Meld deg på nyhetsbrevet
LO i Oslo sender ut nyhetsbrev omkring to ganger i måneden. Hvis du vil ha nyhetsbrevet, meld inn e-postadressen du vil ha nyhetsbrevet sendt til:
Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no
LO i Oslo er en sammenslutning av over hundre fagforeninger i Oslo og ble stiftet 9. februar 1920 som Kristiania Faglige Samorganisasjon. Følg med her og på Facebook.
Aktivitetskalender
11. desember
Protest mot budsjettkutt. Oppmøte på Christian Frederiks plass ved Østbanehallen kl. 17, avgang til Rådhuset kl. 17:30.
14. desember
Markering for fred i Palestina. Kl. 14:30 foran Stortinget
27. januar
Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00.
– Vi må ha råd til å bo i Oslo også!
Boligprisene stiger, særlig i Oslo. Tallet på unge som kjøper sin første bolig er rekordlavt, og i leiemarkedet overbyr de hverandre. Inngangsbilletten for bolig er blitt for høy.
Bygging av ikke-kommersielle boliger var et av LO i Oslos krav 1. mai 2023.
Mange klarer ikke å spare til 15 prosent av boligprisen i egenkapital for å få lån. Disse må leie dyrt og ofte dårlig, noe som gjør det enda vanskeligere å spare til egenkapital. Tilbudet av leieboliger folk har råd til må økes.
Bolignøden rammer vanlige arbeidsfolk
Den såkalte sykepeleierindeksen viser at andelen av boliger i Oslo som en sykepleier har råd til å kjøpe nå er nede i 1,5 %, ifølge Eiendom Norges siste måling. En sykepleier tjener 15-20 000 kr mer i brutto i måneden enn en som arbeider i varehandelen, eller som renholder. Mange med helt ordinære lønninger kan glemme å ha råd til å bo i byen hvor de jobber.
Samfunnet er ikke tjent med at arbeidsfolk må bo langt fra arbeidsplassen, med lang og dyr reisevei. Boligkrisen må derfor møtes med kraftfulle virkemidler som minsker klasseforskjeller, særlig i landets mest delte by.
Mange leier bolig i andre storbyer i Europa
I Norge er det om lag en million som leier boligen de bor i. Likevel mangler vi god politikk for disse. Å leie bolig må være en like trygg måte å bo på som å kjøpe og eie en bolig, mener LO i Oslo.
I København, London, Zürich og Wien har en tenkt annerledes. Gjennom en aktiv og regulert boligpolitikk kan flere leie rimelig i allmennboliger, der en kan bo trygt i generasjoner, til priser som ikke krever foreldrelommebok eller lån. Resultatet er et mer blandet bomiljø – folk med høye inntekter og lavere inntekter vokser opp i de samme nabolag.
Bolig til leie må være et reelt valg!
Byrådet i Oslo går i riktig retning. Det rødgrønne byrådet har etablert Oslobolig, som skal teste ut ulike måter å få flere inn på boligmarkedet. Noen flere vil kunne etablere seg som eiere på lengre sikt, ved at en for eksempel låner til halvparten av det boligen koster og kommunen bidrar med resten. Deler av husleien går til kommunen til man eier mer eller hele boligen selv.
Også for de som velger å leie, trengs det en aktiv politikk for å gjøre boligleie til et overkommelig og trygt alternativ. Flere leieboliger som yrkesaktive folk har råd til å leie, må derfor være en prioritert satsing i kommende periode for de partiene vi skal stemme på.
Leieboeres interesser må styrkes
Leieboerforeningen har eksistert i 90 år og der vet de godt hva det stadig vanskeligere leiemarkedet fører til. De organiserer leietakere både i kommunale utleieboliger og i private. Økende press på leiesektoren, økende priser, økende fattigdom, mer ufrivillig flytting og mer psykisk uhelse, er noen av tegnene de ser. Anne-Rita Andal er organisasjonssekretær i Leieboerforeningen. Hun taler leietakernes sak og bistår i smått og stort.
Ja til makspris på husleie!
Andal gleder seg over at regjeringen har nedsatt et Husleielovutvalg som skal ivareta leieboernes interesser bedre enn gjeldende lov. Hun tar til orde for en diskusjon om hvilke verktøy vi kan ta i bruk, på kort og på lang sikt:
– Det første regjeringen bør gjøre, er å innføre makspris på leie etter husleielovens bestemmelser for å bremse den eskalerende boligfattigdommen.
– Det trengs en skikkelig gjennomgang av leiesektoren der vi tør å spørre hvor lite lovregulering og hvor mye marked vi skal tillate, fortsetter hun. – Da må vi også diskutere ikke-kommersielle leieboliger som en del av løsningen, og diskusjonen må tas med innestemme, sier Andal.
Ikke-kommersielle leieboliger ønskes
Hun forteller at foreningen i sin siste medlemsundersøkelse spurte medlemmene om de ønsket å bo ikke-kommersielt. Svarene overrasket Andal. Nesten ingen av de spurte hadde hørt om konseptet ikke-kommersielle utleieboliger, men et stort flertall svarte at de ønsker å bo slik dersom de hadde fått muligheten. Hun sier at dette er et godt eksempel på hvordan narrativet om eierskap som det eneste riktige skygger for andre alternativer, men at dette er noe mange faktisk ønsker seg hvis de bare får vite om det.
Andal tar kort og godt til orde for å slutte å tro at bare markedet alene kan løse boligkrisa, uten at det betyr at hun vil legge ned verken eierlinja eller boligmarkedet.
Kan vi lære av historien?
Hos LO i Oslo har boligpolitikk stått på dagsorden helt siden vi ble stiftet i 1920, som en av hovedsakene ved siden et anstendig arbeidsliv. For hundre år siden var det bolignød i hovedstaden.
Løsningen ble å starte ulike former for boligkooperativer med aktive bidrag fra kommunen. Slik fikk vi bygget havebyer og andre boligområder der arbeiderklassen hadde råd til å leie bolig.
I dag har Oslo kommune om lag 12 000 kommunale boliger for utleie til vanskeligstilte med lav betalingsevne som ikke klarer å skaffe egen bolig på annen måte.
Men når vi snakker om en tredje boligsektor mener vi ulike former for leie- og eieløsninger som ligger mellom kommunale utleieboliger og ordinær privat sektor, der en bolig kan kjøpes eller leies til markedspris. Ikke-kommersielle utleieboliger bør prøves ut mer.
Thorn Dønhaugs boligstiftelse er et eksempel i Oslo. Du kan lese mer om boligstiftelsen her.
Ingunn Gjerstad i LO i Oslo og Ann-Rita Andal i Leieboerforeningen.