LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

25. november:

Representantskapsmøte kl. 17:00 i Norges Røde Kors konferansesenter.

27. november:

Redd Ullevål sykehus! Fakkeltog fra Jernbanetorget kl. 16:30 til Stortinget hvor det blir markering med appeller kl. 16:45.

Videre satsing på ombruk, resirkulering og gjenvinning kan avgjøres i kommunevalget:

Skal Renovasjonsetaten være en verdiskaper for samfunnet eller profitt til spekulanter?

– Renovasjon er mye mer enn søppelhenting. Vi gjenvinner alt fra gull og platina til bygningsmaterialer og plast, sier Geir Edvardsen, Anne Kristine Sandborg og Emil Gasparovic i Renovasjonsetaten. – Av søpla skapes nye råmaterialer, biogass, elektrisitet og varme. Vi er en grønn og framtidsrettet arbeidsplass som er i stadig teknologisk utvikling.

Men om det blir blått byråd etter høstens kommunevalg frykter de tre at samfunnsoppdraget erstattes med kortsiktige profittmotiv.

Bilde av Geir Edvardsen, Anne Kristine Sandborg og Emil Gasparovic i Renovasjonsetaten.

Kunnskapsformidling er et satsingsområde for Renovasjonsetaten. – Vi har en egen skolestue hvor 8.000 skolelever har vært innom det siste året, forteller Anne Kristine Sandborg, hovedtillitsvalgt for de ansatte i etaten. Også andre inviteres inn i skolestua, blant andre innvandrerkvinner som blir bedre kjent med det norske samfunnet og lærer om kildesortering.


Kostbar opprydding etter Veireno-skandalen

En viktig oppgave er å informere og rådgi om kildesortering og avfallsbehandling. Derfor skal alle sjåfører bli ambassadører i kildesortering. – Rett etter nyttår får alle som har vært ansatt i fem år tilbud om å ta fagbrev i gjenvinningsfaget, forteller Sandborg. Renovasjonsetaten satser også på annen etterutdanning. – Som renovatør skal du ha karrieremuligheter. Vi ser fram til å sette dette ut i livet, sier hun.

Men for renovatørene Geir Edvardsen og Emil Gasparovic var livet ganske annerledes før Oslo kommune tok tilbake renovasjonen for to og et halvt år siden. De var begge ansatt i Veireno som gikk konkurs knapt fem måneder etter at de vant anbudet om søppelinnhenting i Oslo. Oppryddingen etter skandalen har kostet enorme summer.

Veireno startet med flunkende nye biler, men det var ikke satt av tid eller penger til verken vedlikehold eller reparasjoner. Etter bare fem måneder var bilene nesten helt utslitte. Men etter konkursen måtte Oslo kommune kjøpe bilene Veireno hadde da det ikke var andre renovasjonsbiler å få tak i.


Store menneskelige kostnader

Veireno rekrutterte folk rett fra gata i Romania. 98 prosent av de ansatte var fra utlandet. – Hadde du førerkort fikk du jobb, sier Edvardsen og Gasparovic. – I ettertid viste det seg at noen av førerkortene var falske. Det var ingen kontroll. Ingen opplæring. Mange ante ikke hvordan de skulle tømme bilene og de færreste kunne lese brukerhåndbøkene. Uten erfaring med vinterføre kjørte sjåførene flere tonn tunge kjøretøy på glatte vinterveier.

De forteller at Veireno også sparte penger på små detaljer som aldri å skifte rørene på alkolåsene i bilene. Alkolåsene ble farlige bakteriebomber etter at flere titalls renovatører blåste i samme rør måned etter måned. Alt handlet om kortsiktig profitt.

– I Veireno ble vi behandlet som en underklasse, sier Edvardsen. – Vi hadde ett toalett på deling til 200 mann. I Enebakk hadde Veireno en brakkeby hvor de som bodde der ble trukket 7.000 kroner i måneden fra en allerede lav lønn. De fleste av oss måtte basere oss på overtidsarbeid for å få nok lønn.

Det var omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidsdager på 14 timer var vanlig. – Mange ble skadet, noen for livet, og flere av de som jobbet i Veireno er fremdeles på Sunnaas til rehabilitering, forteller Anne Kristine Sandborg.

– Når skal vi lære, spør Geir Edvardsen og tenker på jernbanestrekningene som settes ut på anbud. – Det er det samme mønsteret gang etter gang. Først kutter de lønna og pensjonene, deretter materiellet. De som vinner anbud på pris må skrape alt til beinet.

Emil Gasparovic ble pappa da han jobbet i Veireno. Med opptil 16 timers arbeidsdag ble det ikke mye familieliv og det var en stor lettelse da Oslo kommune tok over driften. – Nå kan vi endelig puste igjen, sier han.


Fra skandale til forskning og utvikling

Etter at kommunen overtok har kostnadene for renovasjon gått ned, det er mindre sykdom blant de ansatte og bilene tas vare på og brukes i mange år. – Vi har kurs i effektiv kjøring og bremseteknikk for at materiellet skal vare lengst mulig. En bil koster over to millioner kroner og det må derfor være langsiktighet i det vi gjør ellers blir det fryktelig dyrt. Kommunal drift lønner seg allerede og når den nye driftsstasjonen kommer på plass om to år vil vi ha bedre kvalitet, være enda mer effektive og billigere enn i dag, sier Sandborg.

Den store snuoperasjonen etter at Oslo kommune overtok er snart i mål. – Mange som har jobbet i bransjen tidligere eller jobber i private renovasjonsbedrifter søker seg nå hit.

Renovasjonsetaten er også en attraktiv arbeidsplass for forskere og andre med høy utdanning. – De siste månedene har flere med master- og doktorgrader i material- og nanoteknologi blitt ansatt her, opplyser Sandborg. – Stadig mer av avfallet gjenvinnes og blir nye ressurser. Vi har så vidt begynt å ta ut gull og platina fra elektroniske komponenter. Når bygninger rives gjenvinner vi bygningsmaterialer, dører og vinduer. Plast blir råvarer i klær, møbler og forbruksartikler. Matavfall blir ny jord eller biogass. Og restavfallet blir til fjernvarme og elektrisitet.


Søpla kan bli morgendagens olje

– Når vi ser at det er mye slurv med kildesortering i et borettslag kontakter vi styret eller vaktmester for å veilede om hvordan kildesortere og kartlegge behov, sier de tre. – For eksempel kan vi lage en avtale om å komme med mobile gjenbruksstasjoner eller kanskje sette opp et returpunkt. Det kan redusere behovet for antall tømminger og dermed senke kostnadene for borettslaget.

Men for de ansatte i Renovasjonsetaten handler det om mye mer. – For å redusere miljø- og klimaproblemene må vi få ned mengden avfall som ikke er til nytte og få til renere innsamling. I en sirkulærøkonomi er renovasjon viktig og som samfunn må vi ha kontroll over hele verdikjeden. Gjenvinning fungerer ikke hvis det skal være kortsiktige profittmotiv. Søpla er en ressurs vi kan leve av og kan bli framtidens olje, tror Sandborg.


– Det gjelder vår felles framtid

For at Renovasjonsetaten skal lykkes med samfunnsoppdraget er det ikke likegyldig hvilke politikere som styrer Oslo, mener de tre. – Med det rødgrønne byrådet har vi politikere som hører på oss og tar oss med på råd. Det borgerlige byrådet brydde seg ikke noe om våre erfaringer. I Renovasjonsetaten har vi nå en tillitsbasert ledelse og noen av driftslederne var tidligere renovatører og har god innsikt i virksomheten.

Når vi spør om kommunevalget og hva de tror vil skje hvis det rødgrønne byrådet byttes ut med et borgerlig blir alle tre stille en stund.

– Et fortsatt rødgrønt byråd betyr enormt mye, sier Anne Kristine Sandborg. – Ikke bare for arbeidsplassene våre, men for å fortsette den retningen vi har begynt å utvikle oss i.

– Ja folk må stemme rødgrønt, oppfordrer Geir Edvardsen og Emil Gasparovic. – Hvordan vi utnytter søpla vil spille en stor rolle for hvordan vi klarer å håndtere miljø- og klimaproblemene. Det gjelder vår felles framtid.