Ja til faglige rettigheter og demokrati! Nei til TTIP!

EU og USA forhandler om en ny frihandelsavtale kalt TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Avtalen ser ut til å true faglige rettigheter, forbrukerne og miljøet. Forhandlingene har til nå foregått uten innsyn fra sivilsamfunnet. Det er kun banker og store konsern som får komme med innspill i begynnelsen av prosessen, og som har løpende dialog med forhandlerne. Etter sterkt press har det kommet på plass et organ som skal gi mer informasjon til sivilsamfunnet.

Om TTIP blir en realitet vil den sannsynligvis påvirke Norge gjennom EØS-avtalen, eller indirekte ved at avtalen vil diktere hvordan handel mellom EU og USA skal fungere. Det kan føre til at Norge enten kan bli en del av avtalen, eller må forhandle en egen avtale med så å si identisk innhold.

LO i Oslo vil peke på tre elementer som bekymrer i det som har kommet fram om avtalen.

For det første vil avtalen true demokratiet gjennom at et produkt eller en tjeneste som er godkjent hos en av partene automatisk vil være godkjent hos den andre. Det vil legge sterke begrensninger på hva nasjonale myndigheter kan regulere når det gjelder arbeidsmiljø/ miljøstandarder og forbrukerrettigheter. I tillegg legges det opp til at det skal være en egen privat tvisteordning, en såkalt investor-stat tvisteløsning (ISDS), som skal dømme, hvis det er uenighet mellom selskaper som har investert i et land og vertslandets myndigheter. Forhandlingene i denne private ordningen vil være hemmelige, og dommerne vil ikke opptre som en del av noe rettsvesen. Det er heller ikke mulig å anke avgjørelsene. Vi veit fra andre avtaler som har denne mekanismen at stater har blitt idømt astronomiske summer når de har gjort lovendringer som har rammet investorers framtidige inntekter. Det er allerede påvist at slike ordninger gjør nasjonale regjeringer redde for å gjøre nødvendige demokratisk funderte vedtak. Videre, fastsetter avtalen at EU og USA skal konsultere hverandre før nytt lovverk innføres, fordi det skal være færrest mulig ulike lover. En slik harmonisering kan gjøre det uhyrlig vanskelig å innføre nødvendige regler gjennom folkelig press eller skifte av regjering.

For det andre er LO i Oslo bekymra for de faglige rettighetene i Europa. Selv om vi har sett en svekking av disse i EU de siste årene, er det verre i USA. Hovedpoenget med TTIP-avtalen er å harmonisere regler. All erfaring tilsier at det da ikke er "det beste fra to verdener" som blir resultatet, men et minste felles multiplum. Når vi veit hvilke hindre amerikansk lovgivning blant annet legger på å opprette tariffavtaler, kan vi se for oss hvilke tilbakeslag en implementering av TTIP kan gi for arbeidsfolk. Det er også et tankekors at arbeiderrettigheter konsekvent omtales som handelshindre i dokumentene.

Det tredje området LO i Oslo ser på som bekymringsverdig er harmoniseringa av miljøstandarder og forbrukerbeskyttelse. USA og EU ser ulikt på håndtering av miljøspørsmål. I USA er det den såkalte” vitenskapelige metode” som ligger til grunn. Det vil si at man må bevise at noe er farlig eller miljøbelastende før det kan settes inn reguleringer. I EU er det i større grad "føre var"-prinsippet som skal gjelde. Når man skal harmonisere reglene, og det er kapitalen som sitter i førersetet, er det grunn til bekymring for resultatet. Blant annet kan dette føre til bruk av genmodifisert mat uten at landene kan stoppe det.

LO i Oslo støtter den delen av fagbevegelsen og sosiale bevegelser i Europa som ønsker å stanse denne avtalen. LO i Oslo krever at LO aktiviserer seg i kampen mot TTIP og oppfordrer forbundene til å gjøre det samme. Fagbevegelsen, i samarbeid med andre organisasjoner i Norge og Europa, kan slå tilbake trusselen avtaler som TTIP representerer for arbeidsfolk, miljø og forbrukerne.