LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

23. august:

Politisk pub om velferd uten profitt. Kulturhuset, Youngs gate 6, kl. 18:00.

28. august:

Representantskapsmøte i LO i Oslo om stortingsvalget. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

2. september

Klimamarsj for et vendepunkt i klimapolitikken. Marsj fra Jernbanetorget kl. 13:00 til Stortinget.

20. september:

Politisk pub med oppsummering av stortingsvalget. Kulturhuset, Youngs gate 6, kl. 18:00.

2. oktober:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

30. oktober:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

27. november:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

Ja til demokrati og faglige rettigheter – Stopp TTIP og TISA

Uttalelse vedtatt på LO i Oslos årsmøte 14. mars 2016:

En ny generasjon handels- og investeringsavtaler framforhandles. Forkjemperne lover gull og grønne skoger, men lite blir sagt om prisen samfunnet skal betale. Få nevner at avtalene truer grunnleggende arbeiderrettigheter, demokrati, forbrukerrettigheter og miljø. To av disse avtalene er TTIP og TISA.


TTIP fremforhandles mellom EU og USA, mens TISA fremforhandles mellom Norge, EU, USA og 20 andre land. Både TTIP og TISA har fjerning av handelshindringer som formål. I TTIP skjer dette gjennom harmonisering av standarder og regelverk for varer, tjenester og investeringer. I TISA skjer dette gjennom å åpne markedene for handel med tjenester på tvers av landegrensene og garantere likebehandling av nasjonale og utenlandske selskaper. TISA åpner også opp for investeringer og arbeidsmigrasjon innenfor tjenestesektoren.


TTIP vil få konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen eller ved at regjeringen velger å fremforhandle en selvstendig avtale med USA. Standardene i EU, Norge og USA er svært forskjellige på flere områder, blant annet faglige rettigheter. USA har bare anerkjent to av ILOs åtte kjernekonvensjoner. I en analyse gjennomført på oppdrag for EU-kommisjonen er arbeidsmiljølover en av mange handelshindringer som blir vurdert. Sett i sammenheng med angrepet på arbeidere og arbeidsmiljøstandarder i møte med den økonomiske krisa er dette faretruende signaler. Resultatet kan bli et kappløp mot bunnen.


Begge disse forhandlingene foregår bak lukkede dører uten at folkevalgte, fagforbund og sosiale bevegelser får nødvendig informasjon. I TISA-forhandlingene fremstår den norske regjeringen som mer lukket enn EU og bidrar til å undergrave en nødvendig demokratisk debatt. Store multinasjonale selskaper har betydelig mer innsikt og blir også lovet en plass ved bordet i fremtiden. Uten åpenhet kan vi ikke la oss betrygge av lovnader om at disse avtalene ikke vil påvirke helse, miljø og faglige rettigheter. En stor fare for Norge er at vannkrafta blir åpnet for multinasjonale selskaper.


I TTIP og TISA legges det opp til at bedriftene skal sitte ved bordet når myndighetene utformer nye reguleringer. I TISA er dette nedfelt i et kapittel om åpenhet (transparens), mens det i TTIP skal etableres et eget reguleringsråd. Nye standarder og reguleringer som påvirker handel skal gjennomgå en nødvendighetstest for å avgjøre om det finnes andre tiltak som er mindre handelshindrende. Dette kan forsinke og i verste fall forhindre nødvendige regelverk innenfor helse, miljø, arbeidsmiljø og sikkerhet.


Dersom en regulering kommer til tross for selskapenes protester vil de i TTIP kunne etterprøves i en privat investor-stat-tvisteløsningsdomstol (ISDS). Her kan stater dømmes til å betale milliarder av kroner i erstatning til selskaper for nye lover og regler som begrenser selskapets fremtidige profitt. Miljøtiltak, økte minstelønninger og reversering av privatisering er eksempler på tiltak som til nå har blitt etterprøvd i slike domstoler. Tvisteløsningen i TISA er til nå ukjent.


Disse avtalene flytter ytterlige makt fra arbeidere til internasjonal storkapital. Det er heller ingen garanti for at arbeidere får ta del i en eventuell gevinst. Erfaringene fra NAFTA, en handelsavtale mellom Mexico, USA og Canada fra 1994, tyder på det stikk motsatte.


Årsmøte i LO i Oslo krever at LO arbeider aktivt mot TTIP og TISA. Handelsavtaler som aktivt og ensidig fremmer storkapital og flernasjonale selskapers interesser truer demokrati og faglige rettigheter.