødt

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet

    Ja. Det er et grunnprinsipp for Senterpartiet at det stilles like krav til barnehagene, enten de er offentlige eller kommersielle.


    Kristelig Folkeparti

    Ja.


    Høyre

    Tilbudet og kvaliteten i private barnehager må baseres på like regler, spesielt når det offentlige finansierer dem begge. For å sikre nettopp dette er det nå innført en nasjonal minstenorm for voksentetthet for alle barnehager.


    Venstre

    Vi vil at Oslo skal følge de avtalene som gjelder.



    9. Vil Oslo-partiet gå inn for at bemanningsnormen skal gjelde alle dager i hele åpningstida, uavhengig av fravær og hvilke grunner det måtte ha?

    Barnehagen varer opptil ti timer per dag og dekkes av tre ansatte per 18 eller ni barn ut fra alder. Ofte er noe av personalet borte fra jobb av ulike årsaker som får økte oppgaver fra flere styringsnivåer samtidig som forventingen til oppfølging av hvert enkelt barn også øker. Ressursene følger ikke med denne. Barnehagenes muligheter til å utvikle egne prosjekter og egen pedagogikk reduseres og mye tid medgår til å følge og forstå nye planer, systemer og direktiver.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Bydel Grorud, som styres av Arbeiderpartiet, har i år prøvd ut en ordning som sikrer faste, stabile vikarer i barnehagen og reduserer bruken av private vikarbyråer. I 2019 ønsker vårt byråd å ha et pilotprosjekt som prøver ut ulike vikarløsninger som sikrer stabilitet og kompetanse. Målet vårt er at bemanningsnormen skal gjelde alle dager i hele åpningstida, uavhengig av fravær.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil gå inn for en bemanningsnorm og styrking av bemanningen i barnehager. Det vil gi økt rom for at barnehagen kan utvikle egne prosjekter og egen pedagogikk. Når vi øker bemanningen i barnehagen og voksentettheten i skolen, vil pedagoger og fagarbeidere få mulighet til å gjøre en enda bedre jobb, og vi legger til rette for at alle barn og elever blir sett og fulgt opp i egen utvikling. At alle de som jobber i skole og barnehage har nok tid, er en forutsetning for at alle barn og unge skal lære, utfolde seg og finne sin plass i fellesskapet.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti ønsker å styrke ressurser til barnehagene slik at de kan opprettholde en god bemanning opp mot eller over normen. Som en del av tillitsløftet Senterpartiet ønsker, bør ordninger som løser bemanningskabalen på den enkelte barnehage utarbeides av de ansatte i samarbeid med stedlig ledelse og foreldre uten at det går på bekostning av de ansattes rettigheter til bl.a. fritid og fravær. Vi ønsker å redusere antall oppgaver og rapporteringskrav som kommer fra høyere nivåer, og la de ansatte få bruk for sin fagkompetanse. Styringsnivåene bør bli færre og hovedsakelig avlaste de ansatte i barnehagene.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Bemanningsnormen krever at alle barnehager har en grunnbemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og minimum én ansatt per seks barn over tre år.


    Venstre:

    Ja.



    10. Vil Oslo-partiet innføre en ny finansieringsmodell for videregående skole i Oslo?

    Dagens stykkprisfinansieringsmodell gir i all hovedsak en økonomisk tildeling til skolene etter antall elever. Konkurransen om elevene vil da lett bli økonomisk motivert og ikke nødvendigvis kvalitetsorientert. Vi mener at en modell som i større grad tar hensyn til de reelle kostnadene til driften av skolen, vil være riktigere og mer rettferdig. Det er også viktig med en modell som er mer forutsigbar enn dagens, hvor elevtellinger tre ganger per år gir tre budsjettjusteringer for skolene.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Og dette jobber vi allerede med i byråd. De videregående skolene i Oslo preges av overfylte klasserom og store ulikheter. Sterk markedstenkning med en kombinasjon av stykkprisfinansiering og karakterbasert opptak har ført til en svært uheldig konkurransesituasjon mellom de videregående skolene. Dette går direkte ut over elevene. Dagens finansieringssystem gir skolene en uforutsigbar økonomisk situasjon og gjør at de i økende grad må bruke tid og krefter på å markedsføre skolen sin.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Dette er en viktig sak for Oslo Senterparti fordi vi ser at dagens finansieringsmodell skaper “vinner”- og “taper”-skoler og vi har fått et store ulikheter mellom Osloskolene. Vi har derfor programfestet at vi skal ha en ny ressursfordelingsmodell for skolene som vektlegger faktiske driftskostnader, og ikke antall elever. Dette innebærer at stykkprisfinansiering, slik den er i dag, ikke kan være det eneste bærende prinsippet, men at vi må se på andre modeller, f.eks. klassefinansiering, for å utjevne økonomiske forskjeller mellom Osloskolene.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja, dette arbeidet er underveis.



    11. Vil Oslo-partiet fjerne det karakterbaserte inntaket for videregående skoler i Oslo?

    Dagens ordning med «fritt» skolevalg er et rent konkurranseinntak for elever til de videregående skolene. Dette har ført til at skolene har fått et A- eller B-stempel fordi karaktergjennomsnittet for A-skolene resulterer i at mange flere elever på disse skolene fullfører og består. Elevene ved den meste søkte videregående skolen har i gjennomsnitt 52,9 grunnskolepoeng. Elevene ved de minst søkte skolene har gjennomsnittlig 30,6 grunnskolepoeng. Dette får konsekvenser for elevenes læringsmiljø. Vi mener det bør utredes alternative modeller med bakgrunn i geografi, karaktersammensetning og andel med annet morsmål.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Arbeiderpartiet vil sikre at elevene kan søke seg til den skolen de vil. På grunn av et karakterbasert inntakssystem har det imidlertid utviklet seg store skiller i osloskolen, der noen skoler krever meget høyt karakternivå for opptak, mens andre skoler ikke får fylt opp plassene. Arbeiderpartiet mener vi må vurdere om det er andre inntaksordninger som kan sikre et større mangfold på den enkelte videregående skole, samtidig som vi sikrer elevenes valgfrihet. Vi har satt i gang arbeidet med å utrede ulike inntaksmodellen. Et offentlig kommunalt utvalg arbeider med spørsmålet og vil legge fram sin anbefaling neste år.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil innføre en inntaksmodell som gir en jevnere fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn. SV i byråd har satt ned en kommunal offentlig utredning som skal se på alternative inntaksmodeller. SV vil ha et alternativ til det karakterbaserte opptaket som i større grad skaper mangfold i elevmassen og sikrer elevene best mulig valgmuligheter. Karakterbasert opptak har sammen med finansieringsmodellen ført til en svært uheldig konkurransesituasjon mellom de videregående skolene.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja, vi har programfestet at vi vil avvikle fritt skolevalg og heller utrede alternative modeller, for eksempel basert på inntakssoner.


    Kristelig Folkeparti:

    I programmet vårt står det «Vurdere å justere dagens ordning med fritt skolevalg i videregående skole slik at karakterer ikke blir det eneste kriteriet for inntak». Det redeligste er kanskje derfor å si NEI, fordi vi ikke enda har bestemt oss. Partiet ønsker å gjøre en vurdering når det kommunale utvalget kommer med sin anbefaling.


    Høyre:

    Nei, Oslo Høyre ønsker et inntakssystem til videregående skole som sikrer at elevene selv kan søke seg til den skolen de ønsker. Ordningen med fritt skolevalg er ikke perfekt, men tidligere erfaring fra bostedsbasert opptak viser at det hindrer elever i å søke seg bort fra nærskolene.


    Venstre:

    Nei.



    12. Vil Oslo-partiet fjerne ordningen med tjenstlig tilrettevisning?

    Malkenes-saken har satt spørsmålet om ytringsfrihet i skole på dagsorden. Hundrevis av Oslo-lærere har med navn eller anonymt skrevet under på ulike opprop tilknyttet denne saken. Problemet er knyttet til både en fryktkultur og en konkurranse om omdømme til ordningen med stykkprisfinansiering. Osloskolen må se lærerne som en ressurs som må kunne ytre seg fritt og kritisk for å være med å skape en best mulig skole. Ordningen med tjenstlig tilrettevisning i Oslo kommune må fjernes. Det er en form for reprimande som er innført uten hjemmel i arbeidsmiljøloven og uten klagerett og med fare for å bli liggende i mappa di til evig tid. Denne ordningen er i seg selv en trussel mot ytringsfriheten.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Oslo bystyre vedtok at alle ansatte i Oslos barnehager og skoler skal kunne uttale seg og delta i offentlig debatt uten å måtte avklare sine uttalelser med øverste leder. Byrådet har satt i gang omfattende arbeid for å sikre at ytringsfriheten for ansatte i Osloskolen ivaretas.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Det vil SV.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja, med tanke på at Oslo Senterparti stiller seg bak en storstilt tillitsreform i offentlig sektor er det naturlig å arbeide mot ordninger som skaper fryktkultur og begrenser ytringsfriheten.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja, Oslo Høyre vil fjerne ordningen med tjenstlig tilrettevisning.


    Venstre:

    Nei.



    13. Vil Oslo-partiet gå inn for at elever som er i ferd med å lære norsk får tilstrekkelig opplæring gitt både på norsk og på elevens morsmål?

    Minoritetsspråklige elever må sikres sine rettigheter i henhold til lov og forskrifter. Elever må sikres morsmålsundervisning, tospråklig opplæring og fagstøtte og tilrettelagt norskundervisning. Elever som er i ferd med å lære norsk trenger å få lærestoffet tilrettelagt på sitt morsmål eller annet språk de behersker inntil de kan tilstrekkelig norsk. Det må gis undervisning på morsmålet til de største språkgruppene og der det ellers er mulig.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil gi elever tilstrekkelig norskundervisning, både på norsk og på elevenes morsmål.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, Oslo Senterparti har programfestet at vi vil styrke tilbudet om morsmålsundervisning. Dette er viktig for den enkelte elevs identitet, fremtidige arbeidsmuligheter og norskkunnskaper.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Kjennskap til eget morsmål er viktig, men vi mener at det vil være mer hensiktsmessig å gi minoritetsspråklige elever mer undervisning i norsk, fremfor mer morsmålsundervisning.


    Venstre:

    Ja.



    14. Vil Oslo-partiet arbeide for at alle skoler har anledning til å gi alle elever nødvendig svømmeundervisning ifølge lærerplanen?

    Skolen har plikt til å gi elevene nok undervisning til at de lærer å svømme skikkelig i løpet av barnetrinnet. Dette er en trinnvis opplæring der man ender opp med at elven etter tiende klasse skal kunne utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann samt kunne svømme en lengre distanse. Det er mange skoler som ikke gir elevene nok svømmeundervisning.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja, vi har doblet antallet svømmetimer etter vi vant valget i 2015. I neste periode vil vi jobbe for å øke antallet timer med svømmeundervisning ytterligere.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Å kunne svømme er en basisferdighet som er gøy og som berger liv. Ungdom i Oslo har dårligere svømmeferdigheter enn i resten av landet. Det fratar dem givende badeliv, men er også farlig. SV vil at alle barn skal lære å svømme og at badene skal vare tilgjengelige for alle. God svømmeopplæring, særlig for barn og unge må prioriteres. SV mener det må bygges flere svømmehaller, at Oslo-badene driftes av kommunen, og at prisen på adgangskortene bør bli lavere. At alle skolebarn skal ha minst 40 timer svømmeundervisning, og at alle skoler skal ha tilgang til svømmehall. Ha romslige åpningstider og lavere, subsidierte priser i svømmeanleggene.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, Oslo Senterparti mener at vi skal sikre skoleelever tilgang til basseng, og styrke svømmeundervisningen. Vi vil også bygge ut flere svømmeanlegg i Oslo.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    15) Vil Oslo-partiet gå inn for at Oslo kommune skal tilby gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere og innvandrerkvinner?

    Det må være et mål at alle som oppholder seg i Norge i lengre tid lærer norsk for å kunne fungere best mulig i samfunnet. Retten til gratis norskopplæring er begrenset og gjør at mange ikke får anledning til å lære seg norsk. Et samarbeid med næringslivet, gjerne med støtte fra det statlige BKA-programmet, kan benyttes. Et seriøst arbeidsliv er avhengig av at folk snakker samme språk. Dette er et særskilt problem i Oslo, og krever derfor mer av Oslo som kommune enn andre.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja, Oslo kommune tilbyr gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere generelt og innvandrerkvinner spesielt. Dette tilbys blant annet gjennom det ordinære norskopplæringstilbudet til Oslo Voksenopplæring, bydelenes tiltak med «Yrkesrettet norskopplæring», norskopplæring med barnepass til kvinner som har foreldrepermisjon fra introduksjonsprogrammet og gjennom frivillige aktører som kommunen gir tilskudd til.

    Tilbud om norskopplæring til kvinner i foreldrepermisjon er svært viktig for å sikre at innvandrernes norskferdigheter opprettholdes gjennom foreldrepermisjonstiden, og for å sikre at kvinnene blir kjent med kommunens barnehagetilbud slik at flest mulig søker ordinær barnehageplass.

    Oslo kommune har også videreført midler til yrkesrettet norskopplæring (26 millioner) til bydelene, og i tildelingsbrev oppfordret bydelene til å inngå samarbeid med Oslo Voksenopplæring.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. En god voksenopplæring er viktig for livslang læring, integrering og gode muligheter for studier og arbeid. Både mennesker med høyere utdanning og mennesker uten skolegang har rett og plikt til å lære norsk og kvalifisere seg for arbeidsliv eller videre studier i Norge. Den kommunale voksenopplæringen må ivareta et mangfold av deltakere med ulike behov og forutsetninger. Alle skal kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Det krever grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. En del av dem som kommer til Norge og Oslo i dag har liten eller ingen skolebakgrunn, og mange bærer på traumer og psykiske og fysiske plager. Veien fram mot å lære norsk på et yrkeskompetansenivå (B1-niva) kan være lang. Oslo kommune må legge til rette for arbeidsplasser med lavere krav til norskferdigheter og styrke muligheten for at deltakere med lav formalkompetanse kan kombinere opplæring i norsk og samfunnsfag med praktisk arbeid.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Dette er ikke noe Oslo Senterparti har tatt stilling til, men et tiltak vi kan være åpne for, f.eks. kan dette være en del i det programfestede punkt under integrering om at vi vil styrke lokale lag og foreningers rolle i integreringen.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Høyre har ikke programfestet at det skal tilbys gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere og innvandrerkvinner, men mener at integreringstiltak må være fleksible og tilpasses den enkelte. Kunnskap i norsk språk og arbeidslivserfaring er de to viktigste faktorene for god integrering. Høyre i Oslo vil fornye introduksjonsprogrammet i Oslo, slik at norskopplæringen blir mer praksisrettet, og flere kan kombinere jobb og opplæring.


    Venstre:

    Ja.



    16. Vil Oslopartiet øremerke midler som sikrer at flere barn og unge kan delta i den organiserte idretten samt delta på musikk- og kulturskole og i korps uavhengig av økonomisk bakgrunn?

    Idretten er en del av det utvidede kulturbegrepet og er en viktig arena for fritid og integrering. Medieoppslag viser at tilbud om idrett og kultur er klassedelt. Tiltak for alle som ønsker det bidrar til å utjevne forskjeller. Tilbud skal være tilgjengelig for alle interesserte og musikktilbud er viktig for rekruttering av kunstnere og til yrker innen musikken. Vårt mål er at kapasiteten i kulturskolen øker til minst 30 prosent.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja (bortsett fra at vi ikke vil øremerke og ikke vil tallfeste 30 %)

    https://www.aftenposten.no/sport/i/vQkBQ5/Slik-skal-Oslo-byrad-minske-forskjellene-i-barne--og-ungdomsidretten


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil tilby rimelige lokaler med langsiktige leiekontrakter for profesjonelle kunstnere og frivillig kulturaktivitet som korps, orkester, kor og band. Sørge for at skolene er åpne som lokale kulturarenaer kveldstid og i helgene. At kommunen har en handlingsplan for å styrke korps og kor i byen. Vi vil arbeide for ordninger, f.eks. kulturkort, som gjør at barn fra lavinntektsfamilier også får oppleve kulturtilbudene på lik linje med andre barn. Dette gjelder også Oslo kulturskole. Vi vil sikre at områdeløftene bidrar til at barn og unge får bedre muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som kulturskole, idrett eller lignende. Vi jobber også for å få Kulturskolen og idretten inn i ordningen med gratis AKS.

    SVs mål er at alle skal ha mulighet til a utøve en eller annen form for fysisk aktivitet i hverdagen uavhengig av økonomisk bakgrunn, klassetilhørighet, alder og funksjonsnivå. Både den organiserte idretten og egenorganiserte aktiviteter bidrar til dette. SV vil styrke den organiserte idretten og friluftslivet og gjøre det enklere å være fysisk aktiv også i egenregi.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, vi har programfestet økte midler til “lag og organisasjoner, primært som driftsmidler framfor prosjektmidler, men stille krav til åpne, rimelige og inkluderende.” Videre fra programmet vårt: “Prioritere idretts-, kultur, og frivillighetsanlegg i plan og bygningsarbeid”. Vi tenker at gjennom å støtte grunnlaget for både offentlige, private og frivillige kultur- og idrettsorganisasjoner, så sikrer man at flest mulig unge inkluderes på den beste måten.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja. Oslo Høyre har i sitt alternative budsjett avsatt 30 millioner kr i støtte til deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier.


    Venstre:

    Ja.



    17) Vil Oslo-partiet sikre midler til lokale aktivitets- og kulturtilbud på fritidsklubber og ungdomshus slik at unge kan delta uavhengig av økonomisk bakgrunn?

    Øvingsrom, teater -, musikk- og dansetilbud på fritidsklubber og ungdomshus er arenaer for kulturuttrykk på ungdommens egne premisser. Kulturformidlingen er et supplement til den mer organiserte aktiviteten på musikk- og kulturskole. Fritidsklubber og ungdomshus brukes ofte av de som ikke deltar i annen organisert aktivitet. Dette er forebyggende arbeid mot ensomhet og marginalisering.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil bevare og styrke juniorklubber, ungdomsklubber, fritidsklubber og andre møtesteder for ungdom med relevante sosiale og kulturelle aktiviteter og grupper. Utvide tilbudet til ungdom over 18 ar og arbeide for flere klubber i hver bydel. Gjennomføre regelmessig kompetanseheving av ansatte i barnehager, grunnskolen, voksenopplæringen, fritidsklubber, idrettslag og helse- og omsorgsinstitusjoner om LHBT-befolkningen.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Vi har programfestet at vi vil sikre fritidsklubber med bredt tilbud, moderne og trygge lokaler for ungdom under 18 år i alle bydeler. Dette er viktig for å sikre en god integrering for mange grupper og enkeltindivider.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja, Høyre vil jobbe for at barn fra lavinntektsfamilier får dekket medlemskap og aktivitetsavgift til en fritidsaktivitet.


    Venstre:

    Ja.



    18. Vil Oslo-partiet starte oppgradering av byens skoler, slik at disse fyller kravene til universell utforming?

    En skole er så mangt – det er en arbeidsplass, kulturarena, læringsplass, idrettsarena og valglokale, for å nevne noe. Likevel er mange av byens skoler utilgjengelige for en stor del av byens befolkning. Når funksjonshindrede barn skyves ut av nærskolen på grunn av utilgjengelighet, lærer både de funksjonshindrede barna og de andre barna at denne gruppen mennesker ikke hører til fellesskapet. All forskning viser at segregerte skoler og høy bruk av spesialskoler fører til lavere grad av sysselsetting senere i livet.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil at alle skolebygninger og tilhørende uteareal skal være universelt utformet.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Ja, dette blir understreket flere ganger i vårt Oslo-program. Vi vil: “Trappe opp arbeidet med universell utforming av skolebygg”, “Sikre universell utforming av alle kulturarenaer” og “At barn og unge med funksjonsnedsettelser sikres aktivitet og deltakelse gjennom satsing på universell utforming av skoler, fritidstilbud og kollektivtransport.”


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    I vårt alternative budsjett for 2019 har vi satt av 30 millioner i ekstra midler til universell utforming av skolene.


    Venstre:

    Ja.



    19. Vil Oslo-partiet videreføre og videreutvikle bibliotek i alle bydeler?

    Lokale biblioteker er viktige møtesteder blant annet for barn, unge, arbeidsløse og eldre som alle trenger fagpersonell og et bredt medie- og kulturtilbud. Flere av bibliotekene har utvidet åpningstiden og dermed gitt nye tilbud og innfridd viktige behov i lokalmiljøet. Denne utviklingen må fortsette.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil ha bibliotek i alle bydelene. Vi vil også at alle grunnskoler i Oslo enten skal ha eget skolebibliotek eller vare tilknyttet et kombinasjonsbibliotek. Videre vil vi utvikle og øke kommunal støtte til møteplasser, eldre- og demensvennlige bibliotek, lokale eldresenter med ulike profiler, og kulturpolitikk som fremmer integrering og tar hensyn til ulike gruppers behov. Satse på Deichmanske bibliotek. Det nye Hovedbiblioteket gir et etterlengtet løft. SV vil også sørge for å bevare og videreutvikle filialene og sørge for at alle bibliotek er merapne (åpne utenfor ordinær arbeidstid og på søndager, men da ofte uten bibliotekarer). Nye filialer må bygges i takt med boligutbygging.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, vi har programfestet at vi skal “opprettholde og bygge ut den lokale bibliotekstrukturen og gjøre bibliotekene mer tilgjengelige gjennom romslige åpningstider.” Bibliotekene er gode kunnskapsformidlere og fungerer som viktige offentlige fellesarenaer. De gir rom for desentralisert eller individualisert opplæring, samt et rolig sted en kan lese uten kjøpepress eller støy.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ullern og St. Hanshaugen etter flyttingen av hovedbiblioteket, har ikke egne lokalbibliotek. Høyre mener disse bydelene bør få sitt så snart som mulig. Høyre i Oslo har også foreslått å etablere minst tre nye Biblo, slik at det er Biblo både i øst, syd, nord og vest i Oslo.


    Venstre:

    Ja.



    20. Vil Oslo-partiet gå inn for at kommunen fortsatt skal eie og drive Oslo Nye Teater?

    Oslo Nye Teater er byens eget teater som formidler på tvers av religion, etnisitet og bakgrunn. Det er et offentlig ansvar å videreføre dette og med gode økonomiske rammevilkår og med rom for videreutvikling av det tekniske og kunstneriske samt teaterets viktige håndverkstradisjoner.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Vi vil videreføre og styrke Oslo Nye som Oslos eget teater.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, vi har spesifikt gått inn på den viktige rollen som Oslo Nye Teater spiller i det lokale dramatilbudet i vår kulturdel hvor vi vil: “Utrede hvordan kommunen best kan sikre lokal talentutvikling, lokale dramatilbud for barn og unge og Oslo-orienterte teateroppsetninger, gjennom egen teaterdrift via Oslo Nye Teater, en tilskuddsordning eller på andre måter.” Det ligger i kortene at vi dermed ikke ønsker en privatisering av Oslo Nye Teater.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Høyre vil videreføre den kommunale driften av Oslo Nye Teater.


    Venstre:

    Ja.



    21. Vil Oslo-partiet arbeide for gratis adgang til museer og samlinger første søndag i hver måned?

    Tilgang til historisk kunnskap og opplevelser er viktig for integrering, forståelse og tilhørighet i samfunnet. Dårlig økonomi må ikke stå i veien for at alle kan få dette tilbudet.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Vi vil innføre gratis inngang for barn under 18 år på Oslo kommunes museer i skoleferiene.

    I 2015 sørget vi for at alle barnehager og skoler fikk gratis tilgang til kommunens tre museer: Munchmuseet, Vigeland-museet og Popsenteret fra høsten 2016.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV mener at museumstilbud under den kulturelle spaserstokken bør bygges ut, spesielt de kulturhistoriske museene og organisasjonene i det frivillige kulturminnevernet. For mange er dette møtesteder som byr på opplevelser, sosialt samvær og muligheten til å bety noe for andre og fylle hverdagen med meningsfylte sysler. Vi vil også ha gratis inngang for barnehager og skoler.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti har først og fremst vært opptatt av at det skal bli “gratis adgang til museer på dagtid for skoler og barnehager”, slik det står i vårt program. På denne måten regner vi med at enda flere får tilgang til viktig historisk og kulturell kunnskap.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    I utgangspunktet ikke, men tilgang til historisk kunnskap og opplevelser er viktig for integrering, forståelse og tilhørighet i samfunnet. Dårlig økonomi må ikke stå i veien for at alle kan få dette tilbudet.


    Venstre:

    Nei.



    22. Vil Oslo-partiet bidra til å sikre et bredt og mangfoldig tilbud av filmer på kinoene i Oslo?

    Økt kommersialisering og markedstilpasning må motvirkes. Det er viktig at filmer utenom det vanlige blir tilgjengelige ved at de skaffes til veie og vises.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. SV jobbet aktivt imot salg av Oslo Kino som det borgerlige byrådet gjennomførte. Vi er opptatt av film og kino og har en storstilt satsing på filmfestivaler, visningsrom og tilbud om bredde- og mangfoldsfilm på Vega scene.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, vi ser absolutt verdien av et mangfoldig tilbud på kino, men dette må ikke nødvendigvis gjøres gjennom en rekommunalisering av Oslokinoene. Oslo stiller sterkere enn mange kommuner fordi man har f.eks. Cinemateket, Vega Scene og ulike filmfestivaler.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja, Oslo Høyre vil fortsette satsingen et mangfoldig kulturtilbud og gjøre Oslo til en attraktiv by for produksjon og visning av film.


    Venstre:

    Ja.



    23. Vil Oslo-partiet fjerne eller redusere inntjeningskravet til det nye hovedbiblioteket i Bjørvika?

    Inntjeningskravet er totalt på 12,5 millioner i året. Nesten 350 kvadratmeter av de fineste arealene på gateplan leies ut til noe som opprinnelig var tenkt som sitteplasser til publikum og utleie til media. Halveres inntjeningskravet kan dette arealet beholdes til bruk for byens befolkning. I tillegg bør det tiltenkte arealet på 600 kvadratmeter til kontor for de ansatte i femte etasje beholdes som det og ikke leies ut.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Nei.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Vi har i byråd sørget for at biblioteket blir en egen etat slik at de selv kan styre utgifter og inntekter – og derav også leieforhold på det nye hovedbiblioteket. SV er opptatt av at inntjeningskravet ikke skal gå ut over det faglige tilbudet og bruken av hovedbiblioteket.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Hvis inntjeningskravet blir til hinder for bibliotekets primære funksjon, så er det naturlig å søke å redusere det.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Høyre vil redusere inntjeningskravet ved å fjerne utleiedelen.


    Venstre:

    Ja, fjerne det.



    24. Vil Oslo-partiet sørge for at forbudet mot søndagsåpne butikker blir håndhevet?

    Helligdagsloven fastsetter i dag at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager. Fra hovedregelen er det unntak, blant annet for mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder. I Oslo har vi over tid sett en utglidning fra regelverket. Politiet sier at de ikke har kapasitet til å håndheve regelverket og søndagshandelen er økende selv om det organiserte næringslivet, fagforeninger og opinionen er imot å oppheve forbudet og utvide til mer søndagshandel.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja, innenfor de muligheter kommunen har til å håndheve dette. Men dette er en politioppgave, altså et statlig ansvar.

    Å legge til rette for et seriøst nærings- og arbeidsliv er en av kommunens viktigste oppgaver. Arbeidet med å redusere omfanget av midlertidige ansettelser og deltidsarbeid og heller etablere kultur for heltidsstillinger er helt sentralt i dette. Det oppnås ikke ved å utvide ordningen med søndagsåpne butikker. Vi har derfor avvist høyres initiativ til å søke om turist-søndagsåpent, og avgitt høringssvar til regjeringen hvor vi slår fast at vi ikke ønsker noen utvidelser.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil også skjerpe inn håndhevelsen av forbudet mot søndagsåpne butikker.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Dersom det blir opp til kommune eller fylke, si nei til søndagsåpne butikker”. Søndagsåpne butikker gir dårligere arbeidsvilkår, dyrere priser i butikken og ødelegger for søndagen som en annerledesdag.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Nei.



    25. Vil Oslo-partiet flytte godstrafikk fra vei til tog og redusere tungtrafikken ved å presse på for å videreutvikle Alnabruterminalen med statlige midler og sikre en framtidsrettet havneutbygging?

    Alnabruterminalen er gammeldags, signalsystemene er utdaterte og kapasiteten er sprengt. Losse- og lastesystemet er gammeldags og tidkrevende, noe som skaper lang ventetid for trailerne. Havna sikrer gods fra sjøveien til tog og omvendt og må ses på i sammenheng med Alnabruterminalen. Tog risikerer å tape ytterligere i forhold til lastebiltransport. Det er avgjørende at varer kan fraktes kollektivt når antall innbyggere forventes å øke kraftig. Arbeidsplasser som sikrer dette må beholdes og videreutvikles.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja. Men dette er primært et nasjonalt anliggende og kan dermed ikke ensidig innfris fra Oslo kommunes side. For Arbeiderpartiet er det en ønsket utvikling å flytte gods fra vei til tog.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet


    Senterpartiet:

    Ja, Oslo Senterparti mener at det er et viktig tiltak å prioritere godstrafikk på tog fremfor på trailere. Både når det gjelder arbeidsplasser og miljø er det viktig å beholde Alnabruterminalen. Vi vil sikre Oslo Havn som en moderne havn som bidrar til å øke andelen gods på kjøl.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Nei.



    26. Vil Oslo-partiet sikre arealer til næringsvirksomhet som for eksempel Alnabruområdet mellom E6 og Østre Aker vei?

    Med økende innflytting trenger Oslo flere arbeidsplasser og nåværende næringsarealer må beholdes. Boligbygging tett på støyende næringsvirksomhet er uheldig både for beboere og næringsvirksomhet som ofte blir utsatt for press for å flytte.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Vi ønsker å legge til rette for en byutvikling som kombinerer bolig og næring. Det er en prioritet i nye kommuneplan.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Oslo har behov for å sikre både arbeidsplasser og areal for støyende næringsvirksomhet. Vi kan ikke bygge boliger nært opp til støyende næringsvirksomhet. Det er også viktig å sette av transformasjonsområder til en by i vekst der man på lengre sikt kan se for seg utvikling av et område fra næring til bolig.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti er i utgangspunktet åpne og positive til dette, og ser det som fornuftig politikk at næringsvirksomhet opprettholdes der hvor det er lite boligbebyggelse, f.eks. i Alnabruområdet. Jfr. det gamle prinsippet om bebyggelse i dalsidene og næringsvirksomhet i bunnen. Samtidig er det viktig at bydelen og innbyggerne får være med på beslutninger om deres nærmiljø, og at en arealplan forankres i en dialog mellom lokale og sentrale myndigheter i Oslo.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja, her kan det for eksempel bli co-workingspaces.



    27. Vil Oslo-partiet bedre miljøet i Groruddalen ved å igangsette Fossumdiagonalen, veiforbindelse fra Trondheimsveien?

    Dette området er blant Oslos mest belastede hva veitrafikk angår, med boliger, skole og barnehager tett ved en hovedinnfartsåre. Derfor trenger vi Fossumdiagonalen som kan avlaste området for trafikk.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Fossumdiagonalen er en statlig vei, og kan dermed ikke innfris fra Oslo kommunes side.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Dette området er blant Oslos mest belastede hva veitrafikk angår, med boliger, skole og barnehager tett ved en hovedinnfartsåre. Derfor trenger vi Fossumdiagonalen som kan avlaste området for trafikk.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja, Oslo Senterparti har programfestet at vi skal bygge Fossumdiagonalen raskest mulig.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    28. Vil Oslo-partiet arbeide for at kontorbygg tilpasses ansattes arbeidsoppgaver med faste plasser, samt øke den statlige arealnormen på 23 kvadratmeter brutto per ansatt?

    Arbeidet med et nytt regjeringskvartal har fått ringvirkninger til andre deler av offentlig og privat sektor som tilpasser seg den samme arealnormen. Forskning bekrefter at dette gir økt sykefravær, fallende effektivitet og redusert mulighet for individuell tilrettelegging av arbeidsplassen. Samfunnet er tjent med en effektiv offentlig forvaltning og regjeringen må omgjøre den rigide arealnormen.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Den statlige arealnormen fastsettes ikke av Oslo bystyre.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil arbeide for at kontorbygg tilpasses ansattes arbeidsoppgaver med faste plasser, med 23 kvadratmeter brutto per ansatt som mål.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti er i utgangspunktet åpne og positive til dette, da åpne kontorlandskap gir dårligere produktivitet og lavere livskvalitet for de ansatte. Vi ønsker å øke arealnormen, og sikre at alle ansatte har fast kontorplass.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    29. Vil Oslo‐partiet styrke arbeidet for rett til heltid?

    Mange arbeider deltid, men ønsker heltid. Likevel går antall deltidsansatte kun svakt ned i Oslo kommune. Flere på heltid vil sikre ansatte en tryggere hverdag og en inntekt å leve av og gjøre arbeidsplasser som sliter med rekruttering mer attraktive. Målet er å redusere antall deltidsansatte med minst 25 prosent i kommende bystyreperiode, regnet fra 1. januar 2019. (I september 2018 er det 23.000 deltidsansatte.)

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil at i Oslo kommune skal heltidsstillinger være regelen - deltidsstillinger unntaket.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Sørge for at Oslo kommune legger til rette for heltidsstillinger for dem som ønsker det, med heltid som en rett og deltid som en mulighet” og “Sikre gode rammevilkår for sykepleiertjenesten. Hovedregelen skal være faste, hele stillinger, og unngåelse av uønsket deltidskontrakter”. Deltid gir ikke de ansatte samme trygghet og forutsigbarhet som heltid gir, og arbeidsplassen mister også den graden av kompetanseutviklingen, tilhørighet og engasjement som man kan forvente fra heltidsansatte.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    30. Vil Oslo‐partiet ta initiativ til at kommunen gjennomfører minst to forsøk med seks timers dag / 30 timers uke med full lønnskompensasjon?

    Kortere arbeidstid gir økt fritid og flere i arbeid. Ønske om senere pensjonsalder, digitalisering og robotisering er nye argumenter for arbeidstidsreduksjoner. Mange kvinner jobber ufrivillig deltid. Kortere arbeidstid kan bidra til økt likestilling ved å fordele arbeidet på en bedre måte. Kortere arbeidstid reduserer sykefravær og uføretrygding samt bidrar til et mer bærekraftig samfunn og økt samfunnsengasjement.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Nei.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil jobbe for gradvis nedkorting av arbeidsdagen, med 6-timersdagen som mål, blant kommunens ansatte. Vi vil derfor innføre forsøk med 6-timersdagen på utvalgte arbeidsplasser i kommunen.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja, Oslo Senterparti ønsker å gjennomføre prøveprosjekt med 6-timers arbeidsdag på spesielt egnede arbeidsplasser i kommunen der det er høyt arbeidspress, deltid, sykefravær og tidligpensjonering.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    31. Vil Oslo-partiet prioritere bedrifter med landsomfattende tariffavtale ved inngåelse av offentlige kontrakter og kreve at kontrakter oppheves dersom de ansatte nektes å inngå landsomfattende tariffavtale etter norsk lov?

    Landsomfattende tariffavtaler er avgjørende for å opprettholde og sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Stadig oftere må fagorganiserte streike for å oppnå denne demokratiske rettigheten. Oslos politikere må bidra til et organisert arbeidsliv.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Vi vil utvikle og forsterke Oslo-modellen innenfor lovens rammer for å sikre et anstendig arbeidsliv.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil prioritere bedrifter med landsomfattende tariffavtaler og oppheve kontrakter dersom de ansatte nektes å inngå en slik avtale etter norsk lov. Dette er helt avgjørende for å styrke norsk modell og organisert arbeidsliv. Bransjer som renhold og restaurant har svakt organiserte arbeidstakergrupper. Eierne utnytter dette og tilbyr betingelser langt under tariffbestemmelsene og gjennom ulovlig innleie. Oslo SV vil derfor at Oslo kommune skal velge leverandører som har tariffavtale eller lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende tariffavtale eller er villige til å inngå tariffavtale hvis ansatte krever det.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja. Oslo Senterparti er grunnleggende for trepartssamarbeidet og arbeidstakeres rettigheter, og støtter derfor tiltak mot sosial dumping. Fra vårt program: “ Stille krav om tarifflønn, regulert arbeidstid og faste ansettelser ved offentlige kontrakter og motvirke sosial dumping gjennom å innføre prinsippet om solidaransvar for kommunen som byggherre”.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei på 1 og ja på 2.


    Venstre:

    Nei.



    32. Vil Oslo-partiet aktivt bruke bøtelegging og heving av inngåtte kontrakter ved alvorlig brudd på oslomodellene?

    Oslomodellene er viktige for et mer seriøst arbeidsliv i både privat og offentlig sektor. Skal dette skje er det avgjørende at bestemmelsene blir respektert. All erfaring viser at dersom det koster å bryte med reglene så blir de lettere etterlevd. Oslomodellene må sikre at bestemmelsene om offentlig tjenestepensjon (OTP) respekteres. Bemanningsbransjen må ut, men ved nødvendig innleie må det sikres likebehandling på lønn og OTP.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil at Oslo kommune skal kunne bøtelegge og heve inngåtte kontrakter ved alvorlig brudd på Oslomodellene. Vi vil stille krav til arbeidsvilkår blant sine leverandører, ved å innføre karanteneordning for alvorlige brudd på arbeidsmiljø- og allmenngjøringsloven. Oslo SV vil fjerne bemanningsbyråenes dominans i byen og sikre trygge ansettelser.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Motarbeide arbeidslivskriminalitet og støtte opp om tiltak som sikrer et seriøst og organisert arbeidsliv og særlig motvirke at selvstendig næringsdrivende ikke brukes der de i realiteten fyller oppgaver som skal være gjort av ansatte” og “Prioritere å ha ressurser til å kontrollere at aktører som har fått anbud følger opp vilkårene i konkurransegrunnlaget”. Søksmål, bøtelegging og heving av kontrakter er selvsagte virkemidler mot sosial dumping i Senterpartiets Oslo.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    33. Vil Oslo-partiet ta initiativ som sikrer at ILO-konvensjon 137 respekteres i Oslo havn slik at havnearbeiderne får tilbake fortrinnsretten til lossing og lasting av skip?

    Konflikter på Oslo Havn kunne vært unngått ved å respektere ILO-konvensjon 137 og inngåtte tariffavtaler. Siden mai 2015, da losse- og lastekontoret ble slått konkurs, er antallet havnearbeiderne kraftig redusert. Mannskap om bord losser og laster skip og dermed blir sosial dumping satt i system. Nytt byråd, nytt bystyreflertall og nytt havnestyre har ikke ført til at dette ble endret. Oslo havn er erklært som en sjørøverhavn av Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF).

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    I Oslo skal vi ha et seriøst arbeidsliv. Byrådet og Oslo Havn er opptatt av at ILO 137 følges. Styret i Oslo Havn har vedtatt at Oslo havn skal følge ILO-konvensjon 137. Forståelsen av ILO 137 er uklar etter Høyesteretts dom i Holship-saken. Det er en uenighet mellom NHO og LO om hvordan ILO 137 skal forstås. Ansvaret for oppfølgingen av ILO 137 ligger hos Arbeids- og sosialdepartementet. Derfor har NHO og LO i fellesskap, bedt departementet om en avklaring om hvordan ILO 137 skal forstås. Denne foreligger ikke ennå.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil at FNs arbeidsorganisasjon (ILO) konvensjon 137 legges til grunn for havnedrift.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja. Oslo Senterparti støtter ILO-konvensjonen, også når den kolliderer med EØS-avtalen, og vil gjøre Oslo Havn til en anstendig arbeidsplass uten sosial dumping.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    34. Vil Oslo-partiet styrke arbeidet for faste stillinger og avstå fra bruk av midlertidige ansettelser på generelt grunnlag?

    Økt adgang til midlertidige ansettelser fører ikke til økt sysselsetting, men økt usikkerhet. Byrådet har lovet å ansette fast og ikke bruke lovens økte adgang til midlertidig ansettelser. Antall midlertidige går kun svakt ned. Rundt halvparten er samtidig på deltid. Dette rammer ungdom og kvinner hardest. Målet er å redusere antall midlertidige med minst 25 prosent i kommende bystyreperiode, regnet fra 1. januar 2019.

    Økt midlertidighet svekker kompetansebygging, øker arbeidsgivernes innflytelse, gjør det lettere å si opp folk og undergraver ordnede lønns- og arbeidsvilkår. (I september 2018 er 15.200 midlertidig ansatt.)

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil at kommunen som arbeidsgiver praktiserer de reglene som gjaldt i arbeidsmiljøloven for endringene i 2015 om midlertidige ansettelser og ansettelsesvern. Mange familier sliter med a fa tiden til a strekke til. Dette er en av årsakene til at kvinner velger deltid, mens menn må jobbe mer for å kompensere for bortfall av inntekt. Midlertidighet svekker kompetansebygging, øker arbeidsgivernes innflytelse, gjør det lettere å si opp folk og undergraver ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Midlertidighet rammer særlig ungdom og kvinner. Målet er å redusere antall midlertidige med minst 25% i kommende bystyreperiode, regnet fra 1.januar 2019. Og Oslo SV går tydelig inn for å få flere i faste stillinger.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti er i utgangspunktet åpne og positive til dette, da midlertidighet ikke gir de ansatte samme trygghet og forutsigbarhet som fast ansettelse gir. Likeledes gir det ikke arbeidsplassen den samme kompetanseutvikling og tilhørigheten (som igjen gir eierskap og engasjement) fra de ansatte. Dette gjelder særlig i helsesektoren. Fra vårt program: “Sikre gode rammevilkår for sykepleiertjenesten. Hovedregelen skal være faste, hele stillinger, og unngåelse av uønsket deltidskontrakter” Samtidig finnes det enkelte arbeidsoppgaver som er av den karakter at den er faktisk midlertidig, og i slike tilfeller kan midlertidighet vurderes.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja og nei (det er to spørsmål).


    Høyre:

    Ja på 1 og nei på 2.


    Venstre:

    Nei.



    35. Vil Oslo-partiet sikre ansatte rett og mulighet til fagbrev og annen formell kompetanse for å sikre rekruttering av fagfolk?

    Kommunale etater har mange ansatte med høy realkompetanse innen for eksempel omsorgsyrker, renhold og vedlikehold. Krav til økt omstilling gjør ansettelsene likevel mer utrygge enn ansatte med fagbrev og høyere utdanning. Kommunen må bidra til at de med dårlige norskkunnskaper, uten fullført grunnskole og de som ønsker økt kompetanse får denne muligheten, enten via jobben eller ved helt eller delvis permisjon med lønn. Økt faglig dyktighet er en vinn-vinn situasjon for både ansatte og arbeidsgiver. Det er avgjørende at kommunen tar i bruk de ansatte som allerede finnes, satser på etter- og videreutdanning for alle utdanningsgrupper og tenke mer oppgaveglidning i stedet for omgjøring av stillinger.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Ansatte i Oslo kommune må sikres rett og mulighet til fagbrev på jobb og her vil Oslo SV spille på lag med partene. For det er viktig at kompetansepolitikk blir forankret hos partene. Oslo SV har også støttet en offensiv etter- og videreutdanningspolitikk i Oslo kommune. Vårt mål er at yrkesveien blir like vanlig som studieveien blant ungdom.

    Oslo SV vil prioritere at det er mange nok voksne med riktig kompetanse i Oslobarnehagene, og at de får gode muligheter til etter- og videreutdanning. Videre vil vi systematisere og styrke etter- og videreutdanningen av ansatte i barnehagene i samarbeid med partene i arbeidslivet. I tillegg vil vi at Fagskolen i Oslo utvikles og styrkes for å tydeliggjøre at dette er en naturlig yrkesvei for de ansatte i Oslo kommune som har tatt fagutdanning og som ønsker videre formell utdanning.

    Oslo SV vil styrke Oslo kommune sitt ansvar for å utvikle en inkluderende kompetansepolitikk der både de uten fagbrev, og de med fagbrev og høyere utdanning for delta i videre kompetanseoppbygging. Vi må utvikle realkompetansevurderinger som ivaretar og verdsetter den realkompetansen mange ansatte har i omsorgsyrker, renhold og vedlikehold. Disse må få bli med på det kompetanseløftet som andre yrkesgrupper har fått delta på. Det handler her om fagbrev på jobb, praksisbrev og andre ordninger som gjør at de kan få en formell kompetanse. Samtidig er det viktig at ingen går ut på dato og Oslo kommune må ha et bredt perspektiv i den pågående utarbeidelsen av en ny kompetansepolitisk strategi. Det må inkludere erfaringer fra bransjeprogrammene innenfor industri, bygg- og anlegg i innen helse- og sosialfag.

    I tillegg til satsing på kompetanse for de ansatte i Oslo kommune, må vi rekruttere flere fagarbeidere i fremtiden. For Oslo trenger dyktige fagarbeidere i framtida og flere elever må få mulighet til å fullføre fagbrev. I de siste årene har det også skjedd en gledelig økning i antall ungdom som velger fag- og yrkesopplæring. Denne økningen har kommet som en følge av en rekke ulike tiltak, og vi i byråd har vært med på å legge frem en ny strategi for fag- og yrkesopplæring i Oslo (Yrkesveien). Hensikten har vært å øke barn og unges interesse for yrkesfag, og den senere tids økning i antall søkere viser at vi er på god vei. Oslo SV går derfor til valg på å øke rekrutteringen til yrkesfag. For å oppnå dette må yrkesopplæring fremstå like attraktivt som studiespesialisering. Det gjøres gjennom gode skoletilbud og bedre informasjon om valgmulighetene i barneskole og på ungdomstrinn. Skolene bør ansette yrkesfaglærere som kan bidra i den teoretiske undervisningen og i praktiske fag for å øke forståelsen for yrkesfagene. SV vil også styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv ved at partene i arbeidslivet trekkes mer inn i skolen.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Ha et ambisiøst mål om flere lærlingplasser i både kommunale tjenester, ved offentlige anskaffelser og i Oslo totalt sett” og “Sikre byens elever lærlingplass blant annet ved å øke tilskuddet til bedrifter som ansetter lærlinger”. Tilgangen til fagbrev sørger for muligheter, kompetanseheving og sannsynligheten for fagorganisering. Flere fagutdannede er et gode det bør jobbes for i alle sammenhenger.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    36. Vil Oslo-partiet styrke rekruttering og opplæring av fagarbeidere innen helse og oppvekstfag?

    Behovet vil være økende. Det er viktig at kommunen også satser på flere fagarbeidere innen denne sektoren.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil bidra til at Oslo kommune som arbeidsgiver skal legge til rette for økt rekruttering og opplæring av fagarbeidere innen helse og oppvekstfag. Særlig vil vi jobbe for å bedre mulighetene for etter- og videreutdanning innen helse- og omsorgsområdet, herunder både assistenter og fagarbeidere. SV vil også styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv ved at partene i arbeidslivet trekkes mer inn i skolen. I tillegg vil vi Fagskolen i Oslo utvikles og styrkes for a tydeliggjøre at dette er en naturlig yrkesvei for de som har tatt fagutdanning, og som ønsker videreutdanning og spesialisering innenfor helse og oppvekstfag.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Tilrettelegge for god utvikling og flere studieplasser ved fagskolene innen områder der arbeidslivet har et udekket kompetansebehov”. Oslo mangler allerede mye arbeidskraft innenfor helse- og utdanningssektoren, og mye tyder på at situasjonen blir verre fremover. Det må jobbes knallhardt for å motvirke denne skumle trenden. Oslos egne ungdommer er særdeles velegnet for å fylle disse arbeidsplassene, da de kommer med unik kompetanse i forhold til byens behov innen disse sektorene. Derfor bør Oslo satse særlig på disse yrkesretningene.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    37. Vil Oslo-partiet sikre ansattes ytringer om tjenestetilbudet og fjerne arbeidsgivers muligheter til å sanksjonere mot ytringer?

    Ansattes ytringer skal verdsettes. Det er imidlertid en klar opplevelse at det beste er ikke å ytre seg, fordi man etter kritiske ytringer kan risikere å bli kalt inn til møte av arbeidsgiver og anklages for manglende lojalitet. At ledere og lærere ikke deltar i den offentlige debatten er et demokratisk problem. Det må utvikles god ytringskultur der ytringer og problematiseringer møtes med respekt og saklig argumentasjon uten redsel for sanksjoner.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV mener at ansatte skal være trygge hvis de tar opp kritikkverdige forhold. Medbestemmelse skal vare normen. Demokratiet forutsetter et bredt ordskifte der alle slags ytringer kommer fram. Det offentlige ordskiftet er under press i og med at de tradisjonelle mediebedriftene har redusert virksomheten sin. Dette gar ut over muligheten til å ha en reflektert og opplyst samfunnsdebatt. Arbeidet med ytringskultur har stått sentralt i arbeidet til SV-byråd Inga Marte Thorkildsen som er ansvarlig landets største etat Utdanningsetaten. Det har blant annet blitt etablert årlige konferanser og systematisk arbeid for bedre ytringskultur som har fått mye medieoppmerksomhet.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Som del av tillitsløftet vi har programfestet, ønsker vi rom for åpen debatt, derunder kritikk av eksisterende politikk og samfunnsspørsmål, spesielt fra de ansatte i de relevante sektorene.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    38. Hvilke tiltak vil Oslo-partiet gjennomføre for å sikre leveranse av varer og håndverkertjenester ved innføring av et bilfritt sentrum?

    Et bilfritt sentrum vil fortsatt trenge vareleveranser og håndverkertjenester inn og avfall ut. Nye løsninger må utvikles i samarbeid med de berørte og deres organisasjoner, inkludert iverksettelsen av avsperringer og sikringstiltak. Ansattes helse, miljø og sikkerhet (HMS) må ivaretas slik arbeidsmiljøloven krever.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Alle bygg innenfor Ring 1 skal ha en losse/lastesone innen 50 meters avstand. Det skal være egne p-plasser for næringsdrivende innen 200 meter fra alle bygg. Vi vil utvikle digitale løsninger så næringsdrivende kan få informasjon om når og hvor plasser er ledige, og bestille plassene de trenger.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Oslo SV har i byråd vært med på å gjøre en rekke grep i sentrum for å legge bedre til rette for varelevering. Når vi har fjernet ordinær gateparkering i sentrum, har det vært for å frigjøre areal for byliv, varelevering, næringsparkering og HC-parkeringsplasser. I vinter ble resten av de ordinære parkeringsplassene innenfor Ring 1 omdisponert til nye formål, bl.a. til næringsparkeringsplasser (parkering for varebiler og håndverkere), enkelte nye laste-/lossesoner og HC-parkeringsplasser. Næringsparkering er en ny kategori for parkering som dette byrådet har innført, for å gjøre det enklere for de som leverer varer og utfører håndverkertjenester i sentrum. Siden 2016 har vi etablert omtrent 105 slike parkeringsplasser i sentrum som alle med grønne skilt kan benytte. Basert på innspill fra næringslivsorganisasjonene, har vi også satt i gang en prøveordning for disse parkeringsplassene, som innebærer en forenklet betalingsmodell, utvidet tidsrom for når plassene kan benyttes og at to timers-regelen ikke gjelder for næringsparkeringsplassene.

    Det er tillatt å stanse for å levere varer (eller sette av personer) alle steder hvor det er skiltet med «parkering forbudt» (skilt 372- Parkering forbudt etter skiltforskriften). Det er dette vi kaller laste- /lossesoner. I gågatene er det egne regler for varelevering i visse tidsrom.

    Jeg vil nevne at representanter for næringsaktørene, blant annet Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS), medvirket i planleggingen av plassering av næringsparkeringsplassene og laste/lossesoner. På oppdrag fra Bymiljøetaten har også Sweco evaluert alle foreslåtte næringsplasser opp mot avstandskrav og krav om at forretninger som har leveranser med tankbil, skal ha en laste-/lossesone rett utenfor lokalene, så fremt det er fysisk mulig. I dette arbeidet ble det vurdert at det er en god distribusjon av laste-/lossesoner.

    Under er et kart som viser ny parkeringssituasjon i sentrum og hvor det er tillatt med av- og pålessing i sentrum. Dette er markert gult på kartet. Jeg gjør oppmerksom på at i forbindelse med byggearbeider kan det skje midlertidige endringer i enkeltgater. Representanten foreslår at det reguleres 20m 372-strekning på alle sider av hvert kvartal der det er mottak/levering av varer, og at der det er sykkel- eller kollektivfelt må 372-feltet legges mellom disse og fortauet. Med dette menes at det skiltes en 20 meter lang strekning med parkeringsforbud. Dette forslaget vil i praksis si at det blir parkeringsforbud tilnærmet «over alt», og dermed at man måtte fjerne mange HC-parkeringsplasser og næringsparkeringsplasser. I tillegg ville det innebære at alle gater med kollektivfelt og sykkelfelt måtte bygges om for å ha vareleveringsareal på innsiden.

    Det er begrensede arealer og det må alltid gjøres avveininger mellom ulike brukergruppers behov. Den fordelingen som finnes i dag for HC-parkeringsplasser, næringsparkering og laste/lossesoner, er basert på en grundig prosess med workshop og befaring med ulike interessenter som representerer personer med nedsatt funksjonsevne, håndverkere, vareleverandører og andre serviceytere. Framfor å ha en generell regel gjennom regulering, slik som representanten foreslår, mener jeg at vi må ta hensyn til at behovet og mulighetene for laste-/lossesoner varierer fra gate til gate, og man må vurdere hvert enkelt tilfelle i lys av de ulike behovene. Den nye parkerings- og vareleveringssituasjonen innenfor Ring 1 skal evalueres i 2019. På bakgrunn av evalueringen vil det bli vurdert å gjøre justeringer dersom det viser seg at det er behov for det.

    Oslo SV i byråd jobber også med å endre forskrift for beboerparkering, slik at det gis parkeringsrett for kjøretøyer for varelevering og håndverkerbiler i områder der det er beboerparkering.


    Rødt:

    Vi mener at Oslo sentrum må bli helt personbilfritt, i første omgang innenfor Ring 1. Gatenettet her bør være forbeholdt myke trafikanter, kollektivtrafikk og annen nyttetrafikk (som varelevering, utrykning og håndverkere). Vi er helt enig i at nye løsninger må utvikles i samarbeid med de berørte og deres organisasjoner. Folk med funksjonshemninger må ha mulighet til å kjøre og parkere innenfor Ring 1.


    Miljøpartiet De Grønne:

  • Videreføre Levende Oslo-samarbeidet
  • Videreføre næringsparkeringsordningen, og etablere en digital løsning som viser ledige parkeringsplasser
  • Sikre varelevering og kjøring til eiendommer i gågater
  • Sikre ivaretakelse av HMS for varelevering når det er anleggsarbeid

  • Senterpartiet:

    Oslo Senterparti ønsker bilfrie gater i sentrum, men vi må ha tilstrekkelig av parkeringsmuligheter slik at man kan levere varer og tjenester. Næringslivet må tas med i prosessen for å vurdere tiltakene som gjøres for bilfrie gater i sentrum slik at både hensynet til varelevering, tjenester og transport blir tatt med i beslutningene.


    Kristelig Folkeparti:

  • Godt samarbeid med næringsliv og håndverkere og sikre nok parkeringsplasser øremerket varelevering og håndverkere
  • Flere omlastings«hubber» for overgang fra bil til varesykler.

  • Høyre:

    Vi vil sikre parkeringsmuligheter i sentrum og de sentrumsnære bydelene for vareleveranser og håndverker- og servicetjenester.


    Venstre:

    Godt samarbeid med næringsliv og håndverkere og sikre nok parkeringsplasser øremerket varelevering og håndverkere.



    39. Vil Oslo-partiet iverksette bygging av ikke-kommersielle boliger for leie og eie?

    Økte boligpriser gjør at byen kun blir for rikfolk, hindrer ungdom i å skaffe seg bolig og presser arbeidsfolk ut av byen. Utbyggingsavtaler, tomtekjøp, regulering og pris er avgjørende kommunale virkemidler. Omsetning må være styrt for å hindre «penger under bordet». Videresalg må kompensere for utført vedlikehold og endring av boligprisindeks. Bystyret vedtok 6. september 2017 at det skal bygges «ikke-kommersielle boliger og leieboliger uten profitt» ved fortetting. Vårt mål er 5.000 slike boliger bygget eller igangsatt i bystyreperioden.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja, Oslo Ap er stolte over at vårt byråd har lagt fram en plan for sosial boligpolitikk.

    I løpet av de neste årene skal Oslo kommune teste ut ulike løsninger som skal gjøre veien inn på boligmarkedet lettere for flere:

  • Innsats for leie-bolig: Lavere leie mot at leietaker gjør enkle drift- og vedlikeholdsoppgaver. Modellen er inspirert av Almenbolig+ som har hatt stor suksess i Danmark de siste årene.
  • Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger og beholder kommunalt eierskap i en viss andel av boligen, for eksempel 20 prosent. Boligkjøper eier dermed 80 prosent og kjøpspris blir 80 prosent av markedspris.
  • Leie til eie-boliger: Innenfor etablererbolig-konseptet kan man også gi mulighet for leie-til-eie-løsninger. Innebærer at husleien i praksis blir nedbetaling på boligen, og at leietaker dermed kan kjøpe boligen på sikt.

  • Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Dette er et av Oslo SVs hovedkrav ved dette valget. Oslo SV vil i første omgang iverksette bygging av 1000 ikke-kommersielle boliger for leie og eie. Oslo SV vil etablere et kommunalt tomte- og utviklingsselskap som skal tilrettelegge og styre viktige utbygginger og sikre tilstrekkelig høy byggeaktivitet. SV har som mal at kommunen på denne maten skal påbegynne arbeidet med realisering av minst 1000 slike boliger, og vi vil med dette legge grunnlaget for en tredje boligsektor. Vi vil at at kommunen bygger boliger for utleie. Formålet er at flere skal kunne leie sikkert, over en lengre tid og til regulerte priser. Dette vil gjøre at leie kan vare mer forutsigbart enn i dag. Vi vil bruke Husbankens ordninger som skal hjelpe vanskeligstilte til å kjøpe bolig. Dette kan vare leie-for-eie, startlån, boligtilskudd, eller tilvisningsavtaler.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Åpne for at kommunen selv kan drive utbygging i alle faser”. Senterpartiet ser ingen grunn til at kommunen selv ikke kan være en motor i utbyggingen av byen, da bomuligheter og pris på boliger er et politisk ansvar. Videre er boligmarkedet i Oslo allerede utsatt for stor politisk innblanding via reguleringen, markedssvikt i form av for lange tidshorisonter for investeringer i forhold til prisforventninger, samt høye profittkrav som leder til at ferdigregulerte tomter står på vent. Kommunal utbygging vil gi en mer stabil prisutvikling, skaffe nok boliger og en mer sosial boligpolitikk.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja, vi er for leie til eie. Vi er bekymret for at ikke-kommersielle boliger blir en fattigdomsfelle som holder folk ute fra å ta del i verdiøkning i boligmarkedet.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Ja.



    40. Vil Oslo-partiet gi rammevilkår for å forhindre at det på nytt blir trangboddhet, «mørke leiligheter» og ekstrem tomteutnyttelse?

    Markedsstyrt boligbygging betyr at kjøpekraftsbasert etterspørsel bestemmer. Det kan gi luksusboliger i et område og ekstrem utnyttelsesgrad i et annet. Høye boligpriser må ikke føre til at sterke profitthensyn reduserer bokvaliteten.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Viser til e-post av 13.06, hvor det ble opplyst at «rammevilkår» er ment å dekke føringer – altså grunnlag for PBEs arbeid med regulering etc. Vi mener dere da bør skrive føringer, ikke rammevilkår, da sistnevnte blir veldig misvisende.

    Gitt forklaringen på hva dere legger i spørsmålet: JA


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil innføre sanksjoner mot utbyggere som holder igjen bygging av boliger på ferdigregulerte, byggeklare tomter. Vi vil vurdere strengere regulering av utleie for å unngå at leiligheter blir brukt som hybelhus og jobbe for å få til et nytt nasjonalt regelverk som gjør at man kan forhindre seksjonering. Store sosiale forskjeller på tvers av byen er også noe som gjenspeiles i befolkningens sammensetning og boligpriser. Boliger omsettes i et fritt marked og prisveksten bidrar til økte økonomiske forskjeller. Dette ødelegger også muligheten for å skape gode blandinger av befolkningsgrupper i samme nærmiljø. Heterogene bomiljø fremmer toleranse og tillit og motvirker fordommer og fremmedfrykt. SV vil også ha en strengere leilighetsnorm i Oslo by og sikre større andel familieboliger og krav til lys og grøntområder.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “At Oslo Kommune skal ta sterkere styring med utbygging i Oslo, blant annet gjennom strengere krav til pris, kvalitet, areal mellom husene, støy, lys og plass inne i leilighetene. Det skal også stilles krav til universell utforming ved nye bygg.” Senterpartiet følger prinsippet om å overlate “gården” ( i dette tilfellet: byen) i bedre stand enn da vi overtok den. Dette gjelder særlig for nye boligers stand. Vi ønsker oss ikke en by med boliger som gir dårligere levevilkår.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja. Vi mener Oslo bør innføre krav til gjennomlys og et mer dynamisk BYA-system.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    41. Vil Oslo‐partiet øke antall kommunale boliger over hele byen for mennesker med sosiale problemer og vanskeligstilte?

    Det er viktig at det skaffes kommunale boliger i alle bydeler blant annet for å unngå opphoping av kommunale boliger kun i øst. I følge Boligbygg er det behov for rundt 2.000 flere kommunale boliger for å dekke behovet for de som trenger et kommunalt tilbud.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil arbeide for en sosial boligpolitikk med husleie i kommunale utleieboliger på akseptabelt nivå. Vi vil øke antallet kommunale utleieboliger, leie disse ut til kostpris og spre disse over hele byen.

    Vi mener det er en menneskerett a ha et skikkelig sted å bo. SV ønsker en boligpolitikk som gjør denne retten reell. SV jobber for en rettferdig boligpolitikk der kommunen, i samarbeid med staten, sikrer at også de som har lav inntekt og manglende egenkapital har rad til å kjøpe eller leie boliger til levelige priser.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Fra vårt program: “Videreføre kjøp og bygging av kommunale boliger i alle bydelene utenom dem med høyest sosiale utfordringer” og “Legge til rette for bedre spredning av sosialboliger ved å ikke ha hele blokker med sosialbygg, men heller enkeltleiligheter, samt ha sosialboliger over hele kommunen”. I Oslo er det allerede stor konsentrasjon av sosialboliger i enkelte bydeler. Vi i Senterpartiet ønsker å endre dette ved at nye sosialboliger etableres i bydeler som har lavere andel sosialboliger enn gjennomsnittet.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    42. Vil Oslo-partiet stanse uttak av utbytte fra kommunale leiegårder og i stedet bruke pengene på vedlikehold og boligtiltak?

    Kommunen har i den rødgrønne perioden iverksatt økt vedlikehold og redusert denne «eiendomsskatten for de fattige». Bystyreflertallet har vedtatt å redusere konsernbidraget med 100 millioner kroner over to år der pengene skal brukes til rehabilitering. For 2018 er det budsjettert et konsernbidrag på 359 millioner. Rammen for rehabilitering er økt fra 110 (2015) til 250 millioner (2018). Mange kommunale gårder trenger fortsatt sårt til vedlikehold og fornyelse.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Nei. Men i 2018 ble utbyttet fra Boligbygg redusert med 50 millioner, og 2019 med ytterligere 40 millioner kroner (altså totalt 90 millioner).

    Vi vil avskaffe ordningen med gjengs leie og erstatte denne med et nytt system for leiefastsettelse og gjennomgå alle sosiale boligvirkemidler, slik at vi kan sikre at kommunens virkemidler gjør det lettere for folk å komme seg ut i inntektsgivende arbeid, samtidig som vi sikrer god forvaltning av kommunens boliger.

    Forslag til nytt system vil legges frem i budsjettet for 2020.

    I revidert budsjett for 2019 har byrådet vårt satt av 35 millioner kroner til å gjennomføre tilbakebetaling av mellomlegget tilbake til 2016 for de beboerne som tidligere var fritatt fra gjengs leie, vi reduserer gjengs leie med 15 % for dem som bor i samlokaliserte boliger med personalbase.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil øke satsingen på vedlikehold og rehabilitering av kommunale boligbygg og la Boligbygg KF beholde større del av overskuddet for vedlikehold og nybygging. Vi vil også at kommunen skal redusere overforingene fra boligforetaket til bykassa.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Sette ned leien på kommunale boliger, sette et tak på utbytte som tas fra Boligbygg og bruke mer av midlene på opprustning av eksisterende kommunale boliger”. I vår kamp mot ulikhet i Oslo står kommunale eiendommer høyt. Vi ønsker ikke å bruke boligbygg som en pengemaskin, men øke livskvaliteten til beboerne ved å skrote prinsippet om gjengs leie (dvs. at husleia settes i forhold til markedspriser), sette ned husleia med 20% og bruke overskuddet til pusse opp, - ikke til å subsidiere kommunebudsjettet, slik det er i dag.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei og ja, vi vil sikre vedlikehold.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei til å slutte med konsernbidrag, ja til mer vedlikehold.



    43) Vil Oslo-partiet tilrettelegge økonomisk for at leietakere i kommunale gårder blir i stand til å kjøpe leiligheten og med kommunal gjenkjøpsrett ved videresalg?

    Beboere må gis råd til å kjøpe. Tiltaket vil motvirke «hyblifisering», bidra til et mer stabilt bomiljø, samt forhindre at kommunale leiligheter ved videresalg blir spekulasjonsobjekt. Et tilbakekjøp må kompensere for utført vedlikehold og endring av boligprisindeks.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Hvis det med dette menes bruk av forkjøpsrett og leie-til-eie er svaret ja.

    I løpet av de neste årene skal Oslo kommune teste ut ulike løsninger som skal gjøre veien inn på boligmarkedet lettere for flere:

  • Innsats for leie-bolig: Lavere leie mot at leietaker gjør enkle drift- og vedlikeholdsoppgaver. Modellen er inspirert av Almenbolig+ som har hatt stor suksess i Danmark de siste årene.
  • Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger og beholder kommunalt eierskap i en viss andel av boligen, for eksempel 20 prosent. Boligkjøper eier dermed 80 prosent og kjøpspris blir 80 prosent av markedspris.
  • Leie til eie-boliger: Innenfor etablererbolig-konseptet kan man også gi mulighet for leie-til-eie-løsninger. Innebærer at husleien i praksis blir nedbetaling på boligen, og at leietaker dermed kan kjøpe boligen på sikt.

  • Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. SV ønsker en enklere overgang fra kommunal bolig til egen bolig, og vi ønsker en spredt kommunal boligmasse. Startlån og Leie-til-leie-ordninger er blant virkemidlene vi bør bruke mer aktivt, og vi er positive til at flere får mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de bor i. Oslo SV vil utvikle et alternativ til gjengs leie for å beregne husleie i kommunale boliger. Vi vil arbeide for en sosial boligpolitikk med husleie i kommunale utleieboliger på akseptabelt nivå. Vi vil også endre leilighetsnormen flere steder slik at vi kan sikre flere store familieboliger, spesielt i indre øst.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Utvide bruken av nye modeller for rimelige boliger, som kommunale allmennboliger og «Leie-til-eie»-prosjekter som det i Hagegaten”. Oslo Senterparti ønsker å sørge for rimelige boliger, via utleie eller salg, uten å åpne for spekulering gjennom et godt regime for kjøpsvilkår.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    44) Vil Oslo-partiet legge tilsyn og kontroll av Husleieloven under en kommunal etat eller økonomisk støtte en eller flere ideelle organisasjoner for å sikre lovlige kontrakter?

    I Oslo er rundt 15 prosent av boligmassen sekundærboliger. Mange kontrakter er ulovlige og prisene er høye. Et «bøttekott» på 4,5 kvm leies ut til 6.200 per måned på Sagene (2018) uten kontroll fra noen. Et grundigere tilsyn bidrar til et ryddigere leiemarked.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Vi har de siste fire åra gitt økt støtte til flere relevante organisasjoner på området og avsløringene knyttet til hvordan bolighaier herjer på Oslos boligmarkedet, viser tydelig at det er nødvendig med skjerpet innsats på dette området.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Vi vil styrke det kommunale tilsynet. Vi har blant annet nylig sørget for tilsyn ved en hyblifisert leilighet på Tøyen. Her lykkes vi med å endre forholdene til det bedre.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti er grunnleggende for tiltak som bidrar til at borgerne kan håndheve sine rettigheter, herunder leietakeres rettigheter.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    45. Vil Oslo-partiet sikre langsiktig støtte til Oslo leieboerforening i deres arbeid for å organisere styrer i kommunale leiegårder?

    Det trengs aktive styrer i disse gårdene for å styrke beboernes medvirkning og skape et trygt bomiljø. Det er viktig at folk tar vare på seg sjøl sammen med andre og på samme tid ved at de gis mulighet til å organisere seg.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Leieboerforeningen gjøre en veldig viktig jobb som vi støtter 100%. Arbeidet med styrer i kommunale leiegårder er noe vi vil styrke.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Senterpartiet er et parti for lokaldemokrati og folkestyre, og et ryddig boligmarked. Styrer i kommunale leiegårder er gode eksempler på dette, så det er definitivt noe vi ønsker å støtte.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    46. Vil Oslo‐partiet forplikte seg til å innføre en minstenorm for økonomisk sosialhjelp i kommunen, og ikke inkludere barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialstøtte?

    SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) lager husholdningsbudsjetter for et rimelig forbruk og innkalkulerer penger til deltakelse i sosiale aktiviteter og ferie. Dette bør være minstenormen for sosialhjelpssatsene. Likhetsprinsippet er en ulovfestet rettsregel som stiller krav om at forvaltningsorganer som NAV ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av Oslo-borgerne. Det er i dag store forskjeller mellom bydelene.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Oslo kommune holder barnetrygden utenfor når de beregner sosialhjelp og den praksisen vil fortsette med et AP-ledet byråd. Oslo AP er bekymret for at en minstenorm for sosialhjelp i Norge vil redusere satsene for sosialhjelp som Oslo i dag har. Oslo sine satser for sosialhjelp ligger i noen tilfeller flere tusen kroner høyere enn de statlige veiledende retningslinjene fordi vi også tar hensyn til de høye bo- og levekostnadene for Oslo. Oslo har som storby noen særlige utfordringer, bl.a. en høyere andel barn som vokser opp i lavinntektsfamilier (17.6 prosent barn i Oslo, 10,2 prosent i Norge). Vi har derfor også pålagt NAV å legge vekt på hele familiesituasjonen. Usaklig forskjellsbehandling av innbyggere i ulike bydeler skal ikke forekomme, men ofte handler dette om en uheldig praksis og manglende kompetanse, ikke mangelen på minstenorm. Vi vil derfor at alle NAV-kontor får styrket kompetanse og kunnskap om personer som står utenfor arbeidslivet, etablere egne familie-team og familiekontakter på alle NAV-kontor og styrke verktøyene og veien som leder inn i arbeidslivet.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil støtte en minstenorm for økonomisk sosialhjelp fra kommunen, og jobbe for likebehandling av de som mottar sosialhjelp. De er viktig at de som mottar sosialhjep ikke blir påført ekstra kostnader for grunnleggende tjenester, det kan føre til at de blir avhengig av supplerende sosialhjelp for at husstanden kan ha et likeverdig sosialt liv. SV vil derfor legge til grunn at universelle ordninger gir best organisering av velferdsstaten. Vi vil bidra til at egenandeler innenfor helse- og velferdstjenester har en sosial profil. SV mener at barnetrygd ikke skal beregnes som inntekt i beregning av sosialstøtte.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja. Vi er for en kommunal minstenorm, og vi ønsker ikke å inkludere barnetrygd som inntekt i beregningen av sosialstøtte.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    47. Vil Oslo‐partiet forplikte seg til å øke bemanningen og kompetansen i barnevernet og at barnevernstiltak i størst mulig grad utføres i kommunal regi og med egne ansatte?

    Mange bydeler løser behovet for økt bemanning med å leie inn kommersielle, private konsulent‐ og saksbehandlingstjenester for å overholde lovmessige frister. Faste ansatte hvor kompetansen bygges opp over tid vil bedre kvaliteten i barnevernet og fjerner behovet for velferdsprofitører.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Arbeiderpartiet vi foreta en gjennomgang av barnevernet for å sikre best mulig kompetanse ressursbruk og organisering.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil øke bemanningen og kompetansen i barnevernet, og særlig vil vi jobbe for at barnevernstiltak i størst mulig grad utføres i kommunal regi og med egne ansatte. Vi vil sikre at institusjonsplasser driftes i kommunal eller ideell regi, og kraftig redusere innslaget av kommersielle aktører i barnevernet. Vi vil gjennomgå dagens organisering av institusjonsbarnevernet med sikte på å sikre ideelle aktører en grunnfinansiering. Vi vil styrke bemanningen i barnevernet. Barnevernets kompetanse innenfor rus, psykiatri og traumeforståelse bør økes. Vi vil også innføre en norm for hvor mange barn en ansatt i barnevernet i Oslo kan ha ansvar for. Vårt mål er å sikre større stabilitet blant medarbeidere i barnevernstjenesten og forutsigbarhet for familiene.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja til å øke bemanningen, men nei til at det i størst mulig grad skal utføres i kommunal regi. Fra programmet: “Kommunen skal ansette flere personer, og rekruttere flere fosterfamilier, med minoritetsbakgrunn i barnevernet. Vi vil ha mer bruk av familieråd og mulighet for akuttplassering i storfamilien. Vi vil opprette og kvalitetssikre flere barnevernsinstitusjoner, gjerne i samarbeid med privat og ideell sektor.“


    Senterpartiet:

    Ja. Fra vårt program: “Ved kontraktsutløp skal man alltid vurdere å rekommunalisere tjenester som er drevet av kommersielle aktører, og gi bydelene større ansvar for disse tjenestene. Velferdstjenester bør drives i kommunal eller ideell regi”. Velferdstjenester fungerer ofte dårlig i en profittmaksimerende kontekst, da kommersielle aktører ofte sparer inn penger på å overbelaste eller underbetale sine ansatte.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja og nei, Vi ønsker å styrke barnevernet i Oslo, men mener at særlig ideelle er en viktig bidragsyter til et godt barnevern i Oslo.


    Høyre:

    Ja, Høyre har nå fremmet et privat forslag for bystyret om kompetanseløft i barnevernet. Vi håper dette blir vedtatt av bystyret, og om det ikke blir det vil vi gjennomføre det hvis vi får byrådsmakt. Vi ønsker derimot ikke å innskrenke bruken av private leverandører når det kommunale barnevernet har behov for det.


    Venstre:

    Ja til å øke kompetansen, nei til at alt må skje i kommunal regi.



    48. Vil Oslopartiet arbeide for at kommunen sørger for at både kommunens egen BPA-ordning og alle BPA-konsesjoner er i tråd med intensjonen i loven, inkludert muligheten til å reise ut av kommunen, slik at det gis tilstrekkelig antall assistansetimer til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet?

    Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gir funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv. En brukerstyrt assistanseordning gir funksjonshemmede mulighet til å styre eget liv, i stedet for å måtte innrette livet etter kommunale rutiner og timeplaner. 1. januar 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse en lovfestet individuell rettighet for personer som har et assistansebehov på minst 25 timer per uke, men også personer med et mindre assistansebehov har mulighet til å søke BPA. Tilbudet varierer fra sted til sted, og mange bydeler utarbeider egne retningslinjer som ikke er i tråd med regelverket.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Arbeiderpartiet i Oslo mener at alle som har rett til BPA skal kunne leve et selvstendig liv og delta i samfunnet. Selv om ikke akkurat dette forslaget er programfestet vil Oslo AP jobbe for at kommunen sørger for at både kommunens egen BPA-ordning og BPA-konsesjoner er i tråd med intensjonen i loven. Vi er særlig opptatt av at bruker skal tas med på råd om hvordan tjenestene skal organiseres. Bydelenes økonomiske situasjon skal ikke ha betydning for fastsettelse av omfanget av tjenester eller om en bruker får tildelt BPA.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil følge opp BPA-ordningen. Vi vil sørge for at både kommunens egen Brukerstyrt Personlig Assistanse-ordning (BPA) og alle BPA-konsesjoner er i trad med intensjonen i loven, inkludert muligheten til å reise ut av kommunen. Vi vil også sikre at alle som har rett til BPA far tilstrekkelig antall assistansetimer til a leve et selvstendig liv og delta i samfunnet.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Oslo Høyre mener er en svært viktig ordning som skal sikre brukerne et selvstendig liv og muligheten til å kunne delta i samfunnet. BPA-ordningen er dermed ikke utelukkende et helse- eller sosialtilbud, men skal sikre inkludering og hindre utenforskap. Bydelene i Oslo behandler søknader om BPA svært ulikt, og dette vil Høyre rette opp.


    Venstre:

    Ja.



    49. Hvilke tiltak vil Oslo‐partiet iverksette for å styrke det kommunale tilbudet til rusavhengige?

    Rusavhengige er en heterogen gruppe som har behov for ulike tjenester og variasjon i behandlingen. Lengden på behandling og tiltak er også avgjørende for hva som gjelder mulig rehabilitering. Ved å nedlegge rusfriplasser og/eller endre mandat fra rusfriplasser til rusplasser dekkes boligbehovet, men tilbudet etter rehabilitering marginaliseres. De kommunale boligene oppleves av mange som utrygge som følge av at flere beboere har sosiale vansker og ofte rusavhengighet.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Vi vedtok i november en ny strategisk plan for rusfeltet. Den følges nå opp over hel byen og handle rom å styrke hele det kommunale tilbudet til personer med rusproblemer. Alt fra lavterskeltilbud for god helsehjelp, arbeid, aktivitet og bolig. Helsehjelpen er viktig for denne gruppen, og Oslo går foran i å forberede oss på de eventuell endringene rusreformutvalget legger opp til.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Oslo SV vil iverksette en rekke tiltak for å styrke det kommunale tilbudet til rusavhengige. Vi vil ha en ruspolitikk som tar hensyn til de skadevirkningene rusmidler har for enkeltmennesker og samfunnet. Det viktigste i ruspolitikken er forebygging. Store deler av befolkningen drikker alkohol. Ganske mange har prøvd cannabis. Videre er bruken av sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain økende. Overforbruk av reseptbelagte medikamenter er også et problem. SV ønsker at bruken av rusmidler skal reduseres. For å oppnå det trenger vi fortsatt reguleringer av tilgang og pris på rusmidler. SV går imot ny liberalisering av skjenkepolitikken. Politiet har en viktig oppgave i å sørge for at fellesområder som parker og torg ikke skal preges av rusmiljøer. Men SV mener at rusavhengighet først og fremst er et helseproblem, og at rusavhengige skal tilbys bistand for dette framfor å bli jaget rundt av politiet. Det må aksepteres at ikke alle ønsker behandling. Rusavhengige skal ikke straffeforfølges, men få tilgang til behandling og hjelp for en bedre hverdag. Oslo SV vil stimulere til at injiserende heroinavhengige kan ga over til inhalering (røyking) av heroin. Oslo SV går inn for følgende tiltak:

  • at det offentlige behandlings-, bo- og omsorgstilbud styrkes, og de ideelle aktorene sikres sin tilstedeværelse.
  • Styrke ettervernet for rusavhengige, og sikre tilbud om booppfølging, arbeidstrening og lavterskel aktivitetstilbud under og etter behandling
  • At det innføres forpliktende tidsfrister for a starte avrusning og behandling for den som søker hjelp for a komme ut av rusmiddelavhengighet.
  • Ha bistand og oppfølging til barn, unge og familier i ≪randsonen≫ - en dialogbasert skolehelsetjeneste som er kunnskapsbasert og ikke strafforientert.
  • Ha en god opplæring om rusmidler i barne- og ungdomsskolen ved en dialogbasert tilnærming
  • At idretts- og kulturarrangementer der barn og ungdom deltar, skal vare alkoholfrie.
  • At det skal kunne inhaleres heroin i sprøyterom, og at Oslo blir en forsøkskommune for heroinassistert behandling
  • Ha opplæring i inhalering av heroin av mennesker i samme situasjon (likepersonsaktiviteter) knyttet til gatenære tiltak
  • Det skal vare bedre overganger mellom tiltak og nivåer i rustiltakene. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og kommune kan stimuleres til fordel for brukerne.
  • Videreutvikle tilbudet av væresteder med lav terskel, med vekt på flere tilbud i ytre by.
  • Arbeide for god dekning av bruker- og oppholdsrom utenom sentrum for a hindre at det etableres salgsscener og tilby folk hjelp når sine bosteder.
  • At eldre og pleietrengende rusmisbrukere må få tilrettelagte sykehjemsplasser for deres behov.

  • Rødt:

    Rødt jobber for et helhetlig og kunnskapsbasert behandlings- og rehabiliteringsforløp for mennesker med rusproblemer, som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Tiltakene må tilpasses brukerne, ikke omvendt.

    Rødt er for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Rusavhengige skal ha rett til et verdig liv.

  • Det må være nok behandlings- og rehabiliteringsplasser til at rusavhengige kan få hjelp når de trenger det. Det må også være tilstrekkelig med akuttplasser.
  • Det kommunale og tverretatlige rehabiliterings- og habiliteringstilbudet til rusmisbrukere må styrkes og utvides.
  • Det må opprettes en akuttenhet for dem som faller utenfor spesialisthelsetjenestens kriterier for hva som er akutt avrusningsbehov.
  • Flere må få tilbud om offentlig legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som metadon- og subutexbehandling, samt langtidsvirkende buprenorfin. Medikamentutvalget i LAR må utvides.
  • Rødt Oslo støtter forsøksprosjekt med utprøving av heroinassistert behandling (HAB).
  • Tildeling av salgs-, serverings- og skjenkebevillinger må brukes for å redusere alkoholbruk og forhindre geografisk overkonsentrasjon av skjenkesteder. Det er viktig å huske på at de aller fleste med rusproblemer er avhengige av alkohol.
  • Tjenesteapparatets arbeid med behandling, rehabilitering og oppfølging for å hjelpe mennesker som er avhengige av alkohol og/eller lovlige legemidler må styrkes.
  • Lavterskeltilbudene er viktige for å nå folk når de trenger hjelp. Kort vei og enkel tilgang til hjelp vil bidra til at flere oppsøker hjelp når de trenger det.
  • Det må utvikles lavterskeltilbud til flere enn dem som er tungt rusavhengige.
  • De oppsøkende tjenestene må få flere ressurser og utvida åpningstider.
  • Felttilbudet med helsehjelp og gatejuristordning må utvides. Kommunen må, som del av det forebyggende helsearbeidet, sørge for at det er mulig å få tak i reint brukerutstyr døgnet rundt.
  • Brukerrommets (sprøyterommet) kapasitet og åpningstider må utvides. Flere stoffer bør tillates i brukerrommet for å fange opp flere risikobrukere.
  • Det krever mye å starte rusbehandling, og det krever mye å gjennomføre behandlingen. Selv om rusbehandlingen er tøff, kan livet etterpå være enda vanskeligere. Etter rusbehandling er risikoen for overdose høy. Kommer man fra behandling uten en plan man selv tror på, der man mangler bolig, arbeid eller meningsfull aktivitet og nettverk, kan veien tilbake til rusavhengighet være kort. Rødt Oslo vil arbeide for et bedre ettervern etter rusbehandling:

  • Oppfølging før og etter behandling og rehabilitering må styrkes. Når man først har blitt rusfri er det viktig at det er et tilbud på plass. Tilrettelagte boliger, utdanningsmuligheter, arbeidstrening, nettverk og fritidsaktiviteter kan hjelpe folk med å forbli rusfri.
  • Det offentlige for- og ettervernet må styrkes i tråd med nasjonale retningslinjer og pakkeforløpet, blant annet gjennom å skaffe bolig og jobb til flere. Bydelene må ha gode tilbud for bo- og arbeidstrening.
  • Det må sikres at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet og skal skje i samarbeid med kommunen og brukeren selv.
  • Det må utredes en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Vi vil skape et samfunn hvor rusrelatert skade og lidelse begrenses, med politikk som forebygger og tilrettelegger for at mennesker skal få så verdige liv som mulig. De som ønsker behandling, skal få det raskt. Gjennom et godt samarbeid om Oslos lavterskeltilbud mellom kommunen og frivillig sektor kan vi begrense åpne rus-scener, overdosedødsfall og rekruttering av unge til rusmiljøer. Vi vil støtte pårørende i deres viktige roller og styrke tilbud for småbarnsfamilier i en utsatt livssituasjon. Egenandelen for rehabiliteringstilbud som Exit-programmet i Oslo bør reduseres. LAR-systemet bør være lettere tilgjengelig for de som ønsker det og leger må få bruke sitt faglige skjønn til å medisinere og substitusjonsbehandle. Vi vil utvide sprøyterommet og åpne røykerommet, og søke om å bli forsøkskommune for heroinassistert behandling. Avkriminalisering av rusmidler Mennesker med rusproblemer skal ikke jages med bøter og fengselsstraff, men tilbys omsorg og helsehjelp. Dagens regulering av alkohol og tobakk er virkningsfull ved at bruken begrenses og holdes under offentlig kontroll, dette bør også gjelder andre rusmidler. Derfor vil vi jobbe for å fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler.


    Senterpartiet:

  • En mer helhetlig oppfølging med en fast koordinator
  • At behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak
  • Øke ressursbruken på lavterskeltiltak slik som feltpleiestasjoner eller andre lavterskel helsetilbud knyttet til dagsentra, varmestuer, sprøyterom og boligtilbud
  • Gå inn for et tidsbegrenset prøveprosjekt med heroinassistert behandling, i kombinasjon med yrkestrening eller utdanning
  • Opprette et kommunalt pårørendesenter for pårørende til rusavhengige, med juridisk-, medisinsk-, sosialfaglig- og psykologisk kompetanse
  • Sikre tilskuddene til Fransiskushjelpen, Frelsesarméens tilbud; Jobben og Fyrlyset, Kirkens Bymisjon og Blå Kors

  • Kristelig Folkeparti:

    1. Sikre at det finnes medikamentfrie behandlings- og motivasjonstilbud for dem som ønsker det

    2. Støtte lavterskel helsetilbud til rusavhengige, gjerne i regi av ideelle organisasjoner

    3. Sørge for at det foreligger en plan for bolig, sosial trening, arbeid og utdanning når pasienter har fullført sin behandling.


    Høyre:

    Oslo Høyre mener vi skal ha en verdig og human rusomsorg som ikke har som mål å straffe brukeren, men sørge for at de får god behandling hos kommunen og kommunens samarbeidspartnere. Vi har dessverre altfor høye overdosedødsfall i Oslo, spesielt etter rehabilitering og soning. Derfor ønsker vi en kraftig styrking av ettervernet, slik at flere får muligheten til arbeidstrening og annen aktivitet etter avrusning, rehabilitering og soning. Høyre vil også tillate at det røykes heroin på byens sprøyterom (rommene må selvsagt tilpasses), og at kommunen følger retningslinjene fra Helsedirektoratet om utdeling av brukerutstyr for å forebygge hepatitt C. Vi ønsker å desentralisere lavterskeltilbud for rusavhengige, slik at de i større grad kan få sine behov dekket i nærheten av sitt bosted, istedenfor å måtte reise inn til sentrum. Vi ønsker også flere tilpassede boliger med booppfølging i bydelene, at egnede overgangsboliger stilles til rådighet for rusavhengige og utvide tilbudet med Individuell oppfølging (IPS) til flere bydeler, for å sikre tilgang til arbeid og arbeidsrettede aktiviteter som en del av rehabiliteringen.


    Venstre:

    1. Bedre boliger og mer booppfølging for de som trenger det

    2. Døgnåpent sprøyterom og flere sprøyterom

    3. Utdeling av mer brukerutstyr

    4. Opprette eget værested for rusavhengige etter modell fra Nåleparken i Århus

    5. Sikre at det ikke er ventetid i behandlingskjeden



    50. Vil Oslo-partiet gå inn for å bygge og sikre kommunal drift av både tilstrekkelig antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser for å dekke innbyggernes behov?

    En sykehjemsplass koster kommunen omkring det dobbelt av en omsorgsbolig. Med trang økonomi i bydelene velger man ofte den billigste løsningen i stedet for riktig tilbud til riktig tid. Bemanningen er dårligere enn på sykehjemmene og det gir bydelen mulighet for å spare penger, mens sykehjemsplassene styres og prises av Sykehjemsetaten. Finansieringsmodellen må sikre en mer helhetlig eldreomsorg.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Vi vil ha både kommunale og ideelle driftere og tilpasser antallet utfra behovet.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil bygge og sikre kommunal drift av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og vi sier nei til profitt i velferden. Vi vil altså rehabilitere eller erstatte uhensiktsmessige sykehjem og omsorgsboliger med et differensiert tilbud som kan svare til større spenn av funksjonsevne, og med interiør med hjemlig atmosfære. Vi vil bidra til bygging av flere omsorgsboliger, med omsorg+ i alle bydeler, bofellesskap for mennesker med demens, eldrekollektiv og flergenerasjonsboliger, som skaper møteplasser og fremmer kontakt, også med innbyggerne i nærmiljøet. Vi vil prioritere slike løsninger der boligmassen er uegnet for eldre. Videre vil vi at kommunen skal føre driften av sykehjem, helse- og omsorgstjenester. Vi vil jobbe for å begrense profitt i velferden, og la kommunen eller ideelle aktører ta over driften når kontrakter om sykehjemsdrift utløper. Sykehjemsbeboere må få tilbud om aktiviteter basert på egne behov og ønsker. Vi vil gjennomgå bemanningsmalene for sykehjem til tilfredsstillende nivå. Sørge for god fagkompetanse, differensierte tilbud og tilrettelegging for sårbare grupper i institusjoner for eldre. Vi vil også at bydelene ved en eventuell bydelsreform skal drive både hjemmetjeneste og sykehjem.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Høyre vil selvfølgelig sikre tilstrekkelig antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser for innbyggerne i Oslo, og det ønsker vi å gjøre med en blanding av private, ideelle og kommunale velferdstilbydere. Høyre er først og fremst opptatt av gode velferdstjenester til innbyggerne, ikke hvem som leverer tjenesten. Der hvor private aktører kan bidra til mer valgfrihet, bedre kvalitet og smartere løsninger, sier Høyre ja til det. Vi mener det viktigste er at de som trenger det får et godt tilbud.


    Venstre:

    Ja.



    51. Vil Oslo-partiet arbeide for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen, gradvis utbygging av Ullevål sykehus og skrinlegging av utbyggingsplanene på Gaustad?

    Helse Sør Østs planer for sykehusutbygging på Gaustad er møtt med protester fra ansatte, fagforeninger, helsepersonell og innbyggere. Kapasiteten blir for liten, samhandling blir vanskelig, beredskap og pasientsikkerhet svekkes. Utbygging på Ullevål vil spare milliarder. Tomta er allerede regulert til sykehusformål og stor nok til utvidelser i takt med befolkningsveksten. Satsing på Aker i kombinasjon med fornyelse og oppgradering av Ullevål sykehus åpner opp for en riktigere dimensjonering med kapasitetsøkning og fordeling av oppgaver mellom sykehusene i Oslo.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Det viktigste for Arbeiderpartiet er kapasiteten og at sykehusene klarer å møte befolkningsveksten på en god måte. De valgene om lokasjon som gjøres må være godt begrunnet. Vi ønsker Aker til hele Groruddalen så raskt som mulig, og har anbefalt og fått HSØ med på en annen inndeling av sykehustilhørighet for våre bydeler enn det som egentlig var planen. Vi trenger nye sykehus bygg i Oslo nå, og mener helseministeren må jobbe raskere og styre bedre så vi lander en prosess som har bred tillit.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil ha et godt lokalsykehustilbud og nytt sykehus på Aker. Vi vil få på plass en ny storbylegevakt og opprettholde Ullevål sykehus som det fremragende akuttmedisinske tilbud det er til Oslos befolkning. Sykehuskapasiteten for Oslos befolkning er under sterkt press, og beregninger viser at A-hus vil ha nådd sin fulle kapasitet innen 2030. Oslo SV er urolig for at nedlegging og flytting av Ullevål sykehus vil kunne ha negative konsekvenser for utviklingen av medisinske fagmiljøer i verdensklasse. SV vil utrede videre sykehus på Ullevål-tomta og gå imot alle eventuelle planer om nedleggelse og salg inntil alternativene er fullverdig utredet. Vi vil jobbe for at Stortinget instruerer Helse Sør-Øst til å gi finansiering av lokalsykehuset på Aker høyeste prioritet og at investeringsplaner med rekkefølgebestemmelser for prosjektene fremlegges. Vi vil også at Oslo kommune bruker sin forhandlingsposisjon og reguleringsmyndighet for a sikre at framdriften på bygging av lokalsykehuset på Aker blir første prioritet. PÅ DETTE GRUNNLAG MENER VI AT DET ER BEST Å SKRINLEGGE UTBYGGINGSPLANENE PÅ GUASTAD.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja! Fra vårt program: “Opprettholde og oppgradere lokalsykehustilbudet ved Aker og Ullevål, samt si nei til videre utbygging av Rikshospitalet på Gaustad.” Utbyggingen av Gaustad er prosjektert til å koste mye mer enn en opprustning av Aker og Ullevål.


    Kristelig Folkeparti:

    JA Så langt er vår politikk at vi ønsker en fullverdig utredning av Ullevål-alternativet, og styrke de ideelle sykehusenes rolle i Oslo.


    Høyre:

    Oslo Høyre mener det er behov for nye sykehus i Oslo. En stor del av byggene på Ullevål er gamle, uhensiktsmessige og av svært dårlig teknisk kvalitet. Oslo har i dag blant Norges dårligste sykehusbygg. Det er på tide at vi kommer i gang med byggingen av nye. Oslo Høyre vil bygge ut Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalen og at utbyggingen påbegynnes i første fase. Vi støtter at nybygging på Ullevål-tomta analyseres grundig sammen med nybygging på Gaustad som grunnlag for endelig beslutning. Vi mener også at stadige omkamper vil forsinke byggingen av moderne sykehus for Oslo. Det vil ramme Oslos innbyggere, ikke minst de som bor i Groruddalen.


    Venstre:

    Ja.



    52. Vil Oslo-partiet stemme imot fjerning av jernbaneområder uten at erstatningsarealer er på plass?

    Det er viktig at jernbanen sikres arealer for vedlikehold, reparasjon og oppstilling av materiell.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Det er viktig at jernbanen sikres arealer for vedlikehold, reparasjon og oppstilling av materiell.


    Venstre:

    Nei.



    53. Vil Oslo-partiet gå inn for å forlenge T-banen til Ahus?

    Oslos befolkning vil øke. Krav til økt bruk av kollektivtrafikk krever større kapasitet for å kjøre flere ekstra avganger på tvers av byen i tillegg til andre tiltak.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil utvide banenettet til nye områder, og bygge Fornebubanen med kopling til Majorstuen og Blindern stasjon, og begynne bygging av baneløsning for Nedre Romerike (Ahus-bane). I dag er kapasiteten sprengt på kollektivtilbudet flere steder i byen, og tilbudet må utvides for at byen skal kunne gi innbyggerne et godt nok tilbud i en tid med befolkningsvekst, samtidig som man når byens ambisiøse miljømål. At folk over hele Oslo skal ha mulighet til å komme seg til jobb, barnehage og skole uten å være avhengig av privatbil. Kollektivtilbudet i rushtiden morgen og kveld på hverdager skal styrkes slik at trikk og t-bane har så hyppige avganger som mulig. Busslinjer i indre by, og på de viktigste strekningene i ytre by, skal i rushtiden ha avganger minst hvert 5. minutt, mens linjer i ytre by som hovedregel skal ha avganger minst hvert 10. minutt. Oslo SV vil derfor satse på baneløsninger for framtida, og få fortgang i arbeidet med å bygge den nye t-banetunnelen gjennom sentrum, og jobbe for en ny jernbanetunnel. Ny t-banetunnel vil knytte Bislett og Grünerløkka til dagens T-banenett, og doble kapasiteten i t-banesystemet. Vi vil også øke kapasiteten på t-banen for å sikre punktlighet og flere avganger. Vi vil ferdigstille så fort som mulig et nytt signal- og sikringsanlegg på T-banenettet. Nytt signalanlegg kan øke kapasiteten i dagens T-banetunnel gjennom Oslo sentrum med 25 prosent, fra 32 til 40 tog i timen.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Vi er utålmodige etter å få rask utbygging av t-bane til Skårersletta i Lørenskog. Vi må få på plass kapasitetssterke løsninger som bidrar til at flere reiser kollektivt mellom Oslo og Nedre Romerike.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja, med baneløsning Nedre Romerike



    54. Vil Oslo-partiet sikre arealer til vedlikehold og reparasjoner av trikk og bane?

    Oslo kjøper 87 nye trikker til byen, i tillegg kommer mulig opsjonskjøp (60 trikker) ved utvidelse av trikkenettet. Holtet trikkebase er gitt med ti års avskriving og skal dermed avvikles i 2028. Ny T-banetunnel, Fornebubanen og forlengelse til A-hus krever kjøp av flere T-banevogner og dermed behov for økt kapasitet for vedlikehold og reparasjoner.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    55. Vil Oslo-partiet kreve at kommunen driver bussdrift i egen regi?

    Administrasjonsselskaper gjør at busselskapene har liten påvirkning av daglig drift og større teknologiske endringer. Busselskapene endres i retning bemanningsselskaper for å kunne være konkurransedyktige. Ansattes medvirkning og påvirkning av egne arbeidsforhold vanskeliggjøres. Anbud øker kostnadene fordi det utvikles en stor og til dels rigid administrasjon med innleide konsulenter i tillegg. Drift i kommunal regi vil kunne innføre Oslomodellen i kollektivtrafikken, gi økt folkevalgt styring som verktøy for byutvikling samt trygge ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    I Oslo og Akershus skjer kjøp av kollektivtjenester gjennom vårt felles kollektivselskap Ruter. Antall kollektivreisende har økt kraftig og omlegging til en mer klimavennlig transport har vært en stor suksess. Vi ønsker ikke å avvikle samarbeidet med Akershus/Viken om Ruter, men snarere videreutvikle. Samtidig kan det være en god ide å gå i dialog med Akershus/Viken med sikte på at også Ruter bør stille krav om arbeidsvilkår i tråd med Oslomodellen når de gjennomfører anbud for kjøp av kollektivtjenester.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil beholde Sporveien som heleid kommunalt selskap som eier og drifter sine tilbud selv, og jobbe aktivt for at selskapet skal frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit vi vil. Vi vil jobbe for at anbudsutsetting av kollektivtransport i Ruter avvikles etter hvert som anbudskontraktene utløper. Vi vil jobbe for nye tverrgående baneløsninger over Groruddalen og Sondre Nordstrand, samt bedre bussforbindelser. Vi vil utvide nattilbudet med buss. Dagens nattilbud opprettholdes og utvides til flere hovedbussruter ut og pa tvers av byen og til flere dager.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra programmet: “Etablere et fylkeskommunalt kollektivtrafikkselskap som skal ta drift av den fylkeskommunale busstrafikken i egenregi når gjeldende avtaler løper ut”.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    56. Vil Oslo-partiet sikre at kollektivtrafikken i Oslo er tilgjengelig for alle?

    TT-ordningen er et tilbud for funksjonshemmede og eldre som ikke klarer å benytte kollektivtransport. En offentlig samordning kan gi et best mulig tilbud ved at kommunen selv har direkte ansvar og drift av TT-ordningen. Funksjonshemmede må ha samme tilbud som funksjonsfriske som benytter kollektivtrafikk.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil at Oslo kommune skal legge en ambisiøs plan for kollektivtrafikken slik at den er tilgjengelig for alle.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra programmet: “At barn og unge med funksjonsnedsettelser sikres aktivitet og deltakelse gjennom satsing på universell utforming av skoler, fritidstilbud og kollektivtransport” og “Tilby et bedre og mer fleksibelt transportsystem til eldre og funksjonshemmede, som flere TT-turer, ruters aldersvennlige transport, tilbringertjenester og lignende”.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Ja.


    Venstre:

    Ja.



    57. Vil Oslo-partiet sikre at Sporveien og deres underliggende selskaper, vann- og avløpsnett, kraftverk og -forsyning fortsatt skal være i kommunens eie og drives av kommunen?

    Naturressurser og infrastruktur er goder som må være i felles eie. Hafslund gir i dag normalt et årlig utbytte i milliardklassen til Oslo kommune. Ved salg havner pengene i private lommer. Det er viktig at kommunen både av økonomiske og miljømessige hensyn opprettholder egen energiproduksjon, styring med både fjernvarmeanlegg og kollektivtrafikk.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil beholde Sporveien som heleid kommunalt selskap som eier og drifter sine tilbud selv, og jobbe aktivt for at selskapet skal frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit vi vil. Oslo SV vil også sikre at underliggende selskaper som vann- og avløpsnett, kraftverk og -forsyning fortsatt skal være i kommunens eie og drives av kommunen. Oslo SV er imot at private profitører skal hente ut overskuddet fra slike tjenester, som bør komme innbyggerne i Oslo kommune tilgode. I tillegg til at Oslo kommune av økonomiske og miljømessige hensyn opprettholder egen energiproduksjon.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja. Fra programmet: “Beholde det kommunale eierskapet til Oslos infrastruktur, strøm, eiendommer, vann- og avløpsnett”. Oslo Senterparti vil ikke selge arvesølvet og vil beholde langsiktig eierskap av kritisk infrastruktur.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Høyre er mot salg av kraftproduksjon og grunnleggende infrastruktur som jernbane/t-bane-spor, avløp og vann.


    Venstre:

    Ja.



    58) Vil Oslo-partiet ta tilbake til kommunen barnehager, sykehjem, helse- og omsorgstjenester inkludert renhold, når kontraktene utløper slik at disse drives av kommunen eller ideelle organisasjoner?

    Tilbakeføring av tjenestene til kommunen sikrer likebehandling av lønn og pensjon. En tidligere utredning fra De Facto viste at kommunen over tid ville tape et tresifret millionbeløp ved å konkurranseutsatte og selge kommunale barnehager slik høyrebyrådet gjennomførte. En viktig årsak er at kommunen uansett sitter igjen med pensjonsforpliktelser. Dessuten var resultatet at mange sluttet og at foreldrene måtte betale for barnas mat. Både Adeccoskandalen og at Aleris Omsorg måtte avvikle hjemmetjenestene fordi de var mangelfulle, avslører en systemsvikt ved kommersielle tjenester som rammer både beboere og ansatte. Kommersiell stoppeklokkeomsorg svekker hjemmetjenester. Kommersielle barnevernstjenester svekker kommunens innsikt og forståelse på et spesielt viktig område. Dette må fases ut.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.

    Byrådet har tatt skolevaktmestertjenesten tilbake Det forrige H/FrP-byrådet valgte å omorganisere vaktmestertjenesten i Osloskolen ved å sette deler av tjenesten ut til private. I 2018 vedtok det rødgrønne byrådet og avslutte ordningen og tok tjenesten tilbake til kommunen. Oslo kommune anser overføringen av vaktmestertjenestene som en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at de over 40 skole-vaktmesterne ansatt i Toma Eiendomsdrift, beholder jobben som vaktmestere og har nå Oslo kommune som arbeidsgiver.

    Byrådet opphevet forbud mot å bygge kommunale barnehager. Det forrige H/FrP-byrådet innførte et forbud mot å bygge kommunale barnehager. Allerede i desember 2015 fikk det rødgrønne byrådet vedtatt å oppheve forbundet, for å sette fart på barnehageutbyggingen. I 2019 åpner barnehageplass nr. 3000 bygget i denne bystyreperioden.

    Byrådet har ikke lagt ut sykehjem på nytt anbud Det rødgrønne sørget for at Oslo kommune 1. januar 2017 overtok driften for Madserudhjemmet, som var det første kommersielt drevne sykehjemmet der kontrakten gikk ut. Byrådet har ikke lagt ut sykehjem på nytt anbud for kommersielle aktører ved utløp av eksisterende kontrakter. Unicares kontrakt på Manglerudhjemmet går ut neste år. For å ivareta beboerne, ansatte og pårørende i overgangsfasen har byrådet besluttet å bruke opsjonen som betyr kun en kort forlengelse av en eksisterende kontrakt som vi arvet.

    Byrådet har gjennomført anbudsrunde forbeholdt ideelle tilbydere I 2016 gjennomførte det rødgrønne byrådet skjermet anbudsrunde forbeholdt ideelle tilbydere på plasser i barnevernsinstitusjoner. Kommersielle aktører var utelukket fra en kontrakt som gjaldt rammeavtale for mellom 40 til 60. NHO Service tapte i retten da de forsøkte å stanse en anbudsrunde i Oslo kommune for kun ideelle aktører innen barnevern. Plasser i familiesentra og plasser i familiehjem er utelukkende forbeholdt ideelle aktører, og rammeavtale ble inngått høsten 2018.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. SV vil at kommunen skal for driften av sykehjem, helse- og omsorgstjenester, drift av grøntanlegg, vei, renhold og renseanlegg tilbake til kommunen når kontraktene utløper, eller sørge for at de driftes av ideelle organisasjoner.

    Gjennomgå dagens organisering av institusjonsbarnevernet med sikte på å sikre ideelle aktører en grunnfinansiering. At det offentlige behandlings-, bo- og omsorgstilbud styrkes, og de ideelle aktorene sikres sin tilstedeværelse.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Oslo Senterparti vil at man alltid skal vurdere å rekommunalisere tjenester som er drevet av kommersielle aktører, og gi bydelene større ansvar for disse tjenestene. Velferdstjenester bør drives i kommunal eller ideell regi.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei


    Høyre:

    Nei. Konkurranse mellom tilbydere gir innovative løsninger som fremmer effektivitet og kvalitetsutvikling. Samarbeid, mangfold, valgfrihet og nyskapning er grunnlaget for å løse folks velferdsbehov i fremtiden.


    Venstre:

    Nei.



    59. Vil Oslo-partiet sørge for å beholde og videreutvikle renovasjon i offentlig regi?

    Etter at kommunen overtok renovasjonen som en følge av Veireno-skandalen, har Oslo endelig fått skikk på innhenting av husholdningsavfall. Renovasjon er dårlig egnet for profittdrevet virksomhet og er en soleklar offentlig oppgave. Behovet for offentlig kontroll over renovasjonen er åpenbart viktig for kommunens omdømme ettersom det er skattebetalerne som finansierer virksomheten.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. SV vil beholde avfallshandteringen i kommunal regi. Vi er også med på å videreutvikle renovasjon i offentlig regi, og i samarbeid med de ansatte og forbund som organiserer de ansatte.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Vi ønsker det som gir best tjeneste.



    60. Vil Oslo-partiet gjennomføre tiltak for bedre koordinering over vei- og gravearbeider?

    Ansvaret for alt som har med vei å gjøre i Oslo, strøing, måking, veisluk og utbedring av veinettet er fullstendig pulverisert. Mange små anbud gjør at tilleggskostnadene løper løpsk dersom vi får en snørik vinter eller veislukene oversvømmes som følge av kraftig nedbør. Veiene forfaller og veisluk og sandfangere gror igjen som følge av manglende vedlikehold. Dessuten er det en klar fordel for kommunens omdømme hvis gravearbeider utført av ulike etater og private entreprenører koordineres bedre enn i dag.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil ta tilbake offentlige tjenester som har blitt privatisert. Vi mener dette vil bidra til en bedre koordinering, også av vei- og gravearbeider. Samtidig vil vi stille strengere krav til anbud gjennom Oslomodellen. Det vil motvirke som anbud. Generelt vil vi også medvirke til en bedre koordinering av ulike kommunale etater og private entreprenører innenfor vei- og gravearbeider. I tillegg vil vi gjennomføre en gåstrategi for Oslo, blant annet gjennom å sikre tradisjonelle tur- og gangveier og å legge til rette for gange ved utbygginger, prioritere måking og strøing og etablere overbygde fortau. Personer med funksjonsnedsettelser må sikres god fremkommelighet og deltagelse på lik linje med andre. Anbudsrunder fører i tillegg til ustabile og utrygge arbeidsplasser. Det vil vi unngå ved å sørge for at kommunen fører tilbake drift av grøntanlegg, vei og renseanlegg (rekommunalisering).


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ikke avklart i programmet.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Dette har vi ikke tatt stilling til, men det er et godt innspill.


    Venstre:

    Ja.



    61. Vil Oslo-partiet gå inn for å ta tilbake drift av grøntanlegg og Bekkelaget avløpsrenseanlegg?

    Det er avgjørende at det offentlige har kontroll over egen infrastruktur og ressursforvaltning. Utskilling av virksomheter med formål om profitt gjør at det ikke satses tilstrekkelig på vedlikehold, slik at det blir et kostbart etterslep. Kommunen må ta tilbake Bekkelaget avløpsrenseanlegg når kontrakten går ut i 2021. På samme vis krever byens parker og grøntanlegg kunnskap og innsikt fra fast ansatte.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Dette har vi så langt ikke tatt stilling til, men er noe vi vil vurdere nærmere.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil ta tilbake driften av grøntanlegg og Bekkelaget avløpsrenseanlegg. Mange av Oslo kommunes tjenester har blitt konkurranseutsatt. Private aktorer henter ut fortjeneste på å drifte ulike tjenester for Oslo kommune. Når virksomheter legges ut på anbud, kan anbydere primært konkurrere ved å redusere kvaliteten eller ved å gi de ansatte dårligere lønn- og arbeidsvilkår. SV vil at kommunen skal føre driften av grøntanlegg, vei, og renseanlegg etc. tilbake til kommunen (rekommunalisering), når kontraktene utløper.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    62. Vil Oslo-partiet ta initiativ til å innføre et kommunalt vedtak mot innkjøp av varer og tjenester som har sin opprinnelse i de folkerettsstridige bosettingene på okkupert palestinsk område og fra selskaper som har forretningsforbindelser i eller med bosettingene?

    Israels okkupasjon er klart i strid med folkeretten. Israel har opprettet ca. 250 folkerettsstridige bosetninger på palestinsk område, og produksjon fra disse ulovlige bosetningene er med på å opprettholde folkeretts- og menneskerettighetsbrudd.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Dette er noe vi vil vurdere.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo Sv mener at leverandører av varer og tjenester til Oslo kommune må garantere at de ikke er produsert på område som står under militær okkupasjon (som f. eks Palestina og Vest-Sahara), med mindre produksjonen inngår i et demokratisk forankret rammeverk med sikte på etablering av varig fred. Oslo SV vil også at Oslo kommune skal støtte BDS-bevegelsen og bidra til boikott av, desinvestering i og sanksjoner mot Israel og selskaper som tjener på Israels okkupasjon av Palestina.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Vi er åpne for det, ja. Tilsvarende gjelder for okkuperte områder i Vest-Sahara.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    63) Vil Oslo-partiet ta initiativ for å sikre at Oslo Pensjonsforsikring as (OPF) ikke investerer i selskaper som har forretningsforbindelser i eller med bosettingene eller som på andre måter bidrar til brudd på folkeretten på okkuperte områder?

    OPF har i dag investert i flere aksjefond/selskaper som har aktiviteter på okkuperte områder i strid med folkeretten og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Et spesielt problem knytter seg til OPFs investeringer i hedgefond, da det er krevende å få innsyn i disse fondenes plasseringer, og det her kan skjule seg investeringer på okkuperte områder.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Dette er noe vi må se nærmere på.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Oslo SV vil ta initiativ for å sikre at Oslo Pensjonsforsikring as (OPF) ikke investerer i selskaper som bryter folkeretten på okkuperte områder. Oslo SV mener at leverandører av varer og tjenester til Oslo kommune må garantere at de ikke er produsert på område som står under militær okkupasjon (som f. eks Palestina). Oslo SV vil at Oslo kommune skal vare en etisk aktør som legger FNs arbeidsorganisasjon, ILO sine seks kjernekonvensjoner for anstendig arbeid til grunn for sin innkjøpspolitikk.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Nei.


    Senterpartiet:

    Vi er åpne for det, ja. Tilsvarende gjelder for okkuperte områder i Vest-Sahara.


    Kristelig Folkeparti:

    Nei.


    Høyre:

    Nei.


    Venstre:

    Nei.



    64) Vil Oslo-partiet videreføre Oslos tilslutning til forbud mot atomvåpen?

    Atomvåpen egner seg ikke hverken til angrep eller forsvar. 7. juli 2018 vedtok 122 land i FN et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

    Nåværende regjering har sagt at de ikke vil signere, etter oppfordring fra USA og NATO. Stortingsflertallet har vedtatt utredning. Oslos politikere må følge opp nåværende byrådsvedtak.

    Klikk for å se hva Oslo-partiene svarer:


    Arbeiderpartiet:

    Ja.


    Sosialistisk Venstreparti:

    Ja. Der har SV vært en viktig drivkraft. Oslo SV vil videreføre Oslos tilslutning til forbud mot atomvåpen. Oslo skal stå i front internasjonalt i bekjempelsen av atomvåpen. Bruk av atomvåpen i en internasjonal krigssituasjon vil vare fatalt for hele verden, også Norge og for Oslo. Når den internasjonale spenningen mellom stormaktene oker, bor Oslo kommune i den grad det lar seg gjøre og føre en avspenningspolitikk på lokalt nivå. Internasjonalt samarbeid med andre byer, bade i og utenfor NATO, er derfor viktig. At bystyret erklærer Oslo for atomvåpenfri sone. NATO-allierte skip som vil besøke Oslo må deklarere hvilke våpen de har om bord; har de atomvåpen, eller vil de ikke avlevere deklarasjon, skal de ikke tillates å anløpe Oslo Havn.


    Rødt:

    Ja.


    Miljøpartiet De Grønne:

    Ja.


    Senterpartiet:

    Ja.


    Kristelig Folkeparti:

    Ja.


    Høyre:

    Nei, vi står beinstøtt i NATO.


    Venstre:

    Ja.