Tariffoppgjøret 2012: Lønn og faglige rettigheter

Norske lønninger er ikke årsak til EUs krise. Det er ikke faglig solidaritet å la vanlige folk betale regninga. Tariffoppgjør dreier seg om rettferdig fordeling av verdiskapningen, kompensasjon for prisøkning, ekstra lønnskrav for de lavlønte og fortsatt kamp for likelønn. De ansattes andel av verdiskapningen i Norge har de siste årene vært synkende.

LO i Oslo støtter krav om at årets oppgjør må gi økt kjøpekraft for dem med lave og middels inntekter. Det generelle tillegget må være et kronetillegg og ikke gis prosentvis. Sentrale tillegg skal ikke kunne forhandles bort lokalt.

Det må gis et ekstra lavlønnstillegg med en innretning som sikrer de lavlønte uavhengig av bransjegjennomsnitt. For å motvirke økte lønnsforskjeller og sikre ei lønn å leve av må tariffavtalenes minstelønnssatser heves.

Regjeringen må bidra med en likelønnspott i offentlig sektor der partene forhandler om fordelingen. Utdanning må kompenseres både i privat og offentlig sektor.

LO i Oslo mener at denne innretningen på tariffoppgjøret bidrar til å styrke innenlands etterspørsel.

Vi kan konstatere at det nok en gang ikke mangler moralske oppfordringer om at ledere må vise måtehold angående egne lønninger og bonuser. Det kan også nok en gang konstateres at ord ikke blir til handling. For å redusere forskjellsutviklingen mellom vanlige lønninger og lederlønninger oppfordrer LO i Oslo regjeringen til å øke arbeidsgiveravgiften på høye lønninger (over 16 G) og øke skatten på kapitalinntekter ved å innføre progressiv formueskatt og økt skatt på aksjeutbytte.

Vi opplever at relativt færre er fast ansatt på heltid og med ordnede lønns‐ og arbeidsvilkår. Dette skyldes omorganisering av arbeidslivet med konkurranseusetting, privatisering, økt stress, midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft.

LO i Oslo støtter krav om at vikarer og innleid arbeidskraft må sikres like vilkår, ved at det i årets tariffoppgjør reises krav om at disse omfattes av avtalenes omfangsbestemmelser.

Det er uakseptabelt å svekke lov‐ og avtaleverk, spesielt som følge av EU‐direktiv. LO i Oslo støtter krav om veto mot EUs vikarbyrådirektiv. Arbeiderpartiets stortingsgruppe kan ved å endre holdning til vikarbyrådirektivet bidra til opprettholdelse av faste ansettelser og motvirke NHOs motstand mot styrking av tariffavtalenes omfangsbestemmelser. Kampen for like rettigheter mellom faste ansatte og innleide må tas uansett.

Den rødgrønne regjeringen må i tariffåret innføre økte faglige rettigheter samt tiltak for å sikre sysselsetting for å motvirke virkningene av EU‐krisa.

Offentlig forbruk må øke minst like mye som det private forbruket. Grunnbemanningen spesielt i helse- og omsorgssektoren må økes slik at ansatte i offentlig sektor lettere kan jobbe heltid. Stortingsbehandlingen av arbeidslivsmeldinga må innfri kravet om en lovfestet rett til heltid for dem som ønsker det.

LO i Oslo støtter tiltak mot sosial dumping som brer seg til stadig flere bransjer. Dette inkluderer også de framlagte forslag til likebehandling i Arbeidsmiljøloven. Vi krever nye tiltak ut over de som allerede er lansert: Enklere allmenngjøring der dokumentasjonskravet fjernes uten at dette må være en del av selve tarifforhandlingene.

Fagforeninger må få søksmålsrett ved ulovlig innleie og midlertidige ansettelser, samt at ansatte i leiefirma sikres fast ansettelse med garantilønn mellom oppdragene.

LO i Oslo støtter krav om at årets tariffoppgjør gjennomføres forbundsvist med overenskomstvise uravstemninger og der tariffperioden er toårig. Lønn og faglige rettigheter må forsvares ved årets tariffoppgjør, om nødvendig med streik.