Hvor vil de borgerlige kutte?
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 11. oktober 2017
To år med rødgrønt styre viser at et annet Oslo er mulig. Madserud sykehjem drives igjen med kommunens egne ansatte og avfallshandteringen er igjen på kommunale hender. Hafslund er kommunalt eid. Oslomodellen for et mer seriøst arbeidsliv er vedtatt. Velferdsprofitører begrenses. En tillitsreform som et alternativ til stoppeklokkeomsorg er på gang og bemanningsnormen for kommunale barnehager er gjeninnført. Ingen av disse reformene ville blitt innført med et borgerlig flertall, med et mulig unntak for enkelttiltak mot arbeidslivskriminalitet.
I tillegg kommer innføring av en moderat eiendomsskatt. I følge en artikkel i Aftenposten kommer rundt 80 prosent av denne skatten fra bydeler på vestkanten, mens andelen som kommer fra bydelene Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand utgjør fra 0,8 til 1,6 prosent. Tallene kan endres dersom boligprisene fortsetter å stige. Uansett viser dette at eiendomsskatten bidrar til omfordeling rett vei. Men framfor alt bidrar skatten neste år med rundt 1,6 milliarder i økte inntekter som brukes til økt velferd for Oslos befolkning.
Bystyrets borgerlige partier er alle imot eiendomsskatt. De er samtidig skeptiske til økt låneopptak. Med det mangler de borgerlige en haug med penger for å få oslobudsjettet til å gå i hop. Spørsmålet blir da: Hvilke velferdsordninger skal kuttes?
Roy Pedersen,
leder LO i Oslo