LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

23. august:

Politisk pub om velferd uten profitt. Kulturhuset, Youngs gate 6, kl. 18:00.

28. august:

Representantskapsmøte i LO i Oslo om stortingsvalget. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

2. september

Klimamarsj for et vendepunkt i klimapolitikken. Marsj fra Jernbanetorget kl. 13:00 til Stortinget.

20. september:

Politisk pub med oppsummering av stortingsvalget. Kulturhuset, Youngs gate 6, kl. 18:00.

2. oktober:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

30. oktober:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

27. november:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

Kort notat om «BAMA-linja»

Notat fra styremøtet 12. september 2016:

På styrekonferansen 17—19. august vedtok vi å styrebehandle strategiske punkter for LO i Oslos virksomhet. Uttrykket «BAMA-linje» betyr ikke noe annet enn at hver forbokstav indikerer hvert sitt strategiske punkt:


B= Bekjempe H/Frp- regjeringas angrep på faglige rettigheter og arbeide for både et nytt stortingsflertall og en ny politisk kurs
Regjeringa har fått det borgerlige flertallet med på å forverre arbeidsmiljøloven, forverret trygderettigheter, gjennomført privatiseringer og gitt skattelette til de rike. I tillegg godtas høyere arbeidsløshet og regjeringa har nedsatt arbeidstidsutvalget som bl.a. ytterligere vil forverre arbeidstidsordningene, samt ønsker å forverre tjenestemannsloven, Lista kan forlenges. Vi kritiserer regjeringa for politikken de fører, men tar til etterretning at de er valgt.


A= Avvise «NHO-linja» som undergraver landsomfattende tariffavtaler
Forslag om utredning av lovbestemt minstelønn, krav om å fravike tariffavtalebestemmelser lokalt, støtte til forverring av faglige rettigheter, imot viktig tiltak (ikke alle) mot sosial dumping, mer aktivt streikebryteri m.m. er eksemplet på nevnte linje. Ikke alle arbeidsgivere står for dette, men så langt har «NHO-linja» vunnet på bakken. Denne arbeidsgiverstrategien undergraver landsomfattende tariffavtaler. Sistnevnte er vårt nasjonale kompromiss med arbeidsgiverne og samtidig avgjørende for vår styrke. Færre fagorganiserte, manglende organisasjonsbygging og gjennomslag for «NHO-linja» betyr i praksis farvel til den norske modellen.


M= Motvirke høyredreining i Arbeiderpartiet og øvrig arbeiderbevegelse.
Vi er avhengig av et politisk flertall for å vinne fram med våre krav. Arbeiderpartiet er det største partiet og det er viktig for oss at partiet går for «sosialdemokratiske» og ikke «nyliberale» forslag. I EU-land ser vi at, krise, innstrammingspolitikk, velferdskutt og angrep på faglige rettigheter både har endret maktforholdet mellom arbeid og kapital og ført til en kraftig politisk høyredreining som også omfatter sosialdemokratiene. Sistnevnte mister både medlemmer og valgoppslutning. Også norsk høyreside, arbeidsgiverorganisasjoner m.m. føler seg sterke nok til å ta omkamp på viktige lovforslag Arbeiderpartiet og øvrige rødgrønne partier har gjennomført. Et eksempel er Arbeidsmiljøloven der denne er forverret av borgerlige regjeringer to ganger på 2000-tallet. En aggressiv høyrepolitikk, tiltagende krisetrekk i norsk økonomi og en passiv fagbevegelse vil flytte politikken til høyre også i Norge. Det er av strategisk interesse å hindre dette. Den store testen er kravet om reversering av forverringene i Arbeidsmiljøloven.


A= Aktivisere fagbevegelsen
Ingen i fagbevegelsen ønsker passivitet, men det er altfor mange som aksepterer at det er sånn. Nå gjelder det å gjenoppdage seg sjøl. Vi klarer ikke å bekjempe H/Frp-regjeringa, avvise «NHO-linja» og motvirke en generell høyredreining med passivitet.
Det er nødvendig med orden i eget hus som regelmessige avholdelse av styremøter, utarbeidelse av årsberetning, kunne legge fram godkjent og revidert regnskap m.m., men det er ikke nok.
Vi trenger økt trøkk for organisering, organisasjonsbygging, tariffkamp og politisk kamp.
Slagordmessig kan det oppsummeres med at fagbevegelsen må erstatte styring, administrering og kontroll, med organisering, skolering, aktivisering og ledelse.
Eksempler på det siste er kampen mot EUs vikarbyrådirektiv og den politiske streiken mot forverring av arbeidsmiljøloven 28. januar 2015. Selv om vi i første omgang tapte begge sakene, er det ingen tvil om at slike mobiliseringer endrer politiske partiers holdninger og standpunkter. I tillegg bidro kampen mot forverring av arbeidsmiljøloven til framgang for våre politiske venner ved kommunevalget høsten 2015.


Overskriftene i kursiv er LO i Oslos strategipunkter.