• Fortsatt kamp mot forskjells-Oslo – stem rødgrønt – se teksten

Siden 2015 har Oslo gått viktige steg med å redusere forskjeller i landets mest klassedelte by. Vi har hatt fagutdanning til flere enn under de blåblå. Yrkesveien er styrket med skoleplasser, læreplasser og ansettelser, og dette må fortsette sammen med Oslo modellen for seriøst arbeidsliv i flere bransjer. Oslo har i disse årene tatt grep og fått ned utslipp, og gir ungene våre gratis SFO/Aktivitetsskole slik vi krevde da andelen som brukte SFO var heilt nede i 20 prosent. Å gi alle faste hele stillinger er en veldig viktig kamp og 6-timersdag (med full lønnskompensasjon) for at folk skal holde ut presser seg på. Prøveprosjekta vil vise vei. Bolig i Oslo er stor sak for oss med behov for en stor ikke kommersiell utleiesektor, de private løsningene holder ikke. Rødgrønt byråd har levert på mye vi stilte krav om, om ikke på alt, og vi må fortsette sammen å vise forskjellene mellom oss og høyresida ideologisk slik at vi vinner valget i år også.

• Velferd, ikke straff – skrot arbeidslinja – se teksten

Arbeidslinja brukes i dag som en unnskyldning for å holde trygder og andre sosiale ytelser nede, og bidrar til å sette arbeidsfolk og de som ikke kan arbeide opp mot hverandre. Der hvor arbeidslinja tidligere stod for at samfunnet hadde et ansvar for å få flest mulig i jobb, oppleves det som at enkeltindividet har ansvaret alene, og hvis de ikke klarer å finne seg jobb, så skal de straffes økonomisk for det. Sånn kan vi ikke ha det i en velferdsstat som vår, derfor er det på tide at dagens arbeidslinje får gå av med pensjon.

• Forsvar streikeretten – se teksten

Retten til streik følger blant annet av arbeidstvistloven, tjenestetvistloven, EMK og ILO-konvensjoner. Flere norske arbeidsrettseksperter har lagt til grunn at streikeretten også nyter grunnlovsvern, da menneskerettighetene er innlemmet i Grunnloven, og ved at organisasjonsfriheten er hjemlet i Grunnloven § 101. I arbeidstvistloven § 3 står det at en fagforening kan iverksette streik. Dette forutsetter at det er fremsatt «krav om forhandlinger» om endringer i eller inngåelse av tariffavtale og at «motparten ikke møter til forhandlinger eller forhandlingene ikke fører til inngåelse av en ny eller revidert tariffavtale». I Norge streikes det ikke mye, og vi har gode regler og meklingsinstitusjon for å bistå. Vi ser dessverre en økende tendens til at streikeretten er blitt mindre reell, da mange streiker ender med tvungen lønnsnemnd og henvisninger til at liv og helse settes i fare. Vi er ikke tjent med at streikeretten uthules og hele fagbevegelsen slår ring om den.

• Styrk statsansatteloven og offentlig sektor – se teksten

Statsansatte har i dag et dårligere stillingsvern enn øvrige ansatte i privat og kommunal sektor. Fjerning av innstillingsråd med ansatterepresentanter og ankemulighet i saker om ansettelse har i tillegg ført til svekket medbestemmelse ved ansettelse i staten. Kommunal og statlig sektor har blitt sterkt svekket gjennom Solbergregjeringas ABE-kutt og et stramt statsbudsjett for 2023 har ført til ytterligere kutt og nedbemanninger i deler av statlig sektor. Det må være balanse mellom næringene og mellom privat og offentlig sektor. Styrk offentlig sektor etter 9 år med sulteforing!

• Skap jobber som kutter utslipp – ja til grønn industri – se teksten

Det haster mer enn noen gang å sette fart på grønn industrireising i Norge. Den norske satsinga må være både grønn og rød. Utsiktene til faste, trygge, sikre arbeidsplasser gir attraktive yrker å utdanne seg til og å være gode oppfinnere i. Industrien har historisk og i dag en avgjørende rolle for vår teknologiutvikling og velstand. I dag er norsk industri tungt dominert av en næring som skal omstilles. I en verden som må fase ut fossil energi, vil norsk næringsliv trenge grønne eksportindustrier for å kunne være konkurransedyktig og ha flere ben å stå på. Industriens rolle er også avgjørende for om vi lykkes med å kutte 55 prosent klimagassutslipp innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. Vi må ta sterkere grep for å løfte betydningen av fag- og yrkesopplæringen i det grønne skiftet: Uten nok håndverkere og operatører klarer vi ikke å realisere nok grønne jobber i tiden som kommer. Det trengs et krafttak når det gjelder: Elektrikere, bygningstekniske arbeidere, mekanikere og reparatører, støpere, sveisere, platemedarbeidere mv., operatører innen borefag, metallproduksjon, produksjon av kjemiske produkter, treforedling og trelast, mobile maskiner, montører mfl. Fagskolene spiller allerede en viktig rolle innen etter- og videreutdanning, særlig gjennom de mange bransjeprogrammene, industrifagskolen og batterifagskolen. Dette må løftes videre.

• Oslo trenger hele faste stillinger, tariffavtaler og fagopplæring – se teksten

I alle typer yrker i offentlig og privat sektorer ønsker vi attraktive arbeidsplasser der en kan arbeide trygt i fast stilling, ordna lovmessige og avtalefesta vilkår og god tilrettelegging. Vi vet at det gir bedre arbeidsmiljø og trivsel og økt produktivitet. Vi ser dessverre oftere et arbeidsliv der medbestemmelsen utfordres kraftig og maktbalansen i arbeidslivet går i arbeidsgivers favør. Mange opplever press på arbeidstid og reallønnsnedgang. En feilslått pensjonsreform bidrar til dårligere kår for mange som har brukt sine beste år på å drive velferd og holde hjulene i gang i et næringsliv som rammes av de samme krisene. Den norske arbeidslivsmodellen er verdt å kjempe for, men er stadig utfordret av arbeidsgivere som ikke forholder seg til lov- og avtaleverk, holder seg med importerte ledelsesformer, løsarbeid og manglende tillit til sine ansatte, både i privat og offentlig sektor. Fagbevegelsen vil ha politikere som tør stille krav til arbeidsgivere om ordna forhold og ikke minst ordne opp i eget hus.

• Bevar søndagen som felles fridag – se teksten

I en stadig mer hektisk hverdag for mange, er kampen for en arbeidstid å leve med dessverre stadig like viktig. Arbeidstidsordninger er stadig under press, være seg at flere skal jobbe stadig senere på døgnet, eller at flere skal måtte jobbe søndager.

• Nasjonal kontroll med krafta – politisk styrte strømpriser nå – se teksten

Alle er avhengig av kraft og strøm kan derfor ikke overlates til markedskreftene. Strømpriskrisen har gjort det vanskelig for mange husholdninger og bedrifter. Grunnleggende velferd skal ikke være et spekulasjonsobjekt i et marked. Kraft skal ikke eksporteres når det går ut over forsyningssikkerheten og forsvarlige strømpriser. Strømprisene i Norge må frikobles fra det europeiske strømprissystemet. Staten må styre utveksling av strøm og salg av overskuddskraft. Det må satses minst like mye på støtteordninger til energieffektiviseringstiltak i boliger, næringsliv og offentlig sektor, og lokal strømproduksjon som for eksempelvis solceller på bygninger.

• Bygg ikke-kommersielle leieboliger nå – se teksten

Boligpolitikk har vært en viktig sak for fagbevegelsen til alle tider. Dessverre har vi nå sett at virkningen av at en sluttet å ha politisk styring med boligspørsmåla har gitt oss en jungel der den sterkestes rett rår. Eierlinja kan fungere når en har nok penger til inngangsbillett, men den har for alle andre spilt fallitt og markedet løser ikke boligmangelen. Over en million mennesker leier nå bolig i Norge. Vi er nå i ferd med å få en lov som skal trygge deres rettigheter, men mange betaler altfor mye for en usikker tilværelse i andres eiendom. I vår by arbeider svært mange som ikke har råd til å hverken kjøpe eller leie bolig med de prisene vi nå har. Slik det lenge har vært vanlig i mange andre byer må vi ta grep og få i gang en ikke-kommersiell utleiesektor der en trygt kan leie bolig i offentlig regi og samtidig ha råd til å spise og leve. Vi ønsker et politisk flertall i byen vår som tør å utfordre markedstenkninga og ta politisk styring også med den viktige velferdssaken å bo.

• Fjern levealdersjustering – nei til heving av pensjonsalderen – se teksten

Mer enn ti år med pensjonsreform har økt forskjellene. De som må gå av før de fyller 67 år, taper tusenvis av kroner i pensjon hvert år resten av livet. Bare de færreste klarer å oppfylle reformens krav om å jobbe lenger enn før, levealdersjustering betyr lavere pensjon for de fleste av oss. De med de tyngste og lavest betalte jobbene taper mest.

Pensjonsutvalget (NOU 2022: 7) vil heve pensjonsalderen. De vil både heve den nedre grensa på 62 år og den endelige pensjonsalderen på 67 år. 1964-kullet skal bli de første som må jobbe litt lenger enn før, deretter skal det øke i takt med levealderen. Mange av LOs medlemmer har arbeid som sliter på helsa, og en høyere pensjonsalder vil bety at enda flere jobber helsa av seg eller ender som uføre.

Fagbevegelsen må ta ansvar for å sikre medlemmene en pensjon på to tredjedeler av lønna og om nødvendig forberede seg på tariffstreik for å få dette til. Pensjon fra første krone er bra, men det er ikke nok. Delvis uføretrygd og delvis AFP må kunne kombineres. Barnetillegg og bostøtte i uføretrygden må økes. Stortinget må si nei til å heve pensjonsalderen og nei til levealdersjustering av uføres alderspensjon.

• Kjerkol og Støre, nå MÅ dere høre, skrot sykehusplanene i Oslo NÅ – se teksten

Vi frykter at nedleggelsen av Ullevål sykehus og bygging av et mastodontsykehus på Gaustad vil føre til et enda mer oppsplittet og privatisert helsevesen. Vi varsler fortsatt kamp for å bevare og utvikle Ullevål sykehus der det er i dag og som har gode bygninger og plass til å videreutvikle tilbud i nye bygninger. Det er viktig å beholde sentrale tomter til samfunnsformål, og ikke frigi dem til boligspekulasjon. Vi vil at Aker sykehus utvikles som lokalsykehus for de fire bydelene i Groruddalen. Vi vil sikre at psykiatrien fortsetter på Gaustad, som er spesialisert på psykisk helsevern og rusbehandling.

• Russland ut av Ukraina nå – stopp krigen – se teksten

Fagbevegelsen er, og har alltid vært, en fredsbevegelse. I krig er det vanlige folk som bærer de tyngste byrdene. Krig er død, lemlestelse og massiv ødeleggelse.

LO i Oslo fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina som bryter med internasjonal folkerett. Vi krever at Russland respekterer Ukrainas rett til sjølstyre og må trekke sine tropper ut av Ukraina nå.

Alle kriger tar slutt og det er viktig at det internasjonale samfunnet legger til rette for at fredsforhandlinger kan gjennomføres så snart det blir mulig.

Vår solidaritet er med det ukrainske folk. Når det en gang blir fred må vi alle stille opp for gjenoppbyggingen av Ukraina.

• Stopp de ulovlige bosettingene og drap på palestinere – still Israel til ansvar – se teksten

Israel har fått den mest høyrevridde, konservative og religiøse regjeringen noensinne. Volden mot palestinerne eskalerer. Nå må den norske regjeringen vise handling: Fordøm Israels ulovlige bosettinger, drap på palestinerne og innføre sanksjoner.

Situasjonen for palestinerne er mer alvorlig enn på lenge. Hittil i år har over 90 palestinere mistet livet på Vestbredden (per 17. april). Volden mot palestinere har økt, og den nye, høyreekstreme regjeringen i Israel lover enda verre tider framover. De vil utvide de ulovlige bosettingene i okkuperte Palestina, samtidig som de systematisk kaster ut familier og river palestinske hjem.

2022 var det dødeligste året for palestinere på Vestbredden siden 2005. I desember stemte FNs generalforsamling fram en resolusjon som ber den Internasjonale FN-domstolen vurdere lovligheten av den israelske okkupasjonen, men Norge avstod fra å stemme. Norge kan ikke forholde seg passiv lenger. Det står om palestineres rett til å eksistere. Vi ber regjeringen om å fordømme Israels drap på palestinere.

• Kvinne, liv, frihet • Jin, Jîyan, Azadî • زن، زندگی، آزادی – se teksten

Kvinner har rett til å bestemme over sitt liv, sin egen kropp og bekledning. Det innebærer likeverdig deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Vi kan ikke akseptere at religion misbrukes til å undertrykke og kontrollere kvinner. LO i Oslo står sammen med våre søstre som kjemper for sine rettigheter i Iran, Afghanistan, Saudi-Arabia og resten av verden.

• Vask for egen dør – få renholderne tilbake til Oslo kommune – se teksten

Oslo kommune er landes største arbeidsgiver og stor på kjøp av tjenester. Nå har flertallet i Oslo tatt flere tjenester tilbake til kommunal drift – skolevaktmestere, sykehjem, renovasjon og mer. At flere tjenester og oppgaver gjøres av kommunen selv, i egenregi, er én viktig forutsetning for å kunne forbedre dem. De ansatte og tillitsvalgte må få medbestemmelse og tillit til å videreutvikle kommunens tilbud. Vi vil at også renholderne skal være ansatte i kommunen.

• Gi Fosen-samene landet sitt tilbake – riv vindturbinene – se teksten

Vindkraft er en av løsningene på klimakrisen, men vi kan ikke sette opp vindturbiner hvor som helst. I 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vindparkene på Fosen-halvøya krenker samenes urfolksrettigheter. Men vindturbinene står der fortsatt. Dette er rettigheter som Stortinget har tatt inn i norsk lov, staten kan ikke ignorere Fosen-dommen. Vi trenger det grønne skiftet, men ikke på bekostning av urfolks rettigheter.

Staten har trukket beina etter seg helt siden Fosen-dommen falt i Høyesterett, kanskje i håp om at hele saken skulle bli forbigått i stillhet i offentligheten. Nå prøver Olje- og energidepartementet å finne en løsning som lar vindturbinene stå, når rettsapparatet allerede har funnet tillatelsen ugyldig.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har fått i oppdrag å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, og skal overlevere sin rapport til Stortinget før sommeren. Samtidig som kommisjonen arbeider, ser vi et ekko av Alta-aksjonene fra over 40 år siden utspille seg i Oslo. Samene på Fosen må få landet sitt tilbake!

• Bekjemp barnefattigdom – styrk fritidstilbudene – se teksten

Vi lever i en by preget av økende ulikhet og ser køene vokse hos de som driver utdeling av mat og andre forbruksvarer. Flere av våre barn og unge vokser opp i lavinntektsfamilier. Mange barn og unge i Oslo kommer fra trangbodde hjem, hvor det er lite plass til å ha venner på besøk. De trenger møtesteder utenfor hjemmet.

Styrk lokale tilbud til barn og unge, særlig for de som ikke deltar i organisert aktivitet – ikke alle finner seg til rette i idrettslag eller korps. Fritidsklubber og lokale biblioteker er viktige arenaer – satser vi her, vil det bidra til å utjevne klasseforskjeller i hovedstad