Røde flagg 1. mai.

1. mai 2021

Allsangkveld 30. april på nett

Lars Klevstrand og Sosialistisk kor i Oslo. Foto.

Fjorårets allsangkveld med Lars Klevstrand på gitar med Sosialistisk kor i Oslo i bakgrunnen var den første nettsendte allsangkvelden. Foto Jan Erik Østlie.

Tradisjonen tro blir det allsang 30. april, også denne gangen på nett. Du kan se allsangkvelden med Sosialistisk kor i Oslo og dirigent Per Arne Olsen som har med seg Lars Klevstrand, sang og gitar, og Trond Lindheim på piano. LO i Oslos leder, Ingunn Gjerstad, holder kveldens politiske appell. Du kan se allsangen her fra kl. 18:30 fredag 30. april, dagen før den store dagen! Videoen er bare tilgjengelig til tirsdag kveld, den 4. mai, på grunn av rettighetsforhold. Så før det: Bli med å synge sanger hentet fra arbeiderbevegelsen sangskatter, historie og internasjonal solidaritet!

Digitalt 1. mai-tog på nett

Bilde av Ingunn Gjerstad.

LO i Oslos leder Ingunn Gjerstad på et folketomt Youngstorget. Også i år blir 1. mai digital med mulighet til å gå i tog på nett. Foto: André Kjernsli.

På grunn av pandemien blir det ikke fysisk 1. mai-tog, men det blir tog på nett! Noen dager før 1. mai kan du gå inn på siden samorg.no, velge hvilket tog du vil gå i (hvor i landet) og deretter velge hvilken parole du vil gå bak. I tillegg blir det taler og appeller på video.


LO i Oslos 1. maiparoler 2021

Klikk på parolen for å se teksten til parolen:

1. Stopp raseringa av norsk arbeidsliv – Ny regjering nå!

Et forholdsvis høyt skatte- og avgiftsnivå er en forutsetning for å finansiere velferdsordninger, veier, jernbane, sykehus, politi og forsvar. Samtidig er høyere prosentvis skattlegging av dem med mest inntekt og formue den viktigste måten å bekjempe de voksende økonomiske skillene mellom folk. Siden 2013 har høyresiden og Solbergregjeringene kuttet titalls milliarder i formueskatt, eiendomsskatt, arveavgift, selskapsskatt og lavere skatt på millionlønninger. Gjeninnføring av høyere skatter for dem som kan betale mest, er både sosialt rettferdig og viktig for å ha råd til velferdsordningene våre. I tillegg til en helhetlig politikk som motvirker klasseforskjeller er det viktig å gjenreise arbeidstakernes vern og trygghet i arbeidslivet fullt ut.


2. Kamp for fast arbeid • Forby bemanningsbransjen

Faste arbeidsforhold gir grunnlag for den enkeltes og samfunnets trygghet. Uten dette vil vi ikke lykkes i å styrke partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassene. De senere års utglidning i måter å organisere arbeid på undergraver våre rettigheter som arbeidstakere og ikke minst våre muligheter til å bruke og oppdatere vår kompetanse. Mange av bygningsarbeiderne i Oslo og omegn er innleid arbeidskraft, de aller fleste fra bemanningsforetak, og en stor del av denne innleien er ulovlig. Muligheten til å definere arbeid som midlertidig har skapt en uhåndterbar gråsone i dagens regelverk, som bemanningsbransjen utnytter fullt ut. Innleie må kun være tillatt i reelle vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i en landsdekkende fagforening. Vi vil ha en statlig arbeidsformidling slik vi hadde i Aetat, med ansatte som vedlikeholder kompetanse som kan løse både arbeidsgiveres og den enkelte ansattes behov for formidling.


3. Arbeid til alle og rett til heltid – ja til 6 timers arbeidsdag!

Retten til heltid må styrkes for at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og for å oppnå likestilling. Vi trenger og et løft for likelønn da kvinner tjener 87,1 prosent av menns lønn. Forsvaret av normalarbeidsdagen må intensiveres. Trygghet i arbeid er viktig for å stå imot hersketeknikker, diskriminering, seksuell trakassering og overgrep. Kortere arbeidstid er en likestillings-, miljø- og klassereform. Digitalisering, robotisering og krav til økt pensjonsalder er argumenter for kortere arbeidstid. En arbeidstidsreform vil gagne ansatte på skift og turnus og bidra til flere på heltid. Vi går for en trinnvis reduksjon av arbeidstida i tariffoppgjør og der lovens bestemmelser justeres tilsvarende. Lovbestemt25 arbeidstid må settes ned til 37,5 timers uke nå og kampen mot at arbeidstidsordninger brukes til sosial dumping må intensiveres.


4. Nei til profitt i velferden og lov om «valgfrihet»!

Et lovforslag om en frivillig godkjenningsmodell for såkalt fritt brukervalg er ute på høring. Lovforslaget er i media omtalt som «fasttrack til privatisering i eldreomsorgen». Regjeringen hevder at eldre vil få større valgfrihet til å bestemme innholdet i hjemmetjenesten, men lovforslaget går kun på valg av leverandør. Lovforslagets forbilde er Sveriges «Lag om valfrihet». I Sverige er eldreomsorgen langt mer privatisert enn i Norge. I 2016 ble 62,3 prosent av alle hjemmetjenestetimer i Stockholm utført av private, og 50,7 prosent av sykehjemmene var drevet av private. Kommersielle drivere har hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning. Over tid viser det seg at konkurransesystemet blir et kappløp mot bunnen.


5. Boliger for alle • Bygg ikke-kommersielle utleieboliger

Alle trenger et sted å bo. Boliger kan ikke være en vare som alle andre. Dagens boligmarked er ekstremt markedsstyrt. Resultatet er spekulasjon og boligbygging etter hva som gir mest profitt. Vi heier på at Oslos byråd åpner opp for ikke kommersiell boligbygging. Vi trenger en tredje boligsektor utenfor markedet slik mange andre storbyer har. Tilnærmet markedsleie i kommunale leiegårder rammer de med dårligst råd og er sosialt uforsvarlig. Skattefordelen med utleie av sekundærboliger må skjerpes. Husbankens rolle må økes. Leieboerforeningen må sikres kommunal støtte for å organisere beboere i kommunale leiegårder.


6. Ja til ny grønn og rød deal!

Staten må ta større ansvar for industri- og næringsutvikling i årene framover, også for omstilling av oljenæringa til å utvikle teknologi og produsere produkter som er miljø- og klimavennlige og kan bidra til det grønne skiftet. Naturressursene er Norges store industrielle fortrinn, og staten bør ikke bare investere selv, men også legge til rette for private investeringer og nye næringer som kan bidra til en bærekraftig klimapolitikk. Kraftfull satsing på utbygging av havvind på norsk sokkel er et eksempel på dette. Vi ønsker karbonfangst og -lagring på Klemetsrud. For å lykkes i dette er det nødvendig med et arbeidsliv der regelen er faste, trygge stillinger og den norske arbeidslivsmodellen med partsbaserte samarbeidsformer, gratis utdanning og velferd.


7. Ja til tillitsreform – nei til kutt i offentlig sektor

Vi vil avvikle ABE-reformen og legge til rette for faglighet, samarbeid og tillitsbaserte ledelsesformer. Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som ble innført i 2015 og har fortsatt hvert år, innebærer årlige flate kutt i budsjettene til statlige virksomheter uten politiske prioriteringer eller mål utover at finansieringen av offentlig sektor svekkes. Mål- og resultatstyring og andre markedsstyringsprinsipper har erstattet demokratisk styring og kontroll i offentlig sektor. Folkestyrte forvaltningsoppgaver svekkes, det samme gjør de ansattes medbestemmelse og innbyggernes mulighet til å fremme krav overfor forvaltningen. Omfattende rapporteringskrav flytter fokus bort fra kvalitet og samfunnsoppdrag, til kvantitet og produksjonsmål. Tillitsvalgte vil bidra til å utvikle en tillitsreform i statlig sektor, som vektlegger faglighet, medbestemmelse, tillit og kvalitet i arbeidet.


8. Ingen arbeidsplasser å miste i Oslo – Nei til utflytting

Flere bysentre i Norge tappes for arbeidsplasser i både statlig og privat sektor, noe som fører til at en del trygge og solide arbeidsplasser og lærlingplasser forsvinner. Et eksempel er forslaget om å flytte Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) med 140 statlige arbeidsplasser fra Oslo til Ålesund. Utflytting av industriarbeidsplasser gjennom flere tiår, har ført til et mindre allsidig arbeidsliv i Oslo. Varehandelen i bysentre møter sterk konkurranse fra kjøpesentre i byenes randsone og utenfor, og stadig økende handel via internett gjør at mange butikker må stenge. Bysentre blir dermed i stor grad stående tomme på kveldstid og i helger. Vi ønsker et levende sentrum med en kombinasjon av handel, bolig, kulturtilbud og andre arbeidsplasser. Helt nye statlige virksomheter kan gjerne etableres utenfor byene, men utflytting av statlige arbeidsplasser vil ofte bryte opp gode fagmiljøer og dermed svekke virksomhetens tjenestetilbud.


9. Ja til utredning av handelsavtale med EU

Mange krever nå utredning av et handelsavtalealternativ til EØS i kommende stortingsperiode.EU har mer makt over europeisk arbeidsliv enn noen gang tidligere, i form av stadig tettere lovgivning og økonomisk styring over medlemsstatene. Også i Norge er viktige deler av arbeidslivet kommet under press, ved at EØS-lovgivningen gis forrang foran lovgivning og tariffavtaler. Dette bidrar til å svekke faglige og sosiale rettigheter for arbeidstakere, ofte med sosial dumping og arbeids- og skattekriminalitet som resultat. Stortingsflertallet må stille seg bak Fellesforbundets krav om utredning av en handelsavtale som alternativ til EØS-avtalen i kommende stortingsperiode.


10. Ja til global nedrustning og forbud mot atomvåpen

Det skjer veldig lite på nedrustningsfeltet. Inngåtte avtaler er blitt skrotet f.eks. INF-avtalen om mellomdistanseraketter. Og atomvåpenmaktene benytter fraværet av nedrustningsinitiativ til å ruste opp. Den siste store nedrustningsavtale mellom USA og Russland, Ny Start-avtalen om strategiske atomvåpen, sto i fare for ikke å bli fornyet. Men med presidentskiftet i USA kom det nye signaler og avtalen mellom USA og Russland er nå blitt forlenget med fem år. Av lyspunkt i den spente sikkerhetspolitiske situasjonen er at 22. januar trådte FNs atomvåpenforbud i kraft som internasjonal rett. Dette representerer et veiskille i det internasjonale arbeidet for nedrustning. Et flertall av den norske befolkning av den norske befolkning støtter dette forbudet. Norge deltok ikke i forhandlingene om FNs atomvåpenforbud i 2017 og har verken signert eller ratifisert forbudet. I stedet står Norge på sidelinjen og skjermer atomvåpenstatene for press om nedrustning. LO i Oslo ber den norske regjering slutte seg til forbudet.


11. Arbeiderklassen betaler den høyeste prisen for korona i Oslo – vi krever tiltak og midler til bydelene

Barn, unge og voksne i arbeiderbydelene rammes hardt av koronakrisa. Det er riktig som Erna Solberg sier, at man kanskje ikke hadde så mye fra før, men det er hardere å miste litt av lite enn litt av mye. Det trengs midler for å avhjelpe den akutte økonomiske krisa i familiene, og det trengs tiltak for å gi barn og unge et alternativ når skoler og fritidstilbud er stengt.


12. Boikott Israel – Ingen kontrakter til CAF i Norge

I år skal Norske tog gå til innkjøp av 30 nye lokaltog, med opsjon på ytterligere 170. Ett av selskapene som er prekvalifisert for å gå videre i anbudsprosessen, bidrar til brudd på folkeretten i Palestina. Spansk-baskiske CAF er involvert i Israels okkupasjon av palestinsk land. Norge må ikke bidra til brudd på folkeretten, Selskaper eid av den norske stat må ikke inngå kontrakter med selskaper som bryter folkeretten og menneskerettighetene i Palestina.


Program for 1. mai 2021

Kl. 08:00: Flaggheising, kort direktesending fra Youngstorget.
Kl. 09:00: Minnesmerket over Pellegruppa ved Aker Brygge. Tale ved Charlott Pedersen, styremedlem i LO i Oslo og nestleder i Oslo/Akershus Handel og Kontor.
Minnesmerket over Osvaldgruppa og de falne fra NSB ved Østbanehallen. Tale ved Kjell Næss, nestleder Norsk Jernbaneforbund.
Spaniamonumentet ved Birkelunden. Tale ved Nina Skranefjell, LO i Oslo og Oslo/Akershus Handel og Kontor.
Ved Pionerstatuen: Varin Hiwa, leder AUF i Oslo, Maja Elise Winge, leder Oslo Sosialistisk Ungdom og Agnes Selvær, leder Oslo Rød Ungdom.
Ved Fredsmonumentet: Andreas Fosby, leder Oslo Nei til Atomvåpen.
Kl. 10:00 Talere for dagen i Oslo:
Internasjonal appell ved Stuart Appelbaum om kampen for tariffavtale ved Amazon i Bessemer USA.
Bjørnar Moxnes, leder Rødt og 1. plass på stortingslista Rødt Oslo.
Audun Lysbakken, leder for Sosialistisk Venstreparti.
Jonas Gahr Støre, leder Arbeiderpartiet.

Se talene og appellene her.

Kl. 11 til 13: LOs sending på www.lo.no/1mai.
Kl. 14:00: Finn ditt tog og gå i tog på samorg.no (det skal være mulig å stille seg opp fra fredag. Toget telles kl. 17 på 1. mai.

«Solidarity forever» med Sosialistisk kor i Oslo

«Solidarity forever» er skrevet at Ralph Chaplin (1887-1961), en amerikansk skribent, kunstner og fagforeiningsaktivist. Han var med i den syndikalistiske fagforeninga Industrial Workers of the World (IWW). Her satt han i streikekomiteen under den lange kullgruve-streiken i 1912-1913, der mange ble arrester og rundt 50 døde. Streiken var den første i en rekke andre gruvearbeiderstreiker som foregikk fram til 1921, og som i dag går under navnet «The West Virginia coal wars».

Melodien er opprinnelig en folketone fra 1700-tallets «campfire spirituals» i Amerika og finnes med mange forskjellige tekster. Mest kjent er «Glory, glory, halleluja som også går under tittelen «Battle hymn of the republic» som ble skrevet av Julia Ward Howe i 1861, en sosial aktivist som arbeidet for stemmerett for kvinner og mot slaveriet. Melodien er også kjent som «John Browns Body», en sang skrevet av diverse Union soldater som refererte både til en kjent slavemotstanderen ved samme navn, og en sersjant i troppen hvor sangen "John Brown's Body" oppsto.

Sangen er brukt av fagbevegelsen over hele verden, og i versjonen her synger Sosialistisk kor i Oslo den med noter de har fått fra Sidney Trade Union Choir i Australia. LO i Oslo vil med denne sende en hilsen til våre fagforeningkamerater i USA som nå kjemper for retten til organisering og tariffavtaler i det multinasjonale selskapet Amazon.

«Vi bygger landet» med Sosialistisk kor i Oslo



«El Pueblo Unido» med Sosialistisk kor i Oslo


Bilde av forsiden til jubileumsboka.

1. mai – Arbeiderklassens internasjonale kamp- og festdag

Her kan du lese om 1. mai i den digitale utgaven av boka LO i Oslo 100 år – Fortellinger om solidaritet, samhold og styrke utgitt i forbindelse med LO i Oslos hundreårsjubileum i 2020. LO i Oslo ble stiftet 9. februar 1920 under navnet Kristiania Faglige Samorganisasjon.



Se fjorårets 1. mai i reprise

Her kan du se videopptak av taler, musikk og minnemarkeringer fra 1. mai 2020!

Se intervju om 1. mai og balustradebanneret i 2020