Hvordan gjennomføre politisk streik

Dette notatet er laget i anledning av at LO i Oslos representantskap 22. september 2025 vedtok å oppfordre til politisk streik for å stanse folkemordet i Palestina og trekke Oljefondet ut av Israel.

Representantskapets vedtak

Mandag 22. september vedtok LO i Oslos representantskap dette:

Representantskapet vedtar at LO i Oslo skal jobbe aktivt med å oppfordre tilsluttede foreninger, avdelinger og klubber til å gå ut i politisk streik i november som en oppfølging av markeringen til LO den 27. oktober.

LO i Oslo skal mobilisere og koordinere arbeidet, samt stå for gjennomføringen av markeringen, og skal støtte opp under de foreningene og klubbene som går ut i politisk streik.

LO i Oslo skal også mobilisere andre utenfor Oslo til å delta på markeringen.

Stans folkemordet, oljefondet ut av Israel!

Politisk streik er for å markere et politisk standpunkt

Politisk streik har som målsetting å påvirke politiske myndigheters beslutning eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak.

Streiken kan være lokal, regional eller landsomfattende. Politisk streik skal være av kort varighet, må varsles på forhånd, og det er en forutsetning at streiken ikke tvinger fram endringer i de tariffmessig ordnede forhold. En lovlig politisk streik må altså ikke ha som mål å påvirke egne lønns- og avtalevilkår. Politisk streik er unntatt fra fredsplikten.

Indirekte kan politisk streik få virkning på egen lønns- og avtaleforhold. Det er for eksempel lov å ha en politisk streik mot svekkelser i sykelønnsordningen eller endringer i arbeidsmiljøloven. Men politisk streik må ikke være en del av pågående forhandlinger eller markere misnøye med hvordan bedriften drives.

Deltakelse i politisk streik er frivillig, i motsetning til tariffstreik.

Politisk streik er akseptert gjennom etablert praksis og i noen hovedavtaler

Politisk streik er ikke lovregulert, men retten til å kunne markere politiske holdninger i arbeidslivet er akseptert gjennom over hundre år lang praksis. Hovedavtalene mellom LO-NHO (§ 3-14) og LO-Virke (§ 6-3) har likelydende tekst om politiske demonstrasjonsaksjoner.

Hovedavtalene LO-NHO § 3-14 og LO-Virke § 6-3 lyder slik:

Partene anerkjenner gjensidig retten til å iverksette politiske demonstrasjonsaksjoner. Det er en forutsetning at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de tariffmessig ordnede forhold.

Politiske demonstrasjonsaksjoner skal forhåndsvarsles. Den som oppfordrer til aksjonen skal så tidlig som omstendighetene tillater varsle tariffmotparten, og dessuten sørge for varsling av aktuelle tillitsvalgte og bedrifter/ Varslet skal angi tidspunktet for aksjonen, dens bakgrunn og forventede varighet. Siktemålet med forhåndsvarselet og eventuell etterfølgende drøfting er å gi berørte parter tid og anledning til å innrette seg slik at aksjonen ikke griper inn i virksomhetenes ordinære drift i større grad enn nødvendig.

Bestemmelsene over, tar ikke sikte på å endre rettstilstanden skapt gjennom Arbeidsrettens praksis om politiske demonstrasjonsaksjoner.

Også andre hovedavtaler som avtalen mellom HK-AAF har tilsvarende tekst som over, men ikke alle hovedavtaler sier noe om politisk streik.

Politisk streik må varsles av de som vedtar å gå ut i streik

Når LO i Oslo oppfordrer til politisk streik, er det de klubber og foreninger som vedtar å slutte seg til som må varsle sine respektive tariffmotparter.

Det organisasjonsledd som har vedtatt å iverksette eller slutte seg til en politisk demonstrasjonsstreik, må også varsle den enkelte arbeidsgiver.

LO i Oslo kan ikke varsle politisk streik da LO i Oslo ikke er tariffpart.

Politisk streik bør varsles så snart som mulig

Avtalemotpart(er) og arbeidsgiver(e) må varsles om politisk streik for å gi partene mulighet til å innrette seg slik at "aksjonen ikke griper inn i virksomhetens ordinære drift i større utstrekning enn nødvendig".

Ansvaret for varsling ligger normalt hos organisasjonsleddene som vedtar tilslutning til streiken, men det kan være unntak for eksempel hvis et organisasjonsledd over påtar seg oppgaven med å varsle. Dette må avklares mellom ulike organisasjonsledd innad i forbundet i hvert tilfelle.

Fagforeninger som vedtar politisk streik må skriftlig varsle aktuelle arbeidsgiversammenslutninger om at det foreligger et vedtak i fagforeningen om at underliggende HK-klubber og medlemmer oppfordres til å slutte seg til den politiske streiken. De må samtidig angi nærmere informasjon om tidspunkt og varighet.

Klubber som oppfordrer sine medlemmer til deltakelse, må selv følge reglene i hovedavtalene og sørge for korrekt varsling overfor arbeidsgiver. Klubbledere må samtidig opplyse medlemmene om at deltakelse er frivillig og at forventet varighet må respekteres. Klubbledere må skriftlig varsle sine arbeidsgivere så tidlig som mulig slik at arbeidsgiver får rimelig tid til å planlegge driften under streiken.

Varsling skal skje så tidlig som mulig og normalt bør det varsles senest to uker før gjennomføring. Varslingen kan være kortere dersom forholdene tilsier det.

Hvor lenge kan politisk streik vare

Politisk streik er kortvarig. Formålet med aksjonen er å demonstrere et politisk standpunkt, ikke å ramme arbeidsgiver.

Det er ikke fastslått noen grense for varigheten av en politisk streik. Streikens lengde må i hvert tilfelle vurderes ut ifra hva som er nødvendig for å markere det politiske standpunktet streiken dreier seg om. Hvis de som streiker skal delta på en politisk markering må de ha tid til å kunne reise til og fra markeringen. Husk derfor å legge til nødvendig reisetid.

Vår erfaring er at de fleste politiske streiker varer fra 15 minutter til tre timer, med noen varer lenger. Fra 1970-tallet finnes det eksempler på politiske streiker av to dagers varighet som Arbeidsretten ikke hadde noen innsigelser til.

Vurder hvor lang tid som trengs for å markere det politiske standpunktet. Hvis de streikende skal delta på en markering, beregn tilstrekkelig tid til å reise i tillegg til varigheten av selve markeringen.

Hvis det er problematisk at alle går ut i streik samtidig, kan det kanskje være mulig å streike på skift slik at noen er i streik under første del og resten i andre del av den totale tiden streiken varer.

Hva varselet skal inneholde

Varselet må inneholde tidspunkt for den politiske streiken, varighet, grunnlaget for streiken og hvem som oppfordres til å delta.

Arbeidsgiver kan kreve å få utlevert lister over medlemmer som har deltatt i streiken og trekke de som deltar, i lønn for den tiden aksjonen varer.

Det er derfor nødvendig at det enkelte medlem melder ifra til sitt organisasjonsledd slik at de kan varsle bedriften om hvem som deltar. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å varsle om hvilke stillingskategorier som går ut i streik hvis alle deltar. Dette for å sikre at bare deltakerne i den politiske streiken eventuelt blir trukket i lønn.

Ikke alle arbeidsgivere trekker i lønn ved politisk streik. Kanskje de støtter streiken eller at jobben med å gjennomføre lønnstrekk er større enn gevinsten.

Hensikten med forhåndsvarselet er å gi berørte parter tid og anledning til å innrette seg slik at aksjonen ikke griper inn i virksomhetenes ordinære drift i større grad enn nødvendig.

I noen tilfeller kan det være lurt å kontakte bedriftsledelsen om hvordan en slik streik i praksis best kan gjennomføres før et formelt varsel om politisk streik sendes.

Snakk med ledelsen i virksomheten om de kan la være å trekke i lønn de som streiker.

I en politisk streik kan det godt hende at ledelsen er enige i den politiske markeringen. Og jobben med å gjennomføre lønnstrekk kan være større enn gevinsten. Det kan være verdt et forsøk å snakke med ledelsen om de kan la være å trekke lønn for de som deltar i den politiske streiken.

Arbeidsgiver skal ikke bli "unødig skadelidende"

Arbeidsgiver skal ikke bli "unødig skadelidende" og politiske streik skal ikke skape "uholdbare forhold" i den enkelte bedrift eller i norsk arbeidsliv. Dette legger en begrensning på hva streikens formål kan være. For eksempel kan ikke formålet være å skade bedriften.

Arbeidsgiver kan bringe en politisk streik inn for Arbeidsretten

Hvis arbeidsgiver mener at streiken er ulovlig, kan arbeidsgiver bringe saken inn for Arbeidsretten. Dersom streiken blir dømt ulovlig, kan både de organisasjonsledd som har tatt initiativ til streiken og deltakende medlemmer bli gjort erstatningspliktige.

For at en politisk streik skal anses som lovlig, har Arbeidsretten i flere saker lagt vekt på at streiken er:
• kortvarig (aksjoner ut over en dag vil neppe bli godtatt i praksis)
• varslet (normalt senest to uker før gjennomføring)
• rettet mot politiske standpunkt som ikke direkte berører egne lønns- og avtaleforhold.

Derfor er det viktig å varsle i god tid.

Forankring hos medlemmene

I tillegg til å gjøre alle de formelle tingene riktig, er det også viktig at den politiske streiken er belyst og forankret hos medlemmene som skal delta. Informer også medlemmene så tidlig som mulig om hvorfor dere går til streik, når og om dere for eksempel skal delta på en markering i forbindelse med streiken.

Fagforeninger og klubber varierer veldig i størrelse og hvordan de er organisert. For noen kan det være hensiktsmessig å innkalle til medlemsmøte for å diskutere politisk streik.

Streikemarkering finner sted i Oslo, Bergen og Trondheim kl. 1430 til15.30 sentralt i byene. De som streiker i og nær disse byene må derfor tenke på reisetid til og fra når rammen for streiken settes.

Alle som støtter saken som er grunnlaget er selvsagt også velkommen til våre markeringer, selv om de ikke selv går ut i streik.

Se mer info om disse markeringene på Facebook.

Andre ting å tenke på i forbindelse med politisk streik

Forsøk å få medieoppmerksomhet

Ta gjerne kontakt med lokalavis, lokalradio og nettsteder som omhandler temaer som er relevante for det streiken handler om. Det vil både kunne få oppmerksomhet om den politiske saken dere streiker for, og det vil vise at fagforeningen/klubben er aktiv og vil kanskje bidra til at flere blir oppmerksomme på fagforeningen/klubben og vil melde seg inn.

Planlegg transport til og fra en markering

Hvis de streikende skal delta på en markering, kan det være lurt å avtale å reise sammen for å gjøre det enklest mulig for flest mulig å delta. Hvis det er kronglete å komme seg til og fra stedet markeringen er, kan det vurderes å leie en buss.

Lag en samlingsplass eller markering ved arbeidsstedet

Hvis dere ikke skal delta på en markering som nevnt over, for eksempel fordi det ikke lar seg gjøre, kan dere kansje finne et sted i nærheten av arbeidsstedet hvor de som streiker kan samles. Hvis dere vet om andre som streiker i samme områede, kan dere kanskje gå sammen om å lage en felles markering hvor klubbledere og/eller andre har en kort appell.

Trenger dere noen å snakke med?

Ta gjerne kontakt med LO i Oslo hvis dere trenger å lufte ideer, diskutere mulige løsninger eller få teknisk assistanse til å lage mobiliseringsvideo. Kontaktperson: Alexander Kvedalen, kontaktes fortrinnsvis på e-post alexander.kvedalen@lo-oslo.no, alternativt på telefon/SMS 468 22 361.

Vi har brukt følgende kilder i arbeidet med å lage dette notatet

LOs hjemmeside: https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/nyheter-fra-lo-advokatene/politiske-demonstrasjonsstreiker

Hovedavtalen LO-NHO: https://www.lo.no/hovedavtalen/#3966

Hovedavtalen LO-Virke: https://www.virke.no/globalassets/6.tariff-og-lonn/tariffavtaler/hovedavtalen-lo---virke-2022-2025.pdf

Brev fra LOs juridiske avdeling til forbundene: lo-infoskriv-til-forbundene-om-politisk-streik.pdf

NTL: https://www.ntl.no/Content/126579/Politisk-streik-faktark.pdf

NTL: https://www.ntl.no/artikkel/politisk-streik-for-palestina-hva-ma-man-tenke-pa

Handel og Kontor: https://lo-oslo.no/fagforeningspost/2025-17/hk-notat-politisk-streik-2025.pdf