LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

22. november:

Politisk pub om HR og amerikanisering av norsk arbeidsliv. Kl. 18:00 på Kulturhuset, Youngs gate 6.

24. november:

Teaterforestillingen 1984 - to pluss to er fem. Torshovteatret kl. 19:30. Påmeldingsfristen var 13. september.

27. november:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

28. november:

Internasjonalt forum: Hellas - en glemt krise. Blant annet med innledere fra gresk fagbevegelse. LO i Oslos møtelokale, Møllergata 24, kl. 17:00.

29. november:

Fakkelmarkering foran Stortinget kl. 18:00 i forbindelse med FNs solidaritetsdag for det palestinske folk.

Fortsatt borgerlig regjering må møtes av en mer offensiv fagbevegelse

Vedtatt på LO i Oslos representantskapsmøte 30. oktober 2017:

Stortingsvalget ga dessverre et borgerlig flertall. Oslos valgresultat ga heldigvis et rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet fikk et bedre resultat enn landsgjennomsnittet. Sosialistisk Venstreparti gikk klart fram i Oslo og Senterpartiet litt. Rødt kom inn på Stortinget for første gang. MDG gjorde også et bra valg og beholdt sitt mandat i Oslo.


LO i Oslo tar dette til inntekt for vår valgkampstrategi. Vi oppfordret til å aktivt velge side framfor kun å bruke stemmeretten. Vi krevde nytt flertall og ny politikk framfor kun å kreve ny regjering. Og vi oppfordret til å stemme på ett av fire partier framfor kun å støtte ett. Dette gjorde vi også ut fra positive erfaringer med Oslos nåværende byråd og bystyreflertall.


LO i Oslos hovedoppgave er å bekjempe en usosial høyrepolitikk. Utviklingen har gått i feil retning med skattelette til de rike, reversering av arbeidstakerrettigheter og svekking av velferdsordninger som ledighets- og uføretrygd. Landet sentraliseres og legges til rette for økt konkurranseutsetting og privatisering, samtidig som om at markedet alene får ansvaret for å redusere ledigheten og skaffe nye klimajobber.


Denne politikken har fått flertall med støtte fra Venstre og KrF. Det var derfor viktig at LOs leder under valgkampen avviste et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Venstre. Høyrepolitikken får støtte fra toneangivende arbeidsgivergiverorganisasjoner og deler av media. Et eksempel er at Virke i valgkampen advarte mot å rette opp forverringer av arbeidsmiljøloven. Et annet er NHO-direktørens utsagn om at bruk av ordet profitør kun passer på krigsprofitører, samt nok en gang å gjenta kravet om fjerning av formueskatten.


Valgresultatet var ikke et rop om mer høyrepolitikk. Likevel vil retningen være den samme, om enn med en svekket borgerlig regjering. Faglige rettigheter knyttet til faste ansettelser og regulert arbeidstid blir truet. Presset kan øke for mer søndagsåpne butikker. Pensjonsreform i offentlig sektor, AFP, jernbanereform, salg av arvesølv og usikkerhet rundt sykelønnsordningen er også saker der en borgerlig regjering og fagbevegelse fort kommer på kollisjonskurs.


Fagbevegelsens hovedutfordring framover er at en borgerlig regjering, aggressive arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere som i praksis ser på våre tariffavtaler og velferdsordninger som trusler mot konkurranseevnen. Konkurranseutsetting og privatisering, sosial dumping, bemanningsbransjen og EØS-avtalen brukes derfor for å undergrave lov- og avtaleverk. Fagbevegelsen begår en stor feil dersom man fortsatt fokuserer på at det kun er en borgerlig regjering som hindrer ordnede lønns- og arbeidsvilkår.


Arbeiderpartiet står seg best ved å samarbeide med venstresida. Fortsatt tilpasning til en nyliberal politikk vil bevege partiet til å gå inn for noe av det som Høyre og Frp prinsipielt er for. Egne standpunkter og viktige forskjeller mellom Arbeiderpartiet og de borgerlige må partiet klargjøre og synliggjøre. Et eksempel er valgkampens viktige skatteutspill der mange ikke fikk med seg at økt skatt kun skulle gjelde for inntekter over 600.000 kroner. Arbeiderpartiet har flere forslag som vil styrke fagbevegelsen. Likevel har partiet et uavklart forhold til forverringen av arbeidstids-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, pensjon og profitt i velferden, for å nevne noen. Den landsomfattende politiske streiken 28. januar 2015, for å forsvare arbeidsmiljøloven, aktiviserte titusener. Mobiliseringen bidro til et godt kommunevalg for de rødgrønne partiene. Senere valgte LO og øvrig fagbevegelse å innta en mer passiv holdning framfor å være politiske pådrivere. Sånn kan det ikke fortsette hvis målet er å vinne et politisk flertall for en annen politikk og få til en styrking av lov- og avtaleverk som bidrar til rekruttering og tariffavtaler.


Vi må forberede medlemmene på å stå imot politiske angrep fra en borgerlig regjering og arbeidsgivernes undergraving av tariffavtalene. Dette krever at vi offensivt fremmer våre løsninger både som politiske krav og i tariffoppgjør. Vi må bidra til politiske og faglige allianser samt aktivisere medlemmene for å vinne flertall for våre krav. LO i Oslo har dette som utgangspunkt i forberedelsene til kommunevalget i 2019 og vil aktivt arbeide for at et rødgrønt osloflertall blir gjenvalgt.