LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

18. desember:

Jernbaneaksjonen: Infomøte kl. 15:00 i Møllergata 10 og løpeseddelutdeling på Oslo S kl. 17:00.

18. desember:

Fagorganisering og tariffavtaler i utelivsbransjen. Debattmøte kl. 18:30 på Café Mono ved Youngstorget.

28. januar:

Representantskapsmøte i LO i Oslo kl. 17:00 på Røde Kors konferansesenter.

Kommunevalget er en del av kampen mot den markedsliberale utviklingen

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 8. september 2018


Bilde av Roy Pedersen, leder av LO i Oslo.

LO i Oslos politiske strategi er å stille krav som via allianser og bevegelse skaper et alternativ til dagens høyrepolitikk. Vi vil ha et alternativ til dagens skattelette for de rike, velferdskutt, velferdsprofitører og angrep på faglige rettigheter. Denne politikken fører til økte forskjeller og økt utrygghet. Siden drivere for høyrepolitikk er sittende regjering, toneangivende arbeidsgiverforeninger og aggressive arbeidsgivere samt EU/EØS er dette våre hovedmotstandere eller politikken de står for vår motsats.


Kommende kommunevalg handler om å klargjøre og skape et alternativ til en markedsliberal kommunepolitikk. Oslos rødgrønne har siden 2015 gjennomført flere tiltak som peker i riktig retning ved å innføre eiendomsskatt med sosial profil, stanse høyresidas innstrammingspolitikk til bydelene, innføre og forsterke gratis kjernetid i barnehager og innføre gratis aktivitetsskole. Videre har byrådet tatt tilbake kommunal søppelhenting, opphevet forbudet mot kommunale barnehager og bygget et par tusen nye framfor å slippe til velferdsprofitører. De har gjeninnført kommunal drift av Madserud sykehjem der reinhold dessverre ble «glemt» og konkurranseutsatt, innført oslomodellen for et seriøst arbeidsliv samt gjennomført en offensiv klimapolitikk og tiltak for integrering.


Dette er viktige endringer som vi heier på og som må videreutvikles ved f.eks. å ta tilbake flere kommunale tjenester, innføre en ikke-kommersiell boligpolitikk, utvikle et alternativ til høyreskolen, skapte økt trøkk for tillitsreformen både i topp og bånn, sikre og skape arbeidsplasser som kan gi lærlingeplasser for yrkesfag, bidra til at alle har råd til å delta i breddeidrett, innføre faste og hele stillinger i kommunen og få slutt på sosial dumping i Oslo Havn. Alt dette bidrar til å redusere byens store klasseforskjeller som har økt med regjeringas politikk.


Erfaring fra forrige stortingsvalg viser atom fagbevegelsen skal bidra til et alternativ til en usosial høyrepolitikk må vi våge å stå fram som en sjølstendig kraft på venstresida og være partipolitisk uavhengig. Vi må erkjenne at det ikke er nok å bidra med en «jævlighetsbeskrivelse». Vi må utvikle evne og mot til å formulere egne krav og aktivisere på dem for å vinne fram. Ettersom vi organiserer folk i et rikt spekter av yrker og erfaringer, tar vi med oss mye som vi omgjør til praktisk politikk. Vi må bekjempe passivisering, innta pådriverrollen og ikke vente på initiativ fra toppen som sjelden kommer.


Nylig vedtok vi på representantskapsmøte i LO i Oslo en rekke krav som styrker fellesskapsløsninger og faglige rettigheter. Vi har erfart at egen plattform, utformet av de som har «skoa på», bidrar til politisering og skolering av egne medlemmer samt til påvirkning av partiers programarbeid og ikke kun være en passiv støtte til ett eller flere partier. Plattformen gjør det mulig med en brei alliansepolitikk som omfatter rødgrønne partier, fagbevegelse utenom LO og andre folkelige organisasjoner. En satsing på kun det tradisjonelle ett-parti-samarbeidet vil svekke vår innflytelse, aktivisere færre medlemmer og dermed redusere mulighetene for å beholde et rødgrønt flertall i Oslo. Ett rødgrønt parti får dessuten ikke flertall aleine.


Vi har også et ansvar for å skape forståelse for en annen politikk utenom egne rekker. I Oslo står to blokker mot hverandre. Da handler det om å finne paroler som får folk til å velge rett side og ikke nok en gang å satse på en apolitisk parole om å bruke stemmeretten. Det er lenge siden at denne parolen nærmest automatisk ga flere stemmer til Arbeiderpartiet. I dagens situasjon kan parolen like gjerne føre til styrking av et borgerlig parti dersom dette har medvind kort tid før et valg.


Dette understrekes av at alternativet til dagens Oslo-flertall er et byråd basert på Høyre, Frp, Venstre og KrF, dominert av et finanskapital-Høyre som vil slippe til velferdsprofitørene, la markedet alene bestemme boligpolitikken, fjerne eiendomsskatten og fortsette med den problemskapende høyreskolen. Selv om høyresida vil beholde gratis kjernetid i barnehager for de som har dårligst råd, så vil et annet Oslo-flertall gi Frp økt innflytelse på Oslos integreringspolitikk.


Rundt en fjerdedel av Oslos befolkning er innvandrere hvorav de aller fleste har arbeiderklassebakgrunn. Verken KrF eller Venstre i Oslo utgjør noe politisk sentrum. Spesielt Venstre støtter Oslos høyrepolitikk uten synlige forbehold.


Selv om Arbeiderpartiet opplevde tilbakegang ved forrige stortingsvalg, støttet rundt 70% av LOs medlemmer rødgrønne partier ved på landsbasis å stemme på AP, SV, Rødt, MDG eller SP. Dette er sammen med den politikken som er gjennomført de tre siste årene et mandat til å gjennomføre en sjølstendig valgkamp for gjenvalg av Oslos rødgrønne.


I Oslo har målinger pekt på at AP taper terreng, MDG holder stand, mens Rødt og SV går fram. Fortsatt rødgrønt flertall er mulig og mye kan skje fram til valget neste høst. Uansett trengs en aktiv og bevisst fagbevegelse for å vinne. Den lange valgkampen er i gang og vårt mål er at alle som trenger rødgrønn politikk for å få mer makt over egne liv stemmer på den politikken.


Roy Pedersen,

leder LO i Oslo


<< Tilbake til oversikten over debattinnlegg