LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

19. oktober:

Demonstrasjon fra Jernbanetorget kl. 15:00 imot Tyrkias overgrep mot det Kurdiske folk i Syria.

21. oktober:

Politisk pub om hvordan få tariffavtale. På Kulturhuset kl. 18:00.

26. oktober:

Konferanse Hundre år siden vi vant kampen om åttetimersdagen i Samfunnssalen kl. 12 til 16.

28. oktober:

Representantskapsmøte kl. 17:00 i Norges Røde Kors konferansesenter.

Er en større ikke-kommersiell tredje boligsektor i Oslo mulig?

Bilde av Nhung Nguyen og Trine Dønhaug foran de 67 leilighetene i boligstoftelsen.

I en grønn skråning nær et busstopp i bydel Søndre Nordstrand finner vi Oslos første og eneste boligstiftelse for all ungdom mellom 20 og 31 år. Her bor det 67 husstander bestående av par med og uten barn og enslige, i fem svalganghus med gode planløsninger, balkong og utearealer. For 5.900,- kroner per måned kan du bo på 49 kvadratmeter. Det koster kr. 6.700,- for 57 kvadratmeter.

Styreleder Trine Dønhaug forteller at her bor både de som sliter med å få nok arbeid og de som er i fullt arbeid. – Siden 1991 ha det vært venteliste, fortsetter Trine. – Vi prioriterer ungdom fra Søndre Nordstrand. Mange kunne trenge å ha et tilbud lenger enn de fem årene vi tilbyr. På kjøpemarkedet er inngangsbilletten til en toroms i bydelen nå på minimum 2,8 millioner. Det betyr 420.000 i egenkapital med dagens krav.

Hvor det blir av dem etter at de må flytte for botidsgrensen? Trine forteller at noen klarer å spare og kjøpe, særlig par, andre får startlån eller hjelp av foreldre. Noen går videre på leie- eller kjøpemarkedet utenfor Oslo da det ofte er rimeligere om en kan reise litt.

Bilde av Nhung Nguyen og Trine Dønhaug foran de 67 leilighetene i boligstoftelsen.

Nhung Nguyen er oppvokst på Holmlia og trives i området. Da hun fikk en datter for sju år siden ble leilighet her redningen. – Jeg bodde i stua hos moren min. Nhung har fått forlenget kontrakten ut over fem år. Neste år må hun, datter og kjæreste finne et annet sted å bo. Selv om begge er i jobb og de har spart så mye de kan, ser hun ikke at de har råd til å bo i Oslo. – Jeg gruer meg til at datteren min må flytte fra vennene sine, og jeg kommer til å savne det gode bomiljøet, sier Nhung.

Byggingen av de 67 leilighetene er fullfinansiert med Husbanklån, på lavbudsjett, med Selvaag som en god samarbeidspartner ved oppstart. Styret møtes månedlig og er tverrpolitisk sammensatt. Helt fra starten har det vært vaktmester på tilnærmet full tid, og folk kan komme innom tirsdag kveld og ta opp ting med representanter fra styret, som også blir kjent med beboerne. Alle får litt praktisk startopplæring for å holde leiligheten i orden, og det er dugnad og tillitsvalgte, samt beboerråd.

I starten var innbyggerne i nabolaget skeptiske til at så mange ungdommer samlet gav uro. Men det har gått veldig fint. Beboerne er fullt etablert i nærmiljøet, og det er husordensregler som i andre borettslag. OBOS er forretningsfører og krever inn husleien. Med tilskudd fra Oslo kommune blir det plantet og lagt til rette for grilling og aktiviteter for barn og voksne. Det er godt bomiljøarbeid. Det er også kort vei til velhus, skole, idrettstilbud, barnehage og matbutikker.

– Det skulle vært minst dobbelt så mange slike boliger her - bare for vår aldersgruppe, sier Nhung bestemt! Markedsprisene presser Nhung og andre ut av Oslo. – Jeg tror det blir lettest å finne noe i Akershus. Men det blir både lengre og dyrere reisevei, sier Nhung som jobber i Oslo sentrum.

Boligen er en base som gir trygghet til å delta i arbeidsliv og alle livets forhold, understreker Trine Dønhaug. Hun skulle gjerne fått bygget flere boliger. – Det er viktig å få et større seriøst utleiemarked som drives uten profittmotiv. Nå er vi i ferd med å få en boligpolitikk i Oslo, byrådet la fram mye bra i mai og dersom de blir gjenvalgt står satsing på boligbygging for utleie på dagsorden. Det er jo veldig mange som Nhung i Oslo som kan ha nytte av leiebolig en har råd til, avslutter Dønhaug.



Hva tenker unge om å bo i ikke-kommersielle boliger?

Bilde av Charlott Pedersen.

Charlott Pedersen (30) bor i en 50 kvadratmeter leilighet tilknyttet en enebolig i Lørenskog og betaler 9.000,- i måneden i husleie. – Jeg er positiv til slike boliger. Vi trenger helt klart gode tiltak for å sikre flere en fot innenfor på boligmarkedet. I dag virker det helt umulig med mindre man har mulighet til å få hjelp av foreldre, sier Charlott.

Andreas Tharaldsen (25) er student, jobber deltid som servitør, og bor i en 20 kvadratmeter hybel for 8.700 kroner i måneden. – Jeg har bodd på 20 kvadratmeter siden jeg flyttet hjemmefra for å gå på videregående. Selv om jeg tjener bedre nå enn da jeg var 16 år, har jeg fortsatt ikke råd til noe større. I en by som Oslo har noen få eiendomsbaroner blitt søkkrike på at vanlige folk betaler blodpris for å bo. Dønhaugstiftelsen viser at unge folk kan bo bedre og billigere uten profitt. Jeg har alltid drømt om å ha balkong, så jeg ville takket ja om det var et sånt tilbud tilgjengelig, forteller Andreas.


Bilde av Andreas Tharaldsen.

Bør Oslo Kommune legge til rette for at det blir flere slike muligheter?

– Absolutt, sier Andreas. Boligsektoren har alt for lenge vært drevet av markedet og profittkåte eiendomsbaroner. Jeg håper vi får et byråd etter valget som står for en aktiv boligpolitikk.

– Helt klart, svarer Charlott. Det kan ikke være normen for stadig flere at man må bruke timevis hver dag for å komme seg på jobb. Og veldig mange jobber i Oslo, men bor i nabofylker, sier hun.


Ser dere andre tiltak som kan gjøre det lettere å bo for vanlige folk uten å blakke seg helt?

– Kommunalt eide boliger for utleie, med lavere leiepriser er også verdt å utforske. Et av problemene med dagens situasjon er at leieprisene stort sett er såpass høye at det blir vanskelig å spare til egenkapital, sier Charlott. Andreas har tro på «leie til eie»-ordninger. – Og det bør bygges ut kommunale utleieleiligheter også for dem som har vanlig lønnsinntekt, slik de får til i byer som Wien.


Andre ting dere vil legge til?

– Jeg synes det virker veldig urimelig at de som bor i kommunal bolig skal betale «gjengs leie», altså markedspris, avslutter Andreas.