LO i Oslos logo.

Telefon: 22 96 01 00 - E-post: post@lo-oslo.no

LO i Oslo er LOs lokale avdeling og bistår LO-medlemmer og fagforeninger i Oslo. 115 fagforeninger med 105.000 medlemmer er tilknyttet LO i Oslo.



Aktivitetskalender

23. august:

Politisk pub om velferd uten profitt. Kulturhuset, Youngs gate 6, kl. 18:00.

28. august:

Representantskapsmøte i LO i Oslo om stortingsvalget. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

2. september

Klimamarsj for et vendepunkt i klimapolitikken. Marsj fra Jernbanetorget kl. 13:00 til Stortinget.

20. september:

Politisk pub med oppsummering av stortingsvalget. Kulturhuset, Youngs gate 6, kl. 18:00.

2. oktober:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

30. oktober:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

27. november:

Representantskapsmøte i LO i Oslo. Anker Hotel, Storgata 55, kl. 17:00.

Vi har råd til velferden i framtida!

Uttalelse vedtatt på LO i Oslos representantskapsmøte 26. januar 2015:

Den rødgrønne regjeringen la fram perspektivmeldingen før den gikk av. Her hevdes det at vi ikke har råd til velferden i framtiden med mindre arbeidstida utvides. LO i Oslo er uenig i dette premisset som normalt kommer fra høyresiden.

Men, dagens uregulerte kapitalisme er ikke bærekraftig. Det er ikke drøftet i den nevnte meldingen. Dermed analyseres heller ikke hvilke utfordringer EØS avtalen og EUs krisepolitikk med velferdskutt, massearbeidsløshet og angrep på faglige rettigheter har for vår framtidige velferd.

FAFO har nylig framlagt en framtidsrapport (Normod 2030) som i sitt innhold slår fast at den norske modellen ikke overlever hvis utviklingen fortsetter som nå. Dette bekrefter H/Frp-regjeringen ved å forverre permitteringsloven, lønnsgarantiordningen og arbeidsmiljøloven, foreta trygdekutt, avvikle statlig eierskap og gi skattelette med mest til de rikeste.


Velferdsstaten er under sterkt press, til tross for at den har vist seg å fungere godt. Norge er et av landene i verden med høyest sysselsetting, inkludert de eldre, selv om det er færre sysselsatte enn før finanskrisen, og det foregår en fortrengningen av norsk arbeidskraft grunnet sosial dumping. Og ikke minst, Norge er et av de landene der det å bli syk eller ufør ikke nødvendigvis fører til fattigdom.


Alle mennesker er avhengige av et fellesskap som sikrer grunnleggende behov for utdanning, arbeid og helsetjenester. Økte ulikheter gir et dårligere samfunn for de fleste, velferden må sikre trygghet og anstendighet til det store flertallet. For å sørge for rettferdig fordeling og et godt tilbud til alle, må velferden løses i offentlig regi.


Klasseforskjellene øker i Norge. Vi har ikke råd til å finansiere luksusforbruket og vekstkravene til de rikeste 5 % på bekostning av de 95 %. Naturen har begrenset tåleevne og vi har heller ikke råd til en kraftig økning i det samlede private forbruket fram mot 2050. Norge har allerede en svært høy produktivitet som sikres gjennom et godt organisert arbeidsliv. Forskere tilknyttet Statistisk sentralbyrå (SSB) regner med at produktiviteten vil fortsette å øke, og hevder at sekstimersdagen er realistisk. Fagbevegelsen må gå inn for at en del av produktivitetsveksten skal tas ut i kortere arbeidstid i tariffoppgjørene framover og uten at kampen for likelønn og økt lønn til de lavlønte skal svekkes.


Norge har en enorm svart økonomi sett i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP). I en Visa-rapport fra mai 2013 ble det anslått at den utgjorde 14 % av den totale økonomien, ca. 420 milliarder kroner. Man får mye velferd for 420 milliarder, et beløp som er høyere enn det perspektivmeldingen mener framtidig velferd vil mangle. Sosial dumping er en trussel mot et trygt arbeidsliv, framtidig velferd og rammer de svakeste på arbeidsmarkedet. Svaret vårt er et organisert arbeidsliv med faste ansettelser og en langvarig offensiv mot svart økonomi.


Samfunnsøkonomien fram mot 2050 vil ha nok ressurser til å sikre fellesskapelige velferdsrettigheter, men det krever et politisk flertall som systematisk vil arbeide for det. Det krever samtidig en omlegging fra dagens skattesystem som gir store skattelettelser til de rikeste og til et system med en sosial profil, der også finanskapital skattlegges hardere og forbruket styres.


Det krever stans i salg, privatisering og konkurranseutsetting av offentlige virksomheter og tjenester. Fellesskapet skal eie og ha inntekt av fellesskapets verdier og naturressurser, samtidig som dette benyttes til en systematisk satsing på fornybar energi, en klimavennlig reindustrialisering og storsatsing på kollektivtrafikk.