Klimakampen – en kamp om samfunnsmakt

Klimaforskere slår alarm om at den globale oppvarmingen kan gi katastrofale konsekvenser. Hovedårsaken er bruken av fossilt brennstoff. For Norges vedkommende betyr det at vi må begrense offshorenæringen, redusere utvinningstempoet for olje og gass, samt å la oljeressurser bli liggende. Alt dette må skje uten arbeidsløshet og plikter og rettigheter må fordeles solidarisk.

Våre barn vil arve en miljøkatastrofe om markedsøkonomien fritt skal få ture fram. Samtidig har vi en økonomisk og politisk krise som har gitt oss 26 millioner arbeidsløse bare i Europa. Den globale krisen viser at dagens kapitalisme ikke er løsningen. Krig er den verste forurenser og fredsarbeid må derfor gå hånd i hånd med klimaengasjement. Det haster med å finne alternative løsninger og gjenreise visjonen om et samfunnssystem med utvidet demokrati, større likhet og mer solidaritet.

Vi trenger grep som reduserer utslipp via nødvendig omstilling. Dersom dette ikke skjer vil det skapes klimajobber i mange andre land utenom Norge og vi blir hengende etter i prosessen med å skape en framtidsrettet industri. Aktiviteter som skader klimaet må nedbygges, mens fornybar energi, energisparing og miljømessig bærekraftig aktiviteter må bygges ut. Dette må skje planmessig og krever sterkere økonomisk styring.

LOs tariffpolitikk må sikre fortsatt økonomisk omfordeling. Produktivitetsveksten må tas ut gjennom et løft for de lavlønte, sikring av likelønn og fjerning av andre viktige ulikheter, samt ved sosiale velferdsreformer som for eksempel redusert arbeidstid.

Den norske klimapolitikken er ikke bærekraftig. Den går ut på kjøp av miljøkvoter som gir anledning til utslipp her hjemme, treplanting og bevaring av regnskog, også i hovedsak i utviklingsland, samt fangst og deponering av CO₂ i bakken. Den norske stat har i følge media tjent to milliarder kroner på klimamarkedet uten at norske utslipp har gått ned.

LO i Oslo er ikke fornøyd med de rødgrønnes klimapolitikk. En borgerlig regjering med redusert offentlig sektor, økt konkurranseutsetting og privatisering vil forsterke markedsøkonomien. Det vil være å gå fra vondt til verre.

Vi trenger en systematisk forskyvning av investeringer fra fossile energikilder til fornybare, og en miljøvennlig reindustrialisering basert på fornybar energi. Et virkemiddel kan være nye avskrivningsregler som styrker økologisk bærekraftige investeringer. Å flytte norsk industri til utlandet fører ofte til økte globale utslipp av klimagasser. Norsk vannkraft blir erstattet med fossil energi, noe som blant annet skjer hvis aluminiumproduksjon flyttes fra Norge til Midtøsten. Vi trenger en massiv styrking av kollektivtrafikken, en areal- og byplanlegging med miljøvennlige bygg og redusert mobilitetsbehov. Vi trenger en styrking av forskning og utvikling, innovasjon og kompetanseutvikling. Organiserte fagarbeidere er gode oppfinnere.

LO i Oslo vil spesielt støtte konkrete krav for styrking av kollektivtrafikk, særlig i østlandsregionen der befolkningsgrunnlaget er størst. Videre må det legges til rette for å flytte godtrafikk fra vei til bane og sjø.

Vi støtter en kraftig jernbanesatsing og utvidelse av t-banenettet i Oslo. En slik satsing er uforenlig med anbud og privatisering slik vi også ser det i EUs foreslåtte Jernbanepakke 4. Der sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen ikke er mulig, må det opprettes varige vernede petroleumsfrie soner. Prøveboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må avvises, også på grunn av fiskeressursene i området.

Vi vil ha et sterkere statlig engasjement i å utvikle klimaarbeidsplasser med spesiell vekt på fornybar energi. LO i Oslo deltar derfor i aksjonen ”Klimavalg 2013”.

LOs nye handlingsprogram må gå inn for samme mål og løsninger som fellesuttalelsen mellom Fagforbundet, EL og IT Forbundet, NTL og LO i Oslo.

Fagbevegelsens resultater er oppnådd med organisering, tariffavtaler og politisk kamp – ikke toppmøter. Fagbevegelsens kamp for en bærekraftig utvikling må skje på en liknende måte, i tillegg til å skape folkelige allianser og samarbeid mellom fag- og miljøbevegelsen.