Arbeidsinnvandring, fagorganisering og krav i en ekstrem kapitalisme

Sosial dumping brer seg til stadig flere bransjer, selv om fagbevegelsen slåss mot denne urettferdigheten og viktige tiltak er innført av den rødgrønne regjeringa. Vårt mål i denne kampen er at ingen skal jobbe under tariffavtalene lønnssatser (minstelønn), være uten fast og kontrollerbar arbeidstid, være ulovlig midlertidig ansatt eller leve under uverdige boforhold.

LO i Oslo ønsker arbeidsinnvandrere velkommen som medlemmer i våre fagforeninger. Vi er en fagbevegelse for alle som jobber i Norge. Flere fagforeninger gjør allerede en god innsats for organisering og oppfølging av arbeidsinnvandrere. Uansett må fagbevegelsen øke innsatsen kraftig for fagorganisering, organisasjonsbygging og inngåelse av tariffavtaler.

Vi er for at allmenngjøring av tariffavtaler innføres når en av partene krever det uten dagens rigide regler og krav til dokumentasjon fra fagbevegelsen om at det foregår sosial dumping. Dokumentasjonskravet blir systematisk brukt av NHO for å torpedere allmenngjøring og er en kraftig undergraving av våre landsomfattende tariffavtaler. NHO og Virke har tatt til orde for en lovbestemt minstelønn. Det vil bety lavere lønninger, undergraving av tariffavtalene og farvel til den norske modellen. Et alternativ til dette er å innføre en ordning med allmenngjøring av lønnssatsene i tariffavtalene dersom en av partene krever det.

Ansatte i bemanningsbransjen har som regel ikke oppsigelsesvern, ingen lønn i oppsigelsestida, får normalt ikke betalt mellom oppdrag og for overtid og ingen helligdagsgodtgjørelse. Vi støtter krav om faste ansettelser i bemanningsbransjen ved at ansatte sikres lønn mellom oppdrag. Tidligere var inn- og utleie av arbeidskraft forbudt, men et eget partssammensatt utvalg ga dispensasjoner i enkelttilfelle. Stoltenberg-regjeringen opphevet dette forbudet i 2000. Vi støtter vedtaket fra EL & IT Forbundets landsmøte om å reversere dette frisleppet. Ett tiltak er å fjerne avtaleadgangen for bruk av leiefirma (Arbeidsmiljøloven § 14-12,2).

Arbeidsinnvandrere bidrar til det norske fellesskapet med kunnskap og verdiskaping og skal følgelig ha krav på velferdsordninger som sykelønn, ledighetstrygd, barnetrygd og pensjonsrettigheter.

Vi er for likebehandling. Vi er uenig i den politiske høyresidas angrep på trygdeordninger og tiltak som fratar arbeidsinnvandrere rettigheter. Uttalelser fra Frp-leder Siv Jensen om at eksport av trygd er en trussel mot den norske velferdsstaten, (Frp-landsmøtet i 2012) har ikke hold i virkeligheten. Av kontantytelser som ble utbetalt i 2012 gikk 1,8% av beløpet til mottakere som bodde i utlandet. Halvparten av disse var alderspensjonister bosatt utenlands. 11 millioner gikk til barnetrygd og 680 barn i utlandet fikk kontantstøtte. (Velferdsforsker Aksel Hatland i Klassekampen, 17. juni 2015.)

Vi er for kraftige tiltak mot svart arbeid, uavhengig av nasjonalitet. Dette samme gjelder annen arbeidslivskriminalitet og trygdemisbruk. Visa offentliggjorde en rapport i 2013 som anslo skatte- og avgiftsunndragelser, smugling og narkotikaomsetning mm. til 14 % av Norges totale økonomi.

Kommune-Norge og staten må ta et større ansvar i denne kampen, bl.a. ved krav til leverandører om at de skal ha egne ansatte, innføring og effektiv bruk av solidaransvar, krav til lærlinger for å få oppdrag, redusert bruk av underentreprenører og innleide, samt at de skal prioritere virksomheter med landsomfattende tariffavtaler.

Arbeidsinnvandring skyldes i hovedsak massearbeidsløshet og nød i Europa. I tillegg medfører krigen i Syria og kriger andre steder i verden et stigende antall flyktninger som kommer til Europa. Asylsøkere, flyktninger og papirløse må sikres midlertidig arbeidstillatelse og ordnende arbeidsforhold.

Et system med fri flyt av arbeidskraft mellom land med en uregulert kapitalisme, der timeprisen på arbeidskraft svinger mellom 50 og 500 kroner timen, åpner opp for sosial dumping og undergraving av tariffavtaler.

Sosial dumping øker kraftig når EU gjennomfører en innstrammingspolitikk som skaper millioner av arbeidsløse. EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) nekter Hellas og andre EU-land å gjennomføre en «sosialdemokratisk» motkonjunkturpolitikk for å stimulere etterspørsel og skape nye arbeidsplasser. Enkelte regjeringer i EU ser seg tjent med eksport av arbeidskraft. De ønsker gjerne EU-direktiv som fremmer dette og motsetter seg EU-tiltak mot sosial dumping. Ett eksempel er at polske myndigheter vil omgjøre allmenngjøring av Bussbransjeavtalen.

Ekstrem kapitalisme svekker faglige rettigheter, medfører varig høy arbeidsløshet og reduserer velferdsordninger. Denne utviklingen rammer også norsk fagbevegelse. Vårt svar er fortsatt organisering, kamp for faglige rettigheter, kamp mot arbeidslivskriminalitet og støtte til partier, fagbevegelse og andre som vil ha et brudd med EUs innstrammingspolitikk. Fagbevegelsen i Norge er best tjent med handelsavtaleordninger med EU framfor dagens EØS-avtale.

LO i Oslo vil arbeide for et annet stortingsflertall og en ny regjering i 2017 som blant annet iverksetter tiltak både i privat og offentlig sektor for å få arbeidsløsheten drastisk ned, som innfører nye tiltak mot sosial dumping, reverserer det borgerlige flertallets svekkelser av trygderettigheter, arbeidsmiljølov og eventuelt tjenestemannsloven.